Mener dere helt seriøst at det er synd i unge som skal få barn og at de ødelegger livet deres?U/T

[Anonym bruker]

=)

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på hvor ung personen er, og om hun/han har valgt det selv eller ikke. Tror neppe det ødelegger livet dems, men det blir en hard og brå start på voksenlivet! Absolutt ikke alle som takler det like bra. Jeg er også en av de forferdelig personene som mener at man blir en bedre forelder med litt livserfaring.

[maria isabell]

barn er en fatastisk gave..litt tøfft å være ung mor,men verdt det:)

[Huldretuss]

Tror det uansett handler om hvem du er. Tror mange voksne foreldre synes et barn i mye større grad ødelegger livet deres enn det en ung mor vil føle. Tror ikke det å være god mor kun handler om livserfaring!

[Anonym bruker]

Di velger jo selv å få barn. Og å få barn er livets beste gave. Det er ikke alle som er velsingnet med den gaven.

Jeg fikk barn tidlig selv. Men det har da ikke ødelagt mitt liv. Det er 10år siden jeg fikk min første.

[Anonym bruker]

Ja!

[Anonym bruker]

selvfølgelig handler det ikke bare om livserfaring, men man lærer faktisk ganske mye om livet etter hvert som man blir eldre. Tro det, eller ei! Tror neppe at et barn ødelegger livet til noen, men at det kan være vanskelig er det jammen ikke tvil om.

[*2 LyKkEtRoLL*]

Å få barn er den aller største gaven man kan få her i livet. MEN det er nok absolutt ikke heldig å få barn for tidlig. En 15-16 åring har ikke fått smakt ordentlig på voksenlivet ennå, og er bare ett barn selv. Jeg er av den oppfatningen at alle burde ha litt ungdomstid før de får barn, og bør ihvertfall vente til de er passert 20 før det TENKER tanken på barn. Du går glipp av utrolig mye ungdomsting ved å ha barn.

Og jeg er ikke av den typen som syns det er greit å sette unger til verden for å ha barnevakt hver helg... Og en tenåringsmor/far har ett stort behov for å få "rase" litt, ihvertfall de aller, aller fleste.

 

Jeg vet at jeg hadde blitt lei meg, men stilt opp selvfølgelig hvis en av døtrene mine hadde kommet gravide hjem som 16 åringer..

[Huldretuss]

Men jeg tror ikke livserfaring er avgjørende for om man er en god mor eller ikke. At en for livserfaring etter som årene går tviler jeg ikke på, er ikke så veldig ung...

[Synne&TheTerminator]

Jeg har ikke ødelagt livet mitt hvertfall heller det motsatte.

 

Vet ikek hvor jeg hadde vært idag hadde det ikek vært for min sønn.

Å som sakt er et barn en gave, noe som vi kvinner er så heldige å kunne få, hvorfor skal det da ødelgge for oss?

 

Jeg elsker livet mitt, mer en hva jeg gjorde før.

Så klart savner jeg noen ganger dte å kunne abre gå ut når jeg ville, ta sol når jeg ville, reise til byn å kjøpe mat når jeg ville, gå på fester osv, men de tankene går vekk igjen liksom!

 

Å nei, det e rikke synd i unge mødre=P

Tror virkelig folk det at unge ikke blir ikke glad som de eldre når de får barn?

Det kaller jeg uvitenhet.

[Anonym bruker]

OM du blir glad eller ikke kommer vel an på hvor gammel du er og om du har valgt det selv, eller...? Nei, jeg tror faktisk ikke at ALLE blir glade for at de blir gravide som barn.

[Anonym bruker]

Synes det blir litt feil og dømme folk på denne måten.. En 16 åring kan være en mye bedre mor enn ei på 30 og omvendt.. Tror ikke det finnes noen fasit på dette..

[Anonym bruker]

Hva med å ta abort, da? Noen meninger?

