jeg sliter sånn med hans foreldre... det begynner å gå på helsa løs.. hva gjør jeg?

[Nusse_83]

Uff skakkars deg forstår virkelig at du ikke har det godt.

Jeg har hatt samme problemet og vi er nabo med svigermor.

Det er virkelig fælt å få kommentarer slengt i fjeset, når man blir så paff at man ikke vet hva man skal svare. Spesielt når man aldri vet når de kommer.

Jeg er ikke typen som slenger dritt tilbake til folk og det er ikke mannen min heller, men har sørget for at jo mer hun har vært ufin mot oss, jo mindre har hun fått delta i livet vårt.

 

Jeg synes at du skal gjøre det samme. Bare si rett ut til henne neste gang hun sier noe stygt at hvis ikke hun kan slutte å blande seg og begynne å oppføre seg pent så blir hun ikke inkludert deres familie.

Det høres kanskje frekt ut men tror fint hun tåler det, og at hun faktisk kan behøve å høre det.

Det er også lov til å pakke sammen og reise hjem når hun sier noe.

Det er nemmelig handling/konsekvens følk lærer av.

 

Og ikke minst må mannen din begynne å ta ansvar for å passe på og forsvare dere, det er viktig i et ekteskap.

 

Her går det forresten mye bedre etter at svigermor forstod at hun måtte oppføre seg. Selvfølgelig kan det komme noe drit slengende(spesielt hvis det er noe som plager eller uroer henne), men kan svelge og blir det for ille, så gir vi beskjed.

 

lykke til og vit at du er en flott mamma og ikke la noen andre overbevise deg om annet:)

[Anonym bruker]

Svigermor fra helvete:

 

Forstår deg veldig godt! Var gift med en som var enebarn. Svigermor var/er gal. Var så blid under svangerskapet men når ungen kom tok hun helt av. Ringte helsesøster og sa at ungen ble vanskjøttet 6 uker gammel! Jeg hadde sagt fra til hs på forhånd så hun forklarte kjærringa at alt var bra. Men det ville ikke svigermor høre på...skulle melde hs til myndighetene for å ikke gjøre jobben sin! Da fikk hun ikke besøk av meg eller lillegutt på en god stund. Men hun ringte barnefaren hver dag og klaget og gråt og manipulerte den stakkaren. Så gikk det en tid og jeg trodde hun hadde lært... men neida... når han var 2 år meldte hun meg til hs for incest! Jeg trodde jeg skulle skutt dama. Hun sa at faren var narkoman og ikke så at barnet ble mishandlet. Faren har aldri brukt narkotika...han tok knapt paracet! Samme gjentok seg når han var 4 år... full barnevernssak hvor alt viste seg å være i orden. Men det trodde ikke heksa på... Det var bare disse som ikke så mishandlingen.

 

Lang historie.. det er mer! Men i dag er gutten 19 år og blir sprø fordi farmora ringer og maser på at han må flytte dit, flytte vekk fra den gale mora si og alt hun har gjort! Resultatet er at han ikke orker å ta telefonen når hun ringer. Samme hva han sier til henne, så har han hatt en grusom oppvekst.

 

Så hvis dette forholdet ikke er udelt positivt for deg og barnet så kutt kontakten helt!! Ikke gjør som jeg som tok opp kontakten flere ganger i håp om at det ble bedre... hun ble aldri bedre...

[Anonym bruker]

Kort og godt: Kutt kontakten. Ikke la deg bli tråkka på. Jeg VET at det er vanskelig, har vært en del rart her også. Men når jeg slutta å komme på besøk,så tok de poenget. Inviterte heller aldri de hit. Det nådde inn til slutt. Jeg vet det er hardt,men nå er du mamma, og må faktisk ta ansvar for gutten din. Det var det som var avgjørende i mitt tilfelle. Jeg har alltid bitt i meg når det har vært noe.Men når jeg ble mamma, fant jeg ut at jeg ikke sku finne meg i det, og at gutten min aldri sku få høre noe sånt. og vet du hva? Det funka kjempebra! Først kuttet jeg kontakten, så tok jeg en (vanskelig, men) lang samtale, også har ting bedret seg veeeldig. Håper det samme skjer for deg. Vet også åssen det er med magesår. Gutten din trenger deg vettu. Lås døra, hold dere brote fra svigers, helt til de tar poenget, eller du/mannen din kan si fra i klartekst. jeg ønsker deg masse lykke til!! Si gjerne i fra åssen det går, sånn etterhvert!

