Til dere som har mistet barn i krybbedød.

[Anonym bruker]

Først vil jeg si.. Jeg kondolerer, til alle dere som mistet deres barn, uansett alder. Vakre engler titter ned på sine fantastiske foreldre fra himmelen.... De passer på dere , selv om dere skulle passe på de.. All styrke og varme tanker til dere som har mistet. Ord blir fattige , og absolutt ingenting hjelper... Jeg tenker på hver og en av dere.

 

Jeg lurer på , med all respekt ..

 

for dere som har opplevd dette , kan noen av dere fortelle historien deres? Fortelle hva som fikk dere videre? Hvordan dere takler dag for dag. Jeg har en god vennine som mistet skatten sin for noen mnd siden. Å jeg vil gjerne ha trøstende ord å gi ....

 

Håper på svar , men har selvsagt all forståelse om ingen vil dele dette.

 

 

 

Med vennlig hilsen meg , meget ydmyk!

[Anonym bruker]

I alle dager!! Hvorfor i all verden skriver du dette her inne? HØRER VIRKELIG TIL FORUMET: ET BARN FOR LITE!!!

Er det bare for å skremme folk, eller hva?? Er det mulig å være så korttenkt, eller er du bare ondskapsfull??

[Lamaungene 07 og 10]

Kalles vel i stor grad nysgjerrighet kan jeg tenke meg? og om du leser hovedinnlegget en gang til, anonym, så forstår du at det er skrevet med beste mening...mange vil så gjerne forstå og dele litt av smerten..samtidig som en gjerne inviterer de som har mistet til å dele sin historie..er faktisk noen som trenger dette også..men ja, det er et veldig sart tema og har derfor sin egen gruppe..den er jeg helt med på..

[*1+1=2 små*]

herregud anonym, ikke ALT er ment for å skremme..folk vet om krybbedød og må virkelig si at HI skrev veldig respektfult!

 

Er kanskje ikke så mye aktivitet i det forumet du snakker om?!

 

[Anonym bruker]

Vi er alle forskjellige, og for meg er det ok at noen ønsker å høre

om hvordan man takler en så stor sorg.

Det er 8 år siden jeg mistet barnet mitt, men jeg ønsker ikke å dele akkurat den historien med noen her inne.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men tror at det beste du kan gjøre for venninnen din er å være der for henne.Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal si til noen i sorg, så det viktigste er vel bare å lytte til henne når hun har behov for å prate- og la henne fortelle sin historie om og om igjen hvis hun orker det.

Det varmet også veldig at venner stakk innom med mat til oss og kom på besøk, selvom jeg vet at det var vanskelig for mange.

Jeg er også utrolig takknemlig for de som husker mitt barns fødselsdag, og noen kjære venner sender oss alltid blomster den dagen.

 

 

mvh

[Anonym bruker]

Tro det eller ei, men det er faktisk veldig mange som er redd for krybbedød og ikke trenger å bli mint på denne frykten på akkurat dette forumet. Mulig jeg ordla med litt hardt, men jeg sa akkurat hva jeg mente der og da. Og så vidt jeg vet så er det også lov til å si hva man mener i klare ordelag. Jeg mistet nesten jenta mi i krybbedød, så jeg er hysterisk redd for at dette skal skje med mine barn, eller andres barn. Ja, vi var heldige, men det betyr ikke at JEG synes det er ok å bli mint på det hele tiden!! Hva har gud med dette å gjøre egentlig;)?