[Anonym bruker]

Kanskje jeg ordlegger meg dårlig;) Jeg mener heller ikke at bare livserfaring er det avgjørende for om man blir god mor eller ikke. Men jeg tror at man får med seg mer i livet som gjør at man kan håndtere situasjonene som oppstår bedre. Har venninne som ble gravid som 16 åring og som 30 åring. Hun sier ganske klart at hun er en bedre mor nå enn hun var da hun var 16. Men det er selvfølgelig forskjellig fra person til person, men synes det høres ganske logisk ut. Tviler ikke på at en ung mor elsker barnet slitt like mye som en eldre mor! Men dette kan vi vel diskutere i en evighet, tror jeg;)

[Anonym bruker]

Er ikke for abort, men mener det må være opp til hver enkelt!

[Jannamor]

tror det har alt med moren å gjøre. Noen trenger å feste og liker å feste leenge, noen er ikke sånn. Dette har alt med mennesketyper å gjøre, og for meg umulig og svare ja eller nei på. Barn ødelegger ingens liv. Føler noen at de gjør det, så burde de kanskje ikke fått barn.

 

Barna er alltid uskyldig oppi det hele

 

Det å få barn er det mest egoistiske men samtidig det mest uselviske man gjør, hvis man ikke er villig til å ofre så mye, og være uselvisk i mange år, for barnet, burde man tenker over egoismen det fatkisk er å få et barn, før man får det.

 

Dette har ikke bare med alder å gjøre

[Anonym bruker]

Ja vil di ikke ha barnet,da di er blitt gravide. Så kan di jo ta abort. Og er man lengre enn 12 uker på vei,så kan man jo søke sykehuset om å få ta abort.

Hvis ett barn ødelegger ett liv, så JA da ødelegger jo ett barn voksne sitt liv også. Unge som eldre endrer livet uansett, da di får barn.

[Gjest]

Seriøst!

 

Jeg ble selv mor som 16åring.

Det verste var ikke alt jeg gjekk glipp av, alt jeg ikke ante noe om, at jeg manglet skolegang, at jeg måtte gå skole samtidig som jeg måtte ta vare på et barn. At jeg ikke fikk fokusere på meg selv som tenåringer har en tendens til å gjøre, at jeg gjekk glipp av klasseturer og mange fester.

 

Men at folk hadde så mange negative meninger om min tilværelse og mitt gjøremål!

Gråt barnet mitt ute i vognen etter å ha sovet snakket naboene med meg om barnevernet! Når jeg og mamma var på vår første trilletur kom nabodamen og sa; jeg må da få se men jeg vet ikke om jeg skal gratulere eller kondolere. Både jeg og mamma ble helt satt ut!

 

Jeg innrømmer gjerne at foreldrene mine har mye av æren for at det har gått så bra.

Om ikke all æren!

 

De stod rake i ryggen når det lille stedet jeg kom fra kokte over av sladder om meg og oss. De viste klart og tydelig at dette skulle gå bra!

De veiledet meg, og tok vare på oss, på en slik måte at jeg ikke skjønte den gang at de ikke bare oppdro siste delen av meg. Men også gav mitt barn en god start på livet!

I dag er jeg evig takknemlig for at de tok på seg den ekstra jobben det ble, og at det fikk et så flott resultat!

Jeg ble voksen med gode forutsetninger. Samt at datteren min er på lik linje med jevnaldrende barn.

 

Den gangen jeg oppdaget at jeg var gravid, følte jeg at verden falt i grus, himmelen kom over hodet på meg og at livet ikke var verdt å leve. Hvertfall ikke verdt å kjempe for..... Hva med penger, bosted, bil, utdannelse - og alt det der. Den tiden der var tankene vonde!!

De som er så uheldige og kommer i samme situasjon trenger ingen fordømmende voksne til å fortelle dem at livet aldri vil bli som før. Ødelagt er vell så.... De trenger ansvarsfulle voksne omsorgspersoner som kan si "nå er jeg skuffet, men vi ordner vell dette også!".

Unge gravide trenger ikke større bører enn de alt har fått.....

