Huff, gruer meg til barnehagestart! Noen som kan berolige litt overemosjonell mor?

[Anonym bruker]

Jubelen stod i taket da vi fikk barnehageplass, i en by hvor det vanligvis er umulig. Nå nærmer oppstart seg og jeg bare gruer meg. Fikk hyggelig brev fra barnehagen i forrige uke med god informasjon og stor velkomst til gutten vår. Og da fikk jeg bare tårer i øynene.

Skal jeg virkelig overlate ansvaret for gutten min på dagtid?

Helsetilstanden min tilsier at dette er det beste for oss begge, jeg blir dårligere av å ha heltidsansvar for ham og han er en sosial og aktiv gutt som liker når det skjer masse. Men han er bare 1 år og er samtidig veldig klengete på sin mor.

Og vi er jo vant til å være i tospann døgnet rundt...kommer ikke til å ha ham der fra 0730 til 1630, tenkte 9-14/15 men likevel. Huff, får bare klump i magen av å tenke på det...

[Boogie]

Du kommer til å få bedre følelse når du ser at han trives der, barn har godt av å være i barnehage. Hvis det er ditt første barn, skjønner jeg godt at det er en stor overgang, og litt skummelt å tenke på. Erfaringsmessig har både mamma og barn godt av å være fra hverandre noen timer om dagen, og få impulser og opplevelser hver for seg også. Har du mulighet, kan du jo gi han noen fridager fra barnehagen innimellom og kose dere litt ekstra sammen da. Jeg er veldig misunnelig på deg som har fått plass, lykke til!!!