Hva gjør dere når ungene er HELT "umulige"??

[<3 + <3 + ?]

Sukk.....lillemann på snart 1år har nettopp vært syk, men er bra nå. Vi skjemte han jo bort etter alle kunstens regler da han var dårlig. Han fikk så mye pupp han ville ha (sugde myyye på tomme bryst da, men det gjorde visst ikke noe), ble bært mye og vi satt hos ham til han sovnet.

Men så kommer den "harde" hverdagen igjen da. I dag var jeg bestemt på at han ikke skulle få styre meg. Og for en slitsom dag det har vært. Han har god matlyst og spiser alt han får, men han vil gjerne ha pupp heeele tiden. Han får ganske mye (5-6 ganger om dagen) og i dag ble det ikke mer = sååå sint. Han fikk rast fra seg mens han satt på fanget mitt og det virket som han skjønte at dette slaget var tapt allerede tidlig på formiddagen.

Bæring er det verre med. Jeg er gravid og har en trøblete rygg så det sier seg selv at jeg ikke kan bære han hele tiden. Så i dag har det vært enten fanget eller gulvet = mange raserianfall. Hører innmari godt at dette er "sinnaskriking".

Soving er en historie for seg selv. Virker som han har gått i streik for han har ikke sovet på hele dagen (siden 8 i morges). Ville ikke legge seg, men sovna til slutt litt over 21. Var ikke så sinna da, mest tull. Det er veldig vanskelig å få han til å sovne mens jeg er i rommet for da blir han så opptatt av å tulle og bable med meg. Sovna etter at jeg hadde gått ut for ørtende gang.

 

Jeg blir så sliten av sånt. Pappan er på jobb til torsdagsmorgen, så jeg må liksom ta kampen alene da. Synes ikke jeg kan gi etter for han heller for da har jeg det vel gående. For det er så tydelig at det er viljen som styrer han nå ikke det at han er syk.

Hvordan takler "perfekte dib-mødre" slikt?

[Anonym bruker]

Vet godt hva du snakker om. Men jeg har ikke pupp da;) Har ei frøken på 10 mnd. De siste dagene har snuppa vært så grinete og alt har vært galt. Og vil helst opp i fanget hele tiden. Sutrer masse..Ingenting er bra nok. Hun har hatt 3 laange dupper begge dagene, noe som er uvanlig for henne. Idag måtte jeg til og med legge henne ned for en liten dupp 16.30, og hun som ikke bruker å sove etter 14.

Sambo har vært bortreis med jobben, og da er dagen eeeekstra lang når hun er slik. Liksom ingen avkobling.

Hun har nok bare hatt noen dårlige dager, ikke helt i form med forkjølelse og slikt, men det er uansett slitsomt når alt er galt. Var på besøk hos noen idag, og hun blir kalt for sola. Er blid som ei sol hele tiden. Men idag satte hun i å hyylskrike plutselig, og det var bare å dra. Sliten igjen, hun som hadde sovet flere ganger!

 

Som regel legger hun seg helt fint til og sove dupp, men på slike dager må hun legges i nattposen på dagtid for å finne roen. Alltid problemfri på kvelden når hun skal legge seg, men vrang på dagen altså. Bare så snedig at hun plutselig får dager der hun er helt motsatt av hva hun bruker å være. Og etter en lang dupp så er hun like trøtt og grinete når hun våkner.

 

Sliiitsomt! Men vi får satse på at det er været som er årsaken...! hehe!

 

[hannehormonell]

vi blir slitne men vi burde bare være glade de er her:)

[Gjest NydeIig]

jeg går ut, ut i søla og regnet og vinden og vinteren, og har gjort det siden førstemann var liten, stor nok til å krype/stompe rundt.

nå er han 2 og det funkr fortsatt, så ut med baby og gutt, og en kald mamma, men det blir slutt på sutringa

[Mamma til to tette]

Og jeg som trodde at gutten min var spesielt egen siden han trasser hele tiden for tiden. Er også snart året. Hvordan jeg takler det? Med å telle til 10 tusen ganger ,-) Er mye alene for tiden så får heller ingen time-out og uansett synes jeg det er så mye lettere å tenke "klart" når vi er to hjemme. Så har ingen drømmeoppskrift, bare puste med magen og håpe morgendagen blir lettere. Å holde ham i aktivitet hjelper, åpen barnehage, besøk og turer. Er vi bare hjemme så blir han faktisk mer klengete og sutrete, har vi vært ute hele dagen så kan han sitte og leke ganske lenge alene. Tror også ting vil løsne litt når han mestrer å gå mer alene, virker som det er så utrolig mye han vil men som han ikke får til.

[Anonym bruker]

Synes "Nydelig" har en fin løsning på "sint barn problemet" : Vi er mye ut her hos oss også og merker stoooor forskjell på barnas humør når det bare er innedager.....

Det kan nok hende det ble litt for mye med både å lære seg at han skal få mindre pupp og at det ikke blir noe bæring på ham på en dag..... Kanskje ta litt av gangen?

Da datteren min ville bæres og jeg selv hadde vondt i ryggen - leket vi at hun var ei dukke og jeg trillet henne i dukkevognen når jeg holdt på i huset. Da var hun rundt året og dukkevognen var av det solide sportsvogn slaget. Jeg passet også på å gi henne ekstra mye kos ved å klemme og leke med henne så hun ikke skulle tro at jeg avviste henne selv om jeg ikke kunne bære. ;-)

[Anonym bruker]

ååå,den som hadde svaret på det!!

Her bruker vi så mye tid på stell og smøring av kjempesår stump,og på mating,at vi kommer oss ingen vei før i tri tiden.Og da er det liksom for sent å gå i åpen bhg og slike ting =(

Og når han i tillegg er sur,er dagene ikke like fantastiske alltid..