 

8år senere vil jeg ikke si at livet mitt ble ødelagt av å bli gravid - og få et barn - så tidlig. Men det tok nok enn annen vending enn det ellers ville gjort!

Har mang en gang tenkt tanker som går på hvem jeg ville vært i dag og hvor i verden hadde det skjedd, om jeg ikke fikk barnet. Hvem vet.....

 

En annen side av saken.....

Når jeg ønsket meg barn nr to, var det _ikke_ like lett.

Andremann er ivf barn! Da var tankene ekstra mange rundt det å være ung og gravid ifh abort! Tenk om jeg hadde tatt abort den gangen.....

 

Jeg vil heller si at det er synd i unge som blir gravide, står overfor vanskelige og tunge valg uten trygge og gode omsorgspersoner i ryggen!

[Dunder]

Veldig mange trekker frem festing når det gjelder hva man må forsake ved å få barn i ung alder. Jeg valgte å vente med barn til jeg var ferdig med 20-åra, men det var ikke pga festing! Livet uten barn består av mer enn fest! De siste fem årene før jeg ble gravid var jeg kanskje ute på byen 2 ganger i året, men jeg hadde en del andre aktiviteter som gjorde at det ikke passet med barn.

 

Tror ikke man ødelegger livet sitt ved å få barn tidlig, men livet blir anderledes. Likevel så er det ikke til å stikke under en stol at statistisk sett så er unge foreldre overrepresentert i barnevernssaker.

[Skorpio85*lykkelig 2 barns mor]

Den historien var rørende.. Trakk et smil om munnen nå..

Er selv "ung" (ble gravid når jeg var 21) Men alt det du sa om kommentarer og spydigheter fra eldre, kjente jeg meg godt igjenn i..

 

Føler selv jeg klarer å bestemme om jeg er en god mor eller ikke, og selv mener jeg at jeg er den beste barnet mitt kunne ha.. Sammen med samboer som er 7 år eldre enn meg har vi verdens flotteste tilværelse; som foreldre:)

 

Ingen skall komme her og dømme meg selv om jeg er ung!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tok selv abort som 18-åring...og det går ikke en dag uten at jeg tenker på barnet som kunne ha vært..... Jeg tror ikke det ville ha ødelagt livet mitt, men det ville helt sikkert vært annerledes. Jeg synes synd på alle unge som blir gravide dersom det ikke var planlagt, men jeg beundrer de som har valgt å beholde barnet. Selv tok jeg mitt valg pga at jeg ikke så noen annen utvei. Moren min sa i en samtale ang prevensjon at dersom jeg ble gravid kunne jeg ikke bo hjemme lenger. Det hun ikke visste var at jeg allerede var gravid.... Så det gikk som det gikk.... Men når jeg ser tilbake med mine nå voksne øyne, ser jeg at jeg helt sikkert hadde klart meg bra. Det hadde nok ikke vært lett, men jeg ville ha foretrukket noen slitsomme ungdomsår fremfor år med depresjon som følge av valget jeg tok... Og når jeg nå ser på min lille baby kan jeg ikke la være å tenke at han skulle hatt en storebror eller storesøster....

[Anonym bruker]

Det heter synd på, ikke synd i... Greit dialekta di sier det,men trenger ikke skrive feil av den grunn.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er utrolig uheldig- både for mor og barn.

[Anonym bruker]

Dagens samfunn er ikke lagt opp til at barn skal få barn, men syns nok mest synd på barnet som fødes..

 

Mange ganger går slikt bra, men ofte er det mye problemer også.. Men mye avhenger av nettverket rundt (spesielt mammaen)

[Mammapudding]

Nei, det ødelegger vel ikke livet deres, selvsagt blir livet anerledes enn det ville vært uten barn, men jeg har aldri møtt noen som sier at de angrer på at de har fått barn. Mange sier at de skulle ønske de hadde ventet litt eller ikke ventet litt, men da ville de jo ikke fått akkurat det barnet de har fått! Det må være veldig vanskelig å finne ut at man er gravid når man er veldig ung, men unge mødre kan være like gode eller bedre enn voksne mødre.