Noen andre som har barna i senga om natta... Redd det begynner å bli en vane...

[Anonym bruker]

Gutten vår er 1 år og i en periode hvor han var syk våkna han på natta og vi tok han inn i senga til oss..

Dette har fortsatt etterpå. Han våkner som regel en gang mellom ett og fem på natta og skriker. Vil ikke roe seg.

Når vi tar han inn mellom oss sovner han med en gang igjen. Det blir jo veldig lett å gjøre det så lenge vi skal opp tidlig hver dag selv.

Burde jeg være bekymret for at det skal bli en fast vane eller er det mest sannsynlig er periode.

Det skal sies at han sovner på eget rom hver kveld, så det er jo ihvertfall positivt.

 

[Gjest]

Vi har aldri gjort det. Mye pga at det har blitt dårlig vane hos flere bekjente, og de har slitt med det veldig lenge. Faktisk år, men da har de ikke tatt skikkelig tak i det heller da. Men det blir verre jo lenger man venter, så hvis dere ikke ser på det som en god vane, er det kanskje lurt å endre det med det samme

[Anonym bruker]

Vi har alltid tatt ham over i senga vår hvis det gjør at alle får sove.

 

Nå har han aldri vært sånn "gir du dem lillefinger'n så tar de hele hånda"-barn, så for vår del har det gått i perioder. Noen perioder har han behov for å sove litt imellom oss, andre perioder vil han helst sove alene. Totalt går det mot mer og mer tid i egen seng og mindre og mindre i vår.

 

Du kjenner din sønn best, hvis du må avvenne med alt mulig er det kanskje greit å gjøre det nå, hvis han er typen som vokser fra gamle vaner uten avvenning så kan du vente og se.

[Anonym bruker]

Akkurat som jeg skulle skrevet hovedinnlegget selv... Flytta i ny bolig for 3 mnd siden og snuppa var syk, så da tok vi henne inn i senga på natta. (Alt mellom kl 24 og 04..) Hun har våknet hver natt etter dette, og tatt henne inn i senga vår hver eneste gang fordi hun ikke roer seg.

VET det er galt, og det har blitt en vane -hun skjønner at hun får komme inn til oss. Vi får jo svi for det når hun blir eldre og evt flere små kommer. Men så tenker jeg at vi ser henne bare 2-3 timer om dagen i våken tilstand pga lange dager i barnehagen, så derfor unner jeg det oss alle tre. DET ER SÅ KOS!!!!

Men vi må bestemme oss for en helg og gjøre noe med det....

[**My little Miss drama and I**]

Samme her som lenger over.. har vært ganske bestemt på det med soving.. vår seng er vårs og hennes seng er hennes;-P... pga at jeg ville selv at vi skulle ha vårs egen plass.. men alle er så forskjellig så funeker det for dere såe.. Men jeg trives best med det sånn;))

[pandabjørn]

skjønner ikke hvorfor dere tar opp barnet deres når de er syke og legger barnet i senga deres!! ikke rart barnet ikke vil ligge andre steder enn i senga deres da hver gang de er syke...

og de som legger barnet i deres seng hver natt når de våknet ja dere må sliter leeenge for å få barnet til å sove i sin seng og ikke i deres

jammen godt jeg ikke gjør det

vi har prøvd å legge Sander i senga våres, men han nekter hehe han vil heller ligge i sin egen seng etter vi har skifta bleie på han om morran i helgene.....

jeg har vært imot samsoving fra dag en faktisk.....skjønner ikke at folk orker å ha en liten baby/barn ved siden av seg når dere sover....sambo er heller ikke for samsoving så der er vi like

det lureste er å avende barnet til å ligge i senga dems og ikke deres fort som mulig lykke til

 

[Gøril (210406)]

Jeg nekter ikke jenta mi å komme inn til oss. Før så måtte vi fly oppe alt fra 1- veldig mange ganger om natten å gi smokke og div. Nå henter jeg henne om hun våkner og vi legger oss alle til å sove. Mye bedre nattesøvn for oss alle her iallefall. Nå sover hun mer og mer i si egen seng..

