jeg sliter sånn med hans foreldre... det begynner å gå på helsa løs.. hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Jeg er så fortvilt... Vi fikke n nydelig sønn for et halvt år siden og problemene startet egentlig da jeg gikk gravid... Vet ikke hvorfor, men svigermor begynte da å slenge en del dritt komentarer til meg... Feks: ja XXX (sambo) betemmer ingenting, du bestemmer alt... OK nok, men husker jeg syntes det var litt sånn små frekt, for det stemmer overhode ikke.

Etter vi fikk gutten vår har det blitt 1 million ganger værre! Hver gang vi kommer på besøk så må hun kritisere meg... Og dette er gjerne når sambo ikke hører på

Ting som hun sier:

- du har en bra slem mor du (sier hun liksom til sønnen vår)

- moren din kan ingenting

osv

Hun kritiserer ALT: hvilke klær jeg har på han, at jeg fortsatt ammer han, og kun gir 1 grøt måltid foreløpig osv osv... det er seriøst ALT... Har aldri hørt henne si et velmenede ord til meg:(

Og det er greit hvordan hu er mot meg... Kan akseptere det på et vis, men det som frustrerer meg sånn er at hun ignorerer om gutten vår feks får vondt... Jeg forklarer hvorfor han gråter (han har problemer med ryggen så skal ikke sitte, bør ligge litt bakoverlent) men hun driter i det... Hun sier at vi har en surven unge og at han er bortskjemt! Noe som heller ikke stemmer...

Og hun klager på at vi ikke er der oftere... ( vi er der 2-3 ganger i uken)

 

Hun hater meg det er jeg HELT overbevist om! Hun viser det med hele kroppssspråket og minimikken hvor tåpelig hun syns jeg er! Har sagt ifra til sambo mange ganger, og tror førsten nå når han har hørt en del av hva hun har sagt at han også har blitt sjokkert! Men han er så stille og rolig type... Han sier at han ikke vet hav han skal gjøre med det:(((

Jeg blir gal snart, føler meg som den dårligste moren EVER når hun er i nærheten...

I begynnelsen prøvde sambo hele tiden å bortforklare det som hadde skjedd, at det var JEG som misforsto, men som sag så begynner han å forstå hvordan ting er nå...

 

Hva ville dere ha gjort? Kan også nevne at jeg sinnsyke magesmerter før/etter/under besøk til dem... (har påbeg magesår som blir værre under stress)...

hilsen en gråtende og fortvilet

[Anonym bruker]

Stakkars deg sier jeg bare. Må være forferdelig ekkelt! men for å si det sånn hadde jeg aldri godtatt å besøke dem 2-3 ganger i uka når hun er sånn! da lærer hun vertfall ikke. Synes du bør svare henne på en morsom spydig måte viss du forstår. Prøv å la samboeren din være i samme rom som dere et helt besøk å se hvordan hun er da, viss hun sier noe stygt hadde jeg faktisk forlangt at han sa i fra. Viss hun ikke hører på deg når det gjelder sønnen deres sine ryggproblemer må du rett å slett ta han fra henne, kan jo ikke risikere at gutten får vondt fordi du ikke tør å si ifra.

[Anonym bruker]

nei vet du va, stakkar deg;( da hadde jeg tenkt at det er sønn hennes jeg er gift med ikke henne, hadde faktisk ikke gått på besøk til henne, skulle hun se barnebarnet sitt så skulle sambo fått tatt han med opp alene, men jeg kan jo ikke si noe sikkert siden jeg selv aldri har vært i den situasjonen.

 

Du kan jo be samboeren din ta en prat med henne, og skulle hun spille dum og si at hun hadde da aldri behandlet deg slikt så kunne sambo sagt at en gang til fra hennes siden, så orket dere ikke å komme på besøk. .

 

men jeg er type som svarer med samme tone da, skulle ikke beg å bli spydig selv da;)

 

off du må vertfall ha lykke til;)

[Anonym bruker]

Jeg har sagt ifra så SINNSYKT mange ganger... og sagt at hvis du ikke hører på meg så får du ikke holde han!! Men det er samme greia HVER gang... er så drit lei...

