Gravid med nr 2

[Anonym bruker]

sist gang var eg 29/30 år under sist svangerskap. No er eg 35 og på vei med nr 2 i veke 8. Og det frister heller ikkje å gå gjennom fleire svangerskap etter dette nei. Er mykje meir dårlegare enn kva eg var sist gang. No er eg kvalm heile dagene. Kan nesten ikkje gjere noko, og så har eg ei jente på 4,5 år som eg har vert aleine om heile tida meir eller mindre. Og det tar på kreftene.

 

Så nei, ikkje fleire graviditeter her nei. Og det frister og å sterilisere seg etter denne fødselen og. Har jo alltid ville blitt gravid igjen, men denne gangen veit eg ikkje om eg vil ha fleire. Ein nærmer seg jo 40 år og.

[Anonym bruker]

Hvis alt er så ille, hvorfor gjør du det da?

 

Tenk på alle de som mer enn gjerne hadde tatt disse plagene, bare de hadde blitt gravide.

[Anonym bruker]

Det kan jo hende at "arbeidsuhell" skje, og abort er jo ikkje aktuelt uansett. og sjølvsagt er barnet velkomen. Ville jo ha fleire barn, men eg veit jo ikkje om eg vil ha fleire enn med dei 2 eg kjem til å få til slutt. Begynne å starte på nr 3 foreks når ein da nærmar seg 37-38 år.

 

Ein blir eldre med åra som kjem, og eg veit jo sjølv at det å få barn når ein er meir 40 enn 35 år er noko eg ikkje vil. Derfor tanken på å sterilisering etter dette svangerskapet. Ein skal ha overskudd til dei barna ein har i frå før og.

 

Kvifor putte i seg p-piller viss ein da ikkje ønsker seg fleire barn når ein har fått 2?

 

Det gjekk 2 år eg kom meg ovanpå etter sist svangerskap som var eit keisersnitt og ein var aleine oppi det heile. Eg er jo ikkje aleine no.

Det ideelle når ein har tatt keisersnitt er faktisk å vente i 5 år før ein får neste barn. Slik var det når mor mi fødte barn (da 4 med keisersnitt). og skulle vente 5 år til neste barn ville eg jo vere 40 år. Og da syns eg grensa har gått for min del til å få fleire barn.

 

Og eg trur du anonym misforstod litt når du la inn kommentaren din. Men, graviditetshormoner kan ein jo aldri styre....

[mamma tiL 1stor+2små]

Har flere familiemedlemmer som har hatt 3 keisersnittt(de anbefaler ikke å bli gravid ettet tre keisersnitt) og ingen av dem har fått høre at de må vente 5 år med å få neste mann. De har bare to år mellom sine,vel hun ene har tre.

 

Jeg er selv 38 blir 39 når jeg får den lille,jeg er langt fra sikker på at jeg ikke ønsker å få flere barn. Kanskje jeg prøver igjen når den lille er to år,vet ikke enda,klarer ikke å bestemme meg. Føler meg absolutt ikke gammel,har godt med overskudd til å ta meg av den lille gutten min og regner med at det går godt når jeg får den lille også. Nå har jo jeg også en mann som tar seg veldig godt av ungen,så det hjelper jo på.

 

Enhver må jo bestemme hva som er best for en selv,ønsker enn seg ikke flere barn og kanskje ser på barn som en byrde så er det opp til dem,men jeg føler vel at du rakker litt ned på oss som får barn når vi er nærmere 40 og i alle fall på de som er over 40 noe jeg synes er helt feil. Føler enn at det er rett å få barn når en over 40,forstår jeg ikke hvorfor noen skal henge seg opp i det. Naturen setter sin egen grense den, i alle fall for oss kvinner.

 

For meg er barn selve livet,de som gir livet mening og kunne tenke meg mange,men de skal følges opp,ha plass til dem osv,så vi må vudere nøye før vi evt prøver på en til.

