Mener dere helt seriøst at det er synd i unge som skal få barn og at de ødelegger livet deres?U/T

["gullet"]

jeg ble selv gravid som 17-åring (fikk barnet som 18-åring), husker jeg var fortvilet men jeg klarte ikke tanken på abort.

Angrer IKKE den dag i dag, det har vært mange tøffe tak, spesielt da man ikke har noe nær familie rundt seg, men heldigvis mange gode venner :-)

 

utdanning ble satt på pause og d ble barnet og etterhvert jobb som ble prioritert, fikk så barn nr to da jeg var 24.

 

Bestemte meg da for å gå skole og få meg en mer solid og sikker jobb.

 

Nå har jeg en kjempefin jobb. Giftet meg i fjor og fikk barn nr 3 :-)

 

jeg har kanskje tatt ting i omvendt rekkefølge, barn-jobb og så skolen, men angrer ikke ett sekund, for da hadde jeg ikke hatt de nydelige barna jeg har nå i dag... ikke var d noen gang et savn å reise på lange dyre ferier osv...

 

I fjor var jeg til utlandet for første gang :-)

 

Men, selvfølgelig vil jeg helst ikke at min datter skal komme hjem å si at jeg blir bestemor før fylte 40 :-) så jeg får bare være flinkere til å følge opp m prevansjon osv m henne enn d mine foreldre var m meg

[Ung kvinne]

Noen er mer voksne enn andre.

De som sier "tragedie" forteller bare om hvor stor tragedie d hadde hvert for de selv å bli gravid så tidlig!

 

Jeg var 18,5 da jeg ble gravid, var høygravid i russetiden og fikk en nydelig datter 4 juli 07, et par uker før jeg ble 19.

Fullførte videregående den våren og kan dermed være hjemme med baby så lenge jeg føler d. Har begynt å ta 1.avd juss deltid. Bor med pappaen og vi elsker hverandre.

Det r helt fantastisk å være ung og sterk mor. Jeg er en voksen kvinne!

[Ung kvinne]

Men hvorfor stiller du dette spørsmålet d som startet dette innlegget?

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

nei:)

mamman og pappan min var knapt fylt 19 da de fikk meg, å jeg har hatt og fortsatt har helt skjønne foreldre:))

 

er 32 nå da:)

[KristineMed2Sønner<3]

Absolutt ingen skal komme til meg å si at det er synd på meg fordi jeg er en ung mor, forran mitt barn.

 

Det ville jeg rett og slett ikke tolerert! Det er faktisk en grusom ting og si.

[Mammapudding]

Enig med deg Kristine16MedFelix23/9-07, grusom ting å si! Nydelig gutt du har forresten, heldig er du..er ikke synd i deg i det hele tatt;-)

[KristineMed2Sønner<3]

Tusen takk Leah og mamma!:-) Jeg er verdens heldigste! hihi:-) Det er vi alle mammaer!

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror det ofte er svært uheldig!

Det er en grunn til at den seksuelle lavalder er satt til 16 år...

Barn skal ikke få barn.

[Lykke X 4]

Nei det er ikke synd i unge her i Norge som får barn, fordi vi har så mange muligheter. Men det er synd i unge i endel andre land, som ikke har samme muligheter.

 

Barn er en berikelse. Ble mamma som 20 åring. Det gjorde meg til et bedre menneske. Barn er ingen hindring, det er bare hva man gjør det til selv. Man kan nå langt her i livet selv om man får barn tidlig.

[Yo&La+spire]

Det er ikke synd på noen som skal få barn! Det er et valg som hver og en tar og ingen andre har noe med å synes synd på unge eller gamle som har valgt å få et barn. Eg har ærlig talt aldri hørt om noen som har fått livet sitt ødelagt fordi de har fått barn, og synes i likhet med andre her at det er en fryktelig ting å si.

 

Eg har også opplevd å bli uglesett fordi eg er ung mor, og synes det er dumt og latterlig. Eg (og sambo såklart) har valgt å få et barn fordi vi ville det og følte oss klare for det og da har ingen noe med å synes synd på oss og spørre "Har dere vurdert abort?" o.l. Synes det er utrolig frekt og provoserende! Om barnet er planlagt eller ikke spiller forsåvidt ingen rolle, for å få barn er likevel et valg (i de fleste tilfeller), og det er ikke synd på noen som selv har tatt et valg de står for.

 

Det er en myte at barn er en hindring til å gjøre det man vil. Har opplevd at mange synes synd på meg fordi eg ikke kan feste, studere, reise og gjøre andre ting eg gjorde før. Tull! Eg både fester, reiser og studerer. Ja, eg har et barn som eg må ta hensyn til og som kommer først, men at man har barn betyr ikke at man må "gi opp seg selv". For meg er det en fordel å vere ung sånn sett fordi eg både har tid og energi til å inkludere dattera mi i mitt liv (det har jo mange "ikke unge" mødre også, men eg opplever at det oftere er disse som sitter hjemme og klager over at de aldri har tid til seg selv fordi de har fått barn). Man lever ikke for barna, men sammen med barna!