Har du forslag til en spydig måte da?=) en komentar eller lignende?? Problemet er at jeg gjerne blir så paff når hun sier ting at jeg rett og slett ikke vet hva jeg skal svare!

Jeg tror rett og slett at sambo ikke TØRR å si ifra... Tror han har vært vant til å la de holde på... svigerfar er en god nummer 2 nemlig...

 

Fælt å si det, men jeg hater dem begge!!!

 

 

[Dunder]

Slutt å besøke dem med en gang! Det er bare tull å utsette seg for slik mobbing, for det er det dette er. Du får si til samboeren din at enten forteller han foreldrene sine hvor skapet skal stå ellers så får han ta med barnet deres å besøke dem alene.

[Anonym bruker]

tusen takk=)

Sambo har jo foreslått det at han kan dra på besøk alene med han... Men jeg tørr ikke... Jeg nekter å risikere at han blir hysterisk (han er nemlig til tider redd de, noe som de også ignorer, de mener det er vår feil) ...

For når jeg er der tross alt så kan jeg ta han om det skjer noe... Hun nekter nemlig å gi ungen til sambo om han begynner å gråte... Han er dessverre ganske så underkua av den (unnskyld ordspråket) mærra der...

så jeg er redd at han ikke hadde fått trøstet han om han hadde begynt å gråte og jeg ikke var der... om dere skjønner+??

 

Huff... det er så vanskelig...

[Anonym bruker]

hmm.. er nok ikke lett å komme på hva man skal si tilbake når man plutselig får slike ting i fleisen. Man kommer som oftest på hva man skulle sakt etterpå og irriterer seg for at man ikke sa det der og da!! hmmrf.

Men det at hun sier til sønnen din at "så slem mor du har" er jo mektig provoserende. Vil jo tro at hun vet at du ikke liker å høre sånt. Hadde det vært meg hadde jeg blitt skikkelig småsnurten, ikke gadda å snakka så mye osv. Jeg blir nemlig litt fort irritert, hehe.. lurer bare på hvordan du reagerer? sitter du å smiler eller kan hun se på deg at du ikke liker måten hun er på?

[Anonym bruker]

Synes det høres ut som svigermor er sjalu jeg.. Du er ikke tilfeldigvis sammen med hennes eneste sønn vel, eller enda værre den lille atpåkladden hennes?

 

Må jo si at dere er kjempeflinke hvis dere er der flere ganger i uka, så ofte er overhodet ikke vi på besøk hos noen av foreldrene våre. Du må nok bare bite i deg sårheten og svare med samme mynt. Du kan da ikke for alvor mene at ungen skal ha så tett kontakt med en bestemor som sitter å kritiserer deg så ungen hører det? Hadde jeg vært deg hadde jeg svart noe sånt som at "Du kan mene akkurat hva du vil om meg, men kan du ikke holde det for deg selv går jeg for dette gidder jeg ikke sitte å høre på"

Det blir aldri bedre om du ikke svarer for deg, desverre, spørs om du bare må sette deg i respekt, hun er ikke noe annet enn en voksen dame som prater til en annen voksen dame. Få med deg mannen din på laget, så om han kommer tilbake fra do og du sier at nå skal vi hjem for mora di sitter og kritiserer med igjen skal han gå å finne jakka si men en gang, uten å prøve å glatte over eller unnskylde!

 

Ønsker deg masse lykke til, jeg vet nemlig litt om å ha en dominerende svigermor som vet best i ett og alt. Men vi har et greit forhold tross alt, så det er mulig, bare ikke la deg tråkke på.

[Solskinnsjenta]

Trøsteklem til deg.

Det høres ikke ut som om dere har et sunt forhold!

Kanskje du burde ta en pause i besøkene?

Og fortelle svigermor at du rett og slett ikke orker kritikken hennes, og kommer tilbake når hun behandler deg og sønnen din bedre.

Ev kan sambo ta med gutten bort alene, så får du litt alenetid i tillegg.

 

At du fortsatt ammer er supert!

Du kan bare henvise til WHO sine anbefalinger

 

[Anonym bruker]

Huff, føler med deg!!!

