gravid med blandede følelser

[Anonym bruker]

vi er 4 søstre, vår yngste søster er 10 ellers er vi tre eldste i 20 åra.

 

jeg har 2 barn, yngste er 6 mnd og jeg har akurat testa positivt og er gravid igjen. den ene søstera mi er også gravid med sin første! og det er det bare jeg som veit.

 

men nå, vår eldste søster har prøvd å bli gravid i 4(!) år og har nett mislykkes på 5. ivf forsøk! uff. så føler jeg det blir så overveldende for henne når både jeg og vår søster skal fortelle at vi er gravide... på en gang liksom. får så dårlig samvittighet og klarer ikke å glede meg over graviditeten...dessuten sa mamma for en kort tid siden at NÅ MÅ neste som blir gravid være "T" - da tenkte hun nok ikke at jeg kom til å bli gravid så fort og det hadde forståvidt ikke vi tenkt heller...også den andre søstera mi da, som er alene og alt....ånei og nei.

 

jeg er så fortivla at jeg nesten tenker abort altså. det må jo være så nederlag oppå nederlaget for søstera mi! åååååååååå

 

 

andre som har erfaring, som har hatt nære venner som strever med å bli gravide eller noen som sleit selv?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg har egen erfaring da vi prøvde i masse herrens år å bli gravid. Det lyktes til slutt og vi har en datter nå med ivf.... Starter på nytt ivf-forsøk igjen nå.

 

"Alle" venninnene mine samt søsken og søskenbarn fikk barn og ble gravid i ett...men jeg klarte likevel å unne dem det. Tror aldri jeg satt og var misunnelig i den forstand, eller ikke ønsket at de skulle kunne få barn. Det er slett ikke sikkert at søsteren din vil tenke slik heller. Synes du bør snakke med henne. Hun vil garantert unne deg graviditeten, selv om det er sårt at hun sliter. Snakk med henne om andre muligheter som ex adopsjon o.l. Jeg syntes i alle fall det var interessant da jeg mislyktes med ivf. Det værste du gjør er å unngå temaet, eller holde hemmelig eller noe slikt. Men du kan jo selvsagt begrense "lykkepratingen" om svangerskapet noe når hun er tilstede..man trenger jo ikke ha det som hovedtema til enhver tid. Da føler man bare at man har lite til felles i en slik situasjon. Lykke til!

[Anonym bruker]

Kan ikke være mer enig i det anonym skriver over her!! Vi slet i mange år, men jeg unte virkelig min søster barnet hun fikk på tross av min "ulykke". Ikke lett å se gravide mager overalt når man sliter selv, men det blir noe annet når det er nær familie! Lykke til med graviditeten!

[Anonym bruker]

Jeg hadde et lignende problem med min beste venninne. Hun slet med å få barn i 3 år og jeg var med og støttet henne hver måned da hun fikk mensen. Jeg var med på alle nedturer i 3 år. De hadde vært utredet en del ganger og stod i kø til å få IVF. Da vi hadde bestemt oss for å prøve fortalte jeg henne at jeg skulle prøve å bli gravid jeg også. Hun sa at det var moro, og at jeg måtte være forberedt på at det kunne ta tid. Og gjett...det ble klaff på første forsøk!! Jeg hadde SÅÅÅÅ dårlig samvittighet, grudde meg til å fortelle henne. Det var helt grusomt. Da jeg fortalte det var hun glad, men hun var veldig misunnelig. Hun skjønte ikke hvorfor hun ikke kunne bli gravid. Jeg fortalte det til henne på en skånsom måte tok hennes situasjon i betraktning. Jeg unnskyldte meg nesten og sa at jeg skjønte at dette var vanskelig for henne. Jeg tror at det hjalp, fordi hun visste hvordan jeg følte meg og at jeg følte på hennes vegne. Selv om jeg tenkte at det skulle være "lettere" å ta abort hadde jeg hadde aldri gjort det fordi det hadde vært urettferdig overfor mitt ufødte barn. Han hadde jo rett til å leve til tross for andres uhell. Jeg hadde jo slitt resten av mitt liv hadde jeg tatt abort. Og hvis min venninne hadde funnet ut at jeg hadde tatt abort hadde hun selvfølgelig tolket det som veldig respektløst - jeg ville valgt bort den ene tingen hun ønsker mest av alt. Så ikke tenk noe mer på abort, vær så snill! Og...min venninne ble gravid da jeg var i 6. måned!!! Hun har nå en liten sønn, akkurat som meg! Jeg hadde ALDRI trodd at hun skulle bli gravid under min graviditet, så du kan ikke forutsi hva som kommer til å skje med din søster. Men, mitt råd er å fortelle det skånsomt, ta det veldig alvorlig, ikke fortell det som om det bare er en god nyhet. Og dere kunne eventuelt fortalt det sammen, du og din andre søster. Sett dere ned og fortell det sammen, og fortell at dere skjønner kjempegodt at dette er vanskelig for henne. Si at dere er glad i henne og dere skulle ønske at det var noe dere kunne gjøre, men at det desverre ikke er det. Hun må vite at dere føler for henne og at du har slitt med dårlig samvittighet. Bare vær ærlig med henne. Dette kommer til å gå over, om noen år har hun kanskje et barn, evt. adoptert et barn, og da er hele denne situasjonen glemt. Lykke til!

[maria isabell]

tanta mi prøvde i 10 år,alle vart gravid og søstre og svigerinner..fik nnr 4 og nr 5:) etter 10 år vart hun endelig gravid....du kan jo ikke ta abort for å ta hennsyn til søsteren din.....du må ta hennsyn til deg selv....trur ikke søsteren din ønsker bort et barn for at ikke hun skal bli lei seg...når det er sagt,tenk hvor koselig det blir med to tette.....og kanskje søsto di blir gravid også så kan dere gå gravid sammen alle 3:)