 

 

[Anonym bruker]

Du misforstår litt. For det første så skriver eg at løpet er kjørt for min del når eg er 40. Alle andre kvinner må jo få velge å få barn akkurat når dei vil. Ein må kunne få sette sine eigne begrensninger. Og barn er ikkje noko byrde om ein faktisk velger å få få barn enn mange barn. Nokon har 2 barn og syns det er nok, andre velger å få mange barn og trives med det.

 

Sjølv om eg ikkje er aleine lengre no, så har eg ein mistanke om at eg kjem til å bli mykje aleine med barn nr 2 og fordi min kjæreste ikkje akkurat er av den mest aktive typen. Han kunne jo tatt med dattera mi ut på tur i dag istadenfor å spele tv-spel i fleire timer. Eg har vert til sengs i heile dag og syns faktisk det ikkje er noko moro å ikkje kunne ha det overskuddet eg ønsker å ha for dattera mi no. Kunne rett og slett vere ute og leike med ho. Det forrige svangerskapet var ikkje slik i det heile tatt.

Men, eg er jo glad for at eg skal ha barn igjen. Men, eg skulle gjerne ønske at kjæresten min kunne sette seg meir inn i min situasjon som gravid. Han veit jo nesten ikkje kva han skal gjere. Eg må fortelle han alt. Og det er jo ikkje noko gøy.

 

Når mor mi fekk barn for 23-38 år sidan så var det nok noko anna ja. Kanskje ikkje i dag.

[mamma tiL 1stor+2små]

Ja,jeg var jo ikke sikker på om jeg forstod deg rett,men sa ut i fra slik jeg forstod deg da.

 

Helt enig med deg i at en må selv avgjøre når en mener at grensen for å få barn er nådd og om en ønsker seg flere barn.Noen stopper med 1 barn og er kjempefornøyde med det andre vil kanskje ha 7,selv om det er få nå for tiden som får det,så er det alikevell folk som ønsker seg så mange barn og forguder hvert barn dem har.

 

At dette svangerskapet er tryngre for deg,trenger ikke å bety at du er blitt eldre,to svangerskapet er ikke like. På en måte var det første svangerskapet mitt verst,da var jeg ikke mer en 20. Jeg slet meg igjenom hver dag,uke og måned,fra første dag av. Slet med kvalme,bekkenløsning,lavt blodtrykk,lav blodprosent,svimmel,ja jeg vet ikke hva. Andre mann slet jeg til å begynne med,med kvalme og fikk lit bekkenløsning,hadde lav blodprosent ellers helt fin. Nå har jeg nesten ikke vært kvalm,blodprosenten er fin,men jeg kjenner bedre bekkenløsningen (noe som nok kommer av to tette svangerskap) i tilegg er jeg veldig plaget med kynnnere,noe jeg også var i det første svangerskapet.

 

Det er din og din kjære avgjørelse om dere ønsker flere barn eller ei,ingen andre sitt valg.

 

Håper du kommer deg, slik at du vil nyte litt av svangerskapet i alle fall.

 

 

Lykke til

[Alenemoder1snart2er tobarnsmor]

Jeg skjønner situasjonen, fikk også førstemann når jeg var 30 og nå er jeg 36 (snart 37), første svangerskapet var veldig greit, minimalt med kvalme, riktignok bekkenlåsning og seteleie så måtte ta KS, og en tøff periode etterpå alene med kolikkbaby. (3 frikvelder første året...) Nå er gutten 5 år, og jeg venter på nr.2 som er i magen. Fortsatt alene, men lykkelig over å være gravid, selv om jeg denne gangen har vært i elendig form, kvalm døgnet rundt og sliter med å få i meg mat og drikke.

 

Tenker selv at jeg ikke tror jeg vil orke å gå gjennom enda et nytt svangerskap hvis jeg skulle være heldig å treffe en mann som jeg kunne tenke meg å dele livet med i fremtiden. -men man kan jo få barn uten å gå gravid også, fosterbarn, adopsjon etc.

 

Og selv om graviditeten er litt stri så er jo belønningen i enden herlig å tenke på da. Et lite vidunder Gleder meg!