[MissBenz]

Kan jeg spørre om dere er ifra Sør-Trøndelag en plass? Synes jeg kjenner til denne svigermoren....

[emlyn]

Si meg, er samboeren din en sokk? Eller i slekt med en vaskeklut?

 

Han får f... meg skjerpe seg. Si til ham at nå er det på tide at han blir en mann og tar seg av sønnen og dama si og sier fra til mora at sånn kan hun ikke oppføre seg.

 

Synes faktisk dette er samboeren din sin jobb, jeg. Mulig jeg er en huleboer, men jeg synes mannfolk bør stille opp for damene sine - og at dama kommer foran mamma!!!!!

 

 

[lillegutt mars o7]

Huff for en familie du har!

Du må nok sette deg kraftig i respekt ja..!Både du og mannen din!!Dere må støtte hverandre og gi klar beskjed om hvor skapet står og hvem som er foreldrene,dvs hvem som faktisk bestemmer over ungen!!!

Kjenner jeg blir sinna på svigermoren din!

Svigermoren min gjør det samme med maten...Vår e fortsatt så liten at det har ikke vært slike situasjoner ennå,men stakkars svigerinnen min...Ser hun og mannen prøver å si til barna hva som er reglene,men svigermoren min undergraver de totalt!Både jeg og mannen min ser dette.Vi skal faktisk ta det opp med broren til mannen min og svigerinnen min,for vi vet det kommer til å bli slik med oss òg..Så vi får dele råd og erfaringer så godt vi kan!

 

LYKKE TIL =)

[Anonym bruker]

tusen takk jenter...

det er så utrolig vanskelig...

 

ja han sier ikke mye fra til sin familie han mannen min dessverre:(

 

Men hvoran kutter man kontakten? Skal man gi begrunnelse? Skal vi bare avvise dem hver gangd e kommer/ringer å spør om besøk?

De kommer garantert til åp bli fly forbanna og stille seg utforstående til disse beskyldningene.. er nemlig redd for det:((

Har dere tips?

[Dunder]

Når man skal kutte ned på kontakten (for du trenger jo ikke nødvendigvis kutte dem helt ut?), er det lureste å finne på unnskyldninger som er halvsanne. For da kan på en måte ingen "ta" deg på det, samtidig som de skjønner at du ikke prioriterer dem. Legg opp hverdagen slik at dere rett og slett ikke har tid til å treffe dem. 2-3- ganger i uka er jo ekstremt mye! Jeg har i allefall ikke tid til å besøke verken mine egne foreldre eller svigerforeldrene mine så ofte.

 

Nå vet ikke jeg hvordan din livssituasjon er, men dere har sikkert ting dere driver med som dere kan "melke" litt, hvis du skjønner. Hvis det hadde vært meg hadde jeg f.eks. sagt at jeg er inne i en slitsom periode på jobb (ikke akkurat nå som jeg har perm da), at jeg har en oppgave som må leveres (jeg studerer deltid), eller at jeg har avtaler med venner. Dersom man ofte avlyser pga. slike ting vil de sannsynligvis forstå at å besøke dem ikke står øverst på deres prioriteringsliste.

 

Dersom de da spør hvorfor dere sjelden kommer kan dere enten bare si "Nei, det er jo så mye om dagen, tiden strekker liksom ikke til" eller dere kan velge å være ærlige å si at dere rett og slett ikke synes det er så hyggelig å komme på besøk.