Trenger litt råd..... Litt langt... =S

[Anonym bruker]

Er gift og vi har det som regel bra sammen. Vi har et barn på snart 8 mnd. Men vi krangler---OFTE! Det blir innmari surt. Han sier han har vært ulykkelig i flere mnd pga bl a lite sex, han sier vi snakker for lite sammen osv. Han nekter å gå til samtale med noen, for klarer vi ikke å finne ut av det selv er det noe galt og da kan vi like gjerne kutte ut.

 

Har sagt at jeg ikke vil krangle foran barnet, men det blåser han i og jeg prøver å skjule det for barnet hva som foregår selv om det er vanskelig pga tonefallet og at far hever stemmen.

 

Hadde vi ikke nettopp kjøpt hus sammen tror jeg faktisk ikke at vi hadde vært sammen den dag idag.

Men jeg vet vi er utrolig glad i hverandre. Men hvordan skal vi løse dette? Begge blir så slitne og har det til tider veldig kjipt.

 

Det er så masse inni bildet her, men jeg tenker også på barnet. Er det bedre at vi kaster inn håndkleet nå mens det er såpass lite at det ikke skjønner noe? Eller skal vi prøve og prøve og prøve?

Blir krangler for den minste filleting.

Jeg vet at jeg er ikke den letteste å bo sammen med, men jeg prøver å ta hensyn og være en "god og omsorgsfull kone".

Har snakket med moren min om enkelte problemene våre og hun blir ganske rystet over væremåten hans så det kan ikke bare være meg heller???

 

[Anonym bruker]

gå til samlivsrådgiver...kjapt!!

 

Dere er inne i en ond sirkel. Har dere forandret dere siden dere "var glad i hverandre"? Sikket ikke. Man bare forandrer syne på hverandre. Vil man finne "fem feil" så finner man de fem og 100 til! Det er ikke lett å leve sammen når man har slike perioder. Man blir sittende på hver sin pidestall og forvente bedring.

 

DET ER MULIGHETER for å finne fram til den gode forelskelsen igjen. Det første dere må gjøre er å bestemme dere for: JA dette vil vi prøve. Da må begge kaste på båten tanker som: det hadde vært digg å være alene, klarer jeg meg øknomisk, hvordan skal vi dele? Osv..slike tanker er IKKE tanker. Bestem dere for å prøve å gjøre alt dere kan for at den andre parten skal ha det bra i feks 6 måneder. Hva er det for en tid sett i løpet av et liv på 80 år kanskje...

 

Dere må sammen bestemme dere for å satse. Ta kritikk på det dere er dårlige på og rose den andre på det den er bra på. Her er det gi og ta som gjelder...

 

Ta et bad sammen når barnet sover..stearinlys på badekarkanten feks... Massasje? Det er jo godt... Gi hverandre klippekort på noe bra dere skal gjøre for hverandre som den andre ønsker seg. Det behøver ikke koste penger...det kan være alt fra husvask til sex

 

Prøv å se på partneren din med NYE øyne...de øynene du så på ham med for en tid tilbake. Han du lagde barn med... tenk deg at det var ti andre damer som hadde lyst på ham....vil du virkelig la dette slippe uten å prøve? Alle er gjennom gode og dårlige dager. Nå er det dårlige dager og sammen med han kan dere finne fram til de gode igjen.. En dag om gangen.

[Anonym bruker]

søvn, sex og gjøre noe hyggelig sammen.

tenk på barnet, ikke gå din vei, finn ut av ting, det er det aller beste for barnet. dessuten er ikke noen måneder med motgang særlig lenge, når en tenker at en skal være sammen i gode og onde resten av livet

[Anonym bruker]

Jeg får prøve å finne et sånt samlivskurs/time da.

 

HI

[Anonym bruker]

Jepp... HI. Det er en grunn til at de tilbyr det gratis gjennom helsestasjonen for nybakte foreldre... livet forandrer seg når en får barn og behovene endres... Dette klarer dere )

 

Glemte i det lange innlegget å si at jeg har vært sammen m samboen i 15 år, og det har ikke alltid vært en "dans på roser". Har måttet jobbe skikkelig ved et par tilfeller... for å ta lykken tilbake... Trøst deg med at det er mange som dere. 50% får rettet det opp igjen!!! Masse lykke til )