 

Dette ble lengre enn eg hadde trodd, men eg synes det er viktig å få avlivet noen myter....spesielt dette med at det er synd på unge mødre og fedre fordi de mister/går glipp av så mye når de får barn. Bare tull:)

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn når jeg var 18 år. Trodde jeg visste alt og at det var det rette. Det var ikke rette mannen og ikke rette tidspunktet. Jeg fikk en fødselsdepresjon og ga fra meg datteren min til faren når hun var 1 år.

 

Tror det er mange triste barneskjebner som resultat at moren er for ung når hun får barn. De vet ikke bedre rett og slett. Hvis de da ikke har et nettverk av foreldre som støtter opp blir det vanskelig.

 

Sjansen for at man er bedre foreldre er større når en er 30 enn når en er 18. Det er ikke til å komme bort i fra. Ofte bor ikke unge mødre lenge sammen med faren osv... selv om alle kjenner noen som har vært gift siden de var 18 og nå er 45, hører det mer til sjeldenhetene.

 

I dag bør man vente med å få barn til en er ferdig med utdanningen, har et forhold en er trygg på og tak over hodet. Ellers kan det fort bli usikkert for barnet med flere reservefedre og flyttinger pga mor leier bolig.

 

Min datter ble gravid i fjor og jeg anbefalte henne å ta abort fordi 1; hun har ikke arbeid 2: ingen skolegang 3: var ikke sammen med barnefaren. Altså var hun ikke slik jeg ser det i stand til å ta seg av et barn. Hva hadde hun å tilby en liten en? Hun angrer IKKE i dag for at hun tok abort. Mener selv hun gjorde det rette.

 

Men til de som har det bra og har noe å tilby sitt barn: selvfølgelig klarer dere dette!!

[Bergene]

Ikke synd i meg hvertfall! Var 18 når jeg ble mamma og syns ikke jeg var for ung.

[Gjest Rebel + soggy bottom baby]

Jeg er 21 og har en jente på et halvt år. Tror ikke det er synd på verken meg eller datteren min.

 

Praktisk sett er det vel enklest å vente lenger med å få unge, dersom man skal leve opp til samfunnets forventninger. Men alt går så lenge man innstiller seg på det. skal begynne på en mastergrad i økonomi og ledelse jeg, og det til og med med barn!

 

[KristineMed2Sønner<3]

Såklart er det det aller beste å vente til slike praktiske ting er i boks! Men nå er det nå en gang slik at de aller fleste unge mødre, å da mener jeg unge, har da ikke planlagt dette, å da må man bare gjøre så godt man kan i den situasjonen man er i!:-)

[Makkapakka]

JA!

[Gjest]

Synes vel ikke at det ødelegger livet deres, men dersom de er svært unge (si under 18 i hvertfall) så mener jeg det er trist, ja og at det er litt synd på dem.

Det er mye annet jeg mener man bør erfare før man får barn. Barne-erfaringen bør komme etter utdannelse, litt selvrealisering, arbeidserfaring, tid alene med barnefar (bør jo helst være litt alvor der) osv.

Men at det ødelegger livet mener jeg er å ta i. Det går jo som oftest bra.

[mamman til to gutter]

nyttnick *05.10.07* : utrolig at noen kan få seg til å si noe sånn som naboen din gjorde! Hvis jeg hadde hatt en datter som ble gravid som 16åring og en av naboene kom og sa noe sånn tror jeg aldri mer jeg hadde snakket til henne! Det er jo ingen ønskesituasjon for noen å bli gravide så tidlig eller bli besteforeldre så tidlig, men når man har blitt gravid og tatt konsekvensen av det på en så fin måte som du har gjort, så skal ikke andre dømme på den måten! Hadde vel blitt så satt ut hvis jeg hadde opplevd det samme, men hun burde ikke fått tittet på babyen!

 

Håper jeg hvis jeg opplever det samme, kan takle det like bra som dine foreldre har gjort det:-)

[Synne&TheTerminator]

HERREGUUD!

Hva gir dere rett til å si at det er synd i oss unge mødre????=P

Har lest hele tråden å det er INGEN som syntes synd i seg selv!Alle tok det valget å beholde, de fleste unge hadde sikkert fått iviglet sen abort pga alderen, emn der er jo ingen over som har gjort det???

 

Dere kan ikke sitte å syntes synd i oss, vi har det bedre enn noen sinne,jeg ihvertfall!

Dere er jo glad for at dere fikk deres barn?Vi er jo like glad!??

Hallo!!!

 

''OPPGITT!!!!!''