Jeg har en svigermor som maser mye, og som sporer av før hun er ferdig med en setning:) Men det er vel bare barnemat å forholde seg til i forhold til deg.

 

Du kan jo prøve å svare med samme setning som henne.... og si ting til sønnen din; "du har en bra slem bestemor du, som lar deg sitte"... også gjerne småflire litt - bare sånn for å avvepne det hele:)

 

Kjenner at jeg tenker "gi henne en tilbake!". Når hun er sååå direkte, MÅ det være lov å være direkte tilbake, uten at hun kan "ta" deg for det!

Skjønner at du har prøvd, men kommenter ting slik hun kommenterer deg. Litt sånn hermegåsa - kanskje hun blir lei.....og en smule såret, akkurat som deg. Kanskje hun fatter poenget!?

Ofte er det vel pga litt dårlig selvinnsikt at noen er så frekke og freidige. Men får hun slengt ting tilbake, så kanskje hun stopper opp å tenker seg om???

 

Lykke til:) *go go go*

 

 

[Anonym bruker]

tusen takk for flotte tips!!:=)

må snakke alvorlig med samboom dette!!! for det begynner å bli et SKIKKELIG problem..

 

En annen ting er at de har 0 interesse når jeg skal snakke om ting.. jeg blir avbrutt/de overser meg osv.. det er ikke så veldig skøy

 

 

[Anonym bruker]

ja nå har vi pratet sammen og jeg sa rett ut at jeg ikke har lyst å gå på besøk til de eller ha de på besøk her...

Han skjønte det, men ble ganske fortvilt for han vet liksom ikke hva kan skal gjøre med det... Som han sier så har jo disse situasjonen gjerne skjedd når han har vært på kjøkkenet/do osv... så det har vært vanskelig å gripe tak der og da... Hvis dere leser innlegget mitt lengre opp om hvorfor jeg ikke har lyst til å la han dra alene med gutten vår så skjønner dere kanskej hvorfor, ihverfall: sambo vil ikke dra dit med han alene heller... han sa rett ut det jeg beskrev over... Hvis han begynner å gråte (som han stort sett gjør når hun styrer på) så nekter hunå gi han fra seg!

Og som du skrev over: JA DET ER eldstesønnen hennes:) heheh...

Det virker som svigermor hater meg og er skikkelig sjalu uten at jeg kan forstå hvorfor...

 

Tror iallefall vi skal unngå besøk nå de første ukene.. prøve å finne på unnskyldninger... Huff, jeg får vondt i magen bare jeg tenker på det!!!

[Anonym bruker]

Når hu sa det så så jeg bare dumt på henne eller med et spørrende ansikt... jeg var rimelig i sjokk liksom! Jeg tenkte "hva i all verden mente hun med dette"... "skal jeg svare eller la vær"? Men endte med at jeg ikke sa noe...

 

Huff jeg syns det er så vanskelig å si ifra... og spesielt til sambo egentlig... for det er jo hans foreldre... han syns det er fæl at jeg føler det sånn ovenfor dem... Og dette gjør jo at vi krangler en del oss immellom... For jeg blir lei meg og han mener jeg IKKE skal bry meg om det de sier...

LETTERE SAGT ENN GJORT!

-HI-

[Anonym bruker]

Stakkars deg som har en så forferdelig svigerfamilie og en så pinglete ektemann. Er så utrolig glad for at det ikke er meg. Du må stå på krava, jente! Kjempeflott at du har sagt i fra til mannen din nå, men hva hjelper det når han ikke tør å stå opp mot moren sin??? Jeg synes oppriktig synd på dere begge.

Og som noen nevner over her, skal barnet deres sitte å høre på år etter år hvor dumme og slemme foreldrene hans er? da kommer dere til å få store problemer med den ungen etterhvert. Han, i likhet med dine fæle svigerforeldre, kommer til å miste respekten for dere.

Du synes kanskje jeg er krass nå, men jeg blir bare så forbanna når folk lar seg tråkke på på den måten. Hadde jeg vært deg, ville jeg ved neste svigersbesøk tatt ungen og dratt ved den aller første frekkheten Så kunne den pysete mannen din sitte der og være ubetydelig.

[Anonym bruker]

jeg syns ikke du er krass ANONYM 09,38...

Det er nettopp det han tørr ikke... han er veldig rolig og har vel aldri sagt ifra til foreldrene sine om noen ting... iallefall ikke som jeg har hørt...

Det er nettopp DET jeg er redd for, at ungen skal sitte å høre på dette om noen år! det ønsker jeg IKKE!

De har allerde nevnt noe om dette... Feks: jeg har sagt at vi skal prøve å unngå sjokolade, og kunha dt på lørdager... Da sier de: "du skal få sjolade når du er her uansett hvilken dag det er"... Og jeg vet bla hun som er gift med den andre broren ble høveldig forbanna på svigers...

De sier feks at barnet ikke skal ha det og det, men det driter de i... De gir dem det, og sier når barna skal hentes at "det er noen forferdelige foreldre du har som ikke gir deg XXX, bestemor og bestefar er snill som gir deg det"...

 

Så på dne måten så undergraver de foreldrenes autoritet på amnge måter, ikke bare med dette med mat, men også med andre ting.. som ting de ikke får gjøre etc!

Rekk opp HANDA(=) de som tror at jeg har lyst til å sende min sønn til svigers... hehe...

[Dunder]

Hei, HI! Jeg synes dette bør være din manns problem og ikke ditt. Med det mener jeg at han har ansvar for å ordne opp i det. Det er fint at han forstår deg, men det holder ikke. Hvis det er slik at han ikke kan ta med seg barnet dit alene har han faktisk to valg: Enten stå opp mot foreldrene sine, eller bryte kontakten med dem. Han kan ikke akseptere at hans foreldre behandler hans utvalgte på den måten..

[Anonym bruker]

det er nettopp det jeg også argumenterer med!

Hadde det vært MINE foreldre s hadde det vært MIN oppgave å ordne opp i det... men i og med at det er HANS så er det også han soppgave å snakke med dem/ta tak i problemet, ikke bare skyve det under teppe og si at han ikke hadde kommet til å bry seg om det omd et hadde vært mine foreldre som hadde sagt noe slikt!

OK Jeg kan være med på den sa jeg hvis det hadde skjedd 1 eller 2 ganger.. Men når det skjer mange mange ganger i løpet av 1 besøk så er det ikke "morsomt" lenger... Da syns jeg det blir mer mobbing!!!

-hi-

[Anonym bruker]

Stakkars deg! Her kommer noen råd fra en som har det liknende, dvs jeg har fått et dårlig forhold til svigers, da spesielt svigermor, og mannen min er ikke typen som sier ifra. Ja - han er nok litt pinglete på det punktet;)

 

Du sier at du får vondt i magen før/etter/under besøk. Jeg kjenner meg så igjen, jeg blir helt satt ut, blir kvalm liksom. Løsning: stikk kjepper i hjulene for de besøkene. Dere behøver ikke være der 2-3 ganger i uken. Dere kan være der 1 gang i uken. Eller gjør som vi gjør - er der kjempesjelden;) Da er det ikke så ofte du må sitter der med vondt i magen. Deilig å få de litt på avstand,- bare vent og se;)

 

Hvis dette betyr at du må lyve for samboeren din,- ja da gjør du det! Ta deg selv på alvor,- vær sterk. Han skjønner nok at du har fått nok, og at du trenger litt avstand.

 

Jeg skulle gjerne personlig vært med deg og fillerista svigermora di, men det går vel ikke....

 

Jeg har selv sagt ifra til min dsvigermor, men det er ikke enkelt,- jeg skjønner hvordan du har det.

 

Lykke til! Be strong!!!!!

[Anonym bruker]

tusen takk anonym 10,37...