[Anonym bruker]

Å få barn som 20 åring var veldig vanlig for ikke mange år siden..

 

Min mormor fikk sitt siste barn som 40 åring og det ble mye snakk om det og folk syntes det var helt forferdelig, så ja tidene forandrer seg fort !

 

Nå er det mer vanlig å få barn mellom 30 og 40 enn 20 og 30..

 

Det stemmer jo ikke helt overens med den biologiske klokken da! Hvis barna til de som får barn når de er 40 og får sin første som 40 åring så er det liten sjangse for å oppleve å bli besteforeldre..

[Kosel]

Absolutt ikke! Men jeg syntes det er leit å høre om unge jenter i 16års alderen som prøver å bli gravide. Som så gjerne vil ha et barn med kjæresten sin. DET syntes jeg er for tidlig! MEN om man blir gravid å velger å beholde så syntes jeg det står stor respekt av det. Med litt hard jobbing å innsats så har man i et land som Norge veldig gode forutsetninger for å klare seg godt videre i livet. Og flertallet har familie og noen gode venner som alltid vil støtte en og stille opp!!

 

Jeg ble selv gravid ved et "uhell". (Har ikke store troen på p-piller lengre for å si det sånn...c",) hehe) Innen vi oppdaget det var jeg flyttet tilbake til hjembygda igjen. Det er 60 mil unna der pappan bodde(/bor.) For meg var det helt utenkelig å skulle ta abort. (tekninsk ikke mulig heller da jeg var 15uker på vei..) Er personlig imot abort( Men mener alle skal ha rett til å vurdere det for sin egen del!)

 

Så til anonym 23:49 - Om alle skal vente med å få barn til man er ferdiug utdannet, fått seg en fast jobb, fått kjøpt seg hus,bil osv så ville nok antall fødte barn per år synke drastisk!!! Er alltids noe som gjør at det "ikke passer akkurat nå". Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er jo her i oslo allerede på 32,5år - og en kan jo ikke stikke under en stol at jo eldre en blir jo vanskligere (KAN) det bli å bli gravid på naturlig vis. Er forsket på at antall kunstige befruktninger har økt i takt med at gjennomsnittsalderen på kvinnene også blir høyere. (Og dette er ikke et angrep på mødre som er eldre enn meg - mener det vil være fordeler/ulemper med å være ung/eldre.)

Det å få barn mens man studerer, leier bolig eller lingnende ser jeg faktisk ikke som noe stort problem! Krever kanskje litt mere planleggning, men helt klart overkommelig! Har jo blitt diskutert mye i mediene og blant politikerne dette med barn/studietid og det oppfordres jo til å starte familier mens man studerer.(burde kanskje tilrettelegges noe bedre, bla far ha egen opptjeningsrett osv, men det er en helt annen diskusjon)

 

Når det kommer til dette med å ha et stabilt forhold.... Det er vel ikke slik at (med unntak av de som har valgt å bli inseminert) har planlagt å bli alene med barn...Er gjerne en ikke planlagt (men ofte veldig velkomment) barn. Og noen ganger holder forholdet, andre ganger ikke. Dette gjelder da heller ikke bare unge mødre - hvor mange har ikke vært gift i mange mange år og så skiller seg - man kan ALDRI være 100% sikkert på et forhold..

Dette med arbeid. Jeg var sluttet på skolen fordi studiet ikke var det rette for meg. Når jeg oppdaget graviditeten kastet jeg meg over et par tre jobber som vikar/ringe vikar - er jo sjeldent vanskelig å få seg disse og jeg jobbet 175% siste 6mnd før jeg gikk ut i permisjon så jeg fikk inn 6 av 10mnd og hadde opptjent meg rett til fødselspenger. Nå er jeg hjemme i permisjon og har det helt fantastisk. Leier leilighet ja, (er jo helt hinsides dyrt å kjøpe for tiden, så med mindre en bank er villig til å låne meg 2mill så får jeg ikke kjøpt en dritt i området her hvertfall). Eier bil, har et godt nettverk av min familie og pappaens familie og venner rundt meg, har bhg plass fra høsten, søkt skoleplass for å begynne på nye studier, Så selv om jeg hverken hadde arbeid, skolegang eller et stabilt forhold til pappan til mini så kom ikke her å si at en ikke har noe å tilby barnet sitt! (nå vet jeg heller ikke hvor gammel din datter var da) Men jeg anser meg selv for å være ung, jeg fyller 23 i sommer og er da virkelig ikke gammel! Men syntes det er fryktelig trist at "ung mor"/"gammel mor" har blitt til nesten skjellsord!!! Kan ikke folk slutte å pirke på hverandre for småting! Er jo så unødvendig.!!

 

Man kan klare det man bestemmer seg for å klare!! Alt godt som hender en her i livet er ikke nødvendigvis planlagt, men det betyr ikke at livet blir ødelagt av den grunn:)