Det er så vanskelig liksom! Men hvordan gjorde du det?? Altså kuttet ned på besøkene?? Hadde det vrt opp til meg så hadde vi vært der 1 g i mnd:) hehe.. Men de kommer ofte på besøk hit også uten å si ifra først--- men vi får vel bare la vær å åpne døra...=)

 

Hva sa du til til samboer?? er redd jeg har sagt for mye, tror hane r litt såret... Har kun sagt det viktigste, ikke sagt sånn direkte stygt... Kun sagt at disse komentarene gjør at jeg føler meg som en dårlig mor og at jeg ikke liker det... og pga at han ikke har tatt det jeg har sagt på alvor før så har det utviklet seg tl at jeg blir uvel/kvalm får vondt i magen i forbindelse med disse besøkene... Så derfor så vil jeg ha en pause fra besøk både til oss og til dem-

 

Hvordan sa du ifra til din svigermor?? Jeg har faktisk gjort det et par ganger... tatt gejn med samme mynt, men det virker faktisk som hun blir VÆRRE i komentarene sine da... så jeg tror jeg gjør kun vondt værre med å svare henne... Det virker iallefall som hun ikke bryr seg om det jeg sier, men det gjør hun jo ikke uansett så...

-HI-

[Anonym bruker]

For å være ærlig så synes jeg 2-3 ganger i uka hørest ofte ut jeg. Har et godt forhold med svigers men er der ikke mer en 1 gang i uka likevel. Vi har da mine foreldre også å besøke i tilegg til venner og synes det er godt å kose oss hjemme sammen når mannen har fri fra arbeid. Du må rett å slett minske på besøkene viss ikke kommer du til å spy hver gang du møter de uansett hvor. Og jeg vil ikke høre at det er fordi de forlanger å se barnebarna så ofte (ja det er ofte i min mening) og likevel synes de det er for lite?? hun moren til mannen din har nok ikke forstått at han ikke er lille gutten hennes lenger og at han faktisk er voksen nå med et liv hun ikke kan styre. Rett ryggen kvinne, det er din familie og de bestemmer ikke hvor ofte dere skal besøke dem!!!!

[Anonym bruker]

glemte å skrive at de er ekspert på å gi sambo dårlig samvittighet... (de ringer hver dag nelig å spør om ikke de/vi skal beøke/s)... Og da får han drålig samvittighet sier han for de sier liksom "dere er aldri på besøk til oss" osv..

samme hvis søskene hans kommer hjem så bruker de det for alt det er verdt: altså de forlanger besøk hver dag i den perioden de er der...

skulle ønske at abre søskene kunne ha kommer på besøk hit, det hadde vært kjempe koselig... Og selv om vi OSS imellom avtaler det (de bor tilsvigers når de er her) så kommer ALLTID svigers med..

 

så det er vanskelig å kutte ned på besøkene også... lurer på hva viskal finne på som unnskyldning uka som kommer over påske..

-hi-

[Anonym bruker]

tusen takk anonym 11.04... trenger nok muligens et spark i ræva:) hehe. Det har pågått for lenge føler jeg, og vi har kommet inn i en ond sirkel...

Det er nettopp det, det har gått så langt nå at jeg kjenner jeg vil spy bare smabo snakker med dem på tlf... så jeg vurderer FAKTISK å oppsøke pskolog...

Ja de syns vi er der for lite ja... Helt enig med deg, vi har joa ndre vi vil treffe... mine foreldre, andre venner/venninner osv.. + at sambo jobber utrolig masse... og vi syns det er godt å ha tid for oss selv.. men når sant skal sies så har det blitt lite av det pga deres skyttertrafikk!

Vi har et veldig bra forhold heldigvis, men jeg er redd dette kan ødelegge for oss om ikke noe blir gjort snart... jeg orker iallefall ikke mer om det skal fortsette slik!

 

Hun har ikke skjønt at sambo har fått et eget liv... selv om han 26 år! Hun skal kontrollere hvor vi skal/hva vi skal gjøre/ikke bør gjøre... osv.. men dette driter jeg ganske kraftig i når hun begynner å snakke sånn... sier at vi er voksne og bestemmer selv hvor vi feks skal dra nå i påska... Dere ANER ikke hvor snurt hun ble;) hehe..*stolt av meg selv*

[Anonym bruker]

Jo, nå skal du høre;) Jeg er anonym, 10.37 by the way...

Vel, vi inviterer de aldri hit. Kun til bursdager, og da er jeg til gjengjeld kjempehyggelig og disker opp med alskens godbiter gjerne middag også. De stikker innom av og til. Når jeg er forbanna på svigermor pga et eller annet så er jeg ikke overstrømmende blid mot henne. Bare sånn passe blid. Disker absolutt ikke opp med alt mulig, vi har ingenting i huset eller, så..... Vi blir invitert dit av og til, men hvis jeg kjenner at jeg ikke orker,- da sier jeg det til mannen. En gang stakk de to opp uten meg, men ellers gidder ikke han dra uten meg.

 

Jeg har vært brutalt ærlig mot mannen min. Vi har vært sammen mange år, så det har bygget seg opp over tid. Hadde ingen problemer med de før, men etter at vi fikk barn for et par år siden har det blitt mer problematisk. Mannen min har egentlig lite og dårlig kontakt med sine foreldre, så han er skuffet over de, men klarer å leve med at jeg ikke kan fordra de.

 

Da det toppet seg fullstendig en gang mot svigermor, hylte jeg til henne i telefonen at sånn og sånn. Hun ville ha det til at det var jeg som bestemte at mannen min ikke ville dra på hytta med de. Sannheten var at mannen min ikke ville dra, uavhengig av meg. Det trodde hun ikke på,- og sa at jeg måtte la han dra (!!!!!!). Da tente jeg på alle plugger, og ga henne klar beskjed om at han var et selvstendig individ, og at det ikke var jeg som ikke lot han dra. Etterpå frøs jeg henne ut. Det kan du og gjøre. Ikke gidd å prat med henne. Enkelt og greit.

 

Men så gikk det seg til igjen, og nå er vi helt fint på talefot. Om hverdagslige ting, blablabla. Tror nok jeg har satt meg godt i respekt.

 

Tror nok det er det du også må gjøre, du må la henne kjenne litt på hvilken makt du har. Du er faktisk moren til barnebarnet hennes, og hvis dere får et dårlig forhold - ja da kan det hende hun får et dårlig forhold til ditt barn også. La henne kjenne litt på det, kanskje hun tar seg sammen.

 

Og si hvordan du har det til samboen din,- det tåler han nok.

[Anonym bruker]

flott innlegg anonym 11,12:)

 

Virker som vi har det ganske likt: at ting har forreverret seg etter barn osv..

og den situasjonen du beskriver er jo bare så klassisk her i gården... hehe! skjedde her en gang: og jeg sa ifra faktisk..

det var når vi var hjemme til dem... så jeg sa at ærlig talt nå fikk de gi seg... han bestemmer over seg selv.. osv osv.. men da fynste hun bare og sa at det trodde hun ikke noe på!! jaja tenkte jeg, hun må da bare tro på det...

Kanskje noen syns jeg er stygg nå, men jeg ønsker faktisk å ha minst mulig kontakt med dem.. Ønsker heller ikke at gutten vår skal ha noe særlig kontakt... som sagt har jeg sett hvordan de behandler de andre barnebarna og setter dem opp mot foreldrene liksom...

Kan også nevne at de er hjemmeværende, så hun tror sikkert at hun skal få passe han når jeg beg i jobb, men det skal hun ikke få!

Slik som situasjonen er nu iallefall så ønsker jeg ikke det!

[Anonym bruker]

Svigermor fra helvete! Huff, stakkar deg. Har problemer med min egen svigermor, men det er heldigvis langt fra så ille.

 

Slik du beskriver henne, virker hun manipulerende og bitter. Slike mennesker kan være direkte farlige. Hun skaper problemer for deg, for forholdet mellom deg og kjæresten din, og etterhvert vil hun bli like kontrollerende og manipulerende overfor sønnen deres.

Om ikke kjæresten din er tøff nok til å sette foten ned, så må du gjøre det. Enig i at han _burde_ gjøre det, men hvis han ikke tør må du ta ansvaret. Tenk på sønnen din. Han fortjener ikke å oppleve en farmor som har en så negativ innvirkning på familien hans.

Du er mammaen, og du bestemmer (og kjæresten din) over din sønn! Gjør det klart først som sist. Skjønner det er vanskelig, men det blir bare verre jo lenger du venter. Ikke la deg tråkke på.

 

Lykke til!