[Tanja-oktober og november barn]

Så fint at dere andre er så flinke til å ikke ta de med inn i sengen da. at det er galt å gjøre det er vel noe av tetteste jeg har hørt, det er ikke et problem føre foreldre ser det som et problem. Vår lille datter på 17mnd begynte ved 15mnd alder etter å ha vært syk med å våkne på natten å hyle.. eneste som roet henne var å ta henne inn til oss. Forhørte meg med leger, helsestasjon. fysio osv.. alle sa det samme til meg. Ta henne med inn.. dette er bare en periode. Nå har hun begynt å sove i sengen sin hele natten igjen. så jeg trur ikke det er skadelig å ta de med inn. Så lenge de legger seg til å sove i egen seng er det ike noe problem, det er det jeg har fått av tips. å det har faktisk hjelpt. JEg sov inne hos mamma når jeg var liten å jeg gjorde ikke det hele tiden til jeg flyttet ut. Så lenge de sovner på eget rom er det bra, det kan være i denne tiden at de trenger mere nærhet. Vi prøvde å roe henne på natten i sin seng, vi holdt på i 3 TIMER, da orket vi ikke mere pluss lillemor var da LYS våken. Så for all del dere andre foreldre, gjør det dere mener er riktig for dere og passer for dere.

Ha en fortsatt fin dag og en god Påske alle sammen!

[Gjest]

Vi synes samsoving er koselig vi, og tenkte gutten vaar skal faa lov en god stund. Men hvis dere ikke synes noe om samsoving er det nok ikke noe poeng aa fortsette.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvor enkelte har det ifra at det er noe "galt" med samsoving?!

 

Det er rett og slett et personlig valg som hver familie må ta. Enkelte trives med å ha barnet i sengen hele eller deler av natten, enkelte gjør ikke det. Noen sover godt, til og med bedre, med barnet i nærheten, noen sover dårlig med tre eller fire i sengen.

 

Dersom begge foreldre synes det er greit, så ER det greit! Dessuten så kan det være en veldig lettvint måte å gi barnet nærhet og trygghet i en periode der mange plutselig er borte fra foreldrene store deler av den våkne tiden i barnehage eller hos dagmamma.

 

Vi samsov ikke med førstemann - tenkte ikke tanken en gang, og hadde sikkert en del fordømmer mot samsoving. Med andremann ble det gradvis til at vi samsov i en lengre periode fra ett år og utover. Og vi skjønte fort at dette trives vi med alle sammen, og sov bedre og mindre avbrutt da barnet sov så trygt og godt mellom oss. Med tredjemann samsov vi "på heltid" frem til ett år, og nå komer hun inn til oss midt på natten hver natt. For oss er det det ideelle - vi kan ha på nattbordslampe og lese ved egen leggetid, vi voksne får tid for oss selv når vi legger oss, mens barnet får nærhet med oss siste del av natten når hun trenger det.

 

Mitt eneste råd når det gjelder samsoving, er å passe på trygge samsovingsforhold (egen dyne til de små, ikke berusede eller røykende foreldre på samme rom som barnet, osv) dersom man ønsker å samsove. Og dersom man ikke ønske å samsove, så er det også selvfølgelig helt greit. Men det er ingenting fy-fy med å samsove, hvorfor noen absolutt vil ha det at samsoving er en dårlig vane, fatter jeg bare ikke!

[Anonym bruker]

Hvorfor mener du (Anonym 19:19 18.03.2008) at dere må gjøre noe med det? Dersom dere trives slik alle sammen? Barnet vokser det av seg i sin egen tid, og samsoving med flere barn er heller ikke noe problem dersom man legger til rette for det med stor nok seng. Er det kos, så høres det ut som den rette løsningen for akkurat dere akkurat her og nå!

[Anonym bruker]

Vi sover sammen vi, og det har jeg tenkt å fortsette med. Hvorfor ikke? Jeg skjønner ikke det stresset med at barnet ikke må bli vant til å sove sammen med foreldrene, det er jo så koselig. Liker ikke du å sove sammen med den du er glad i? Og det er jo ikke for resten av livet, snart blir barnet så flau ove deg at han går konsekvent et par meter bak deg... Haha, jeg er også tenåringsmor

[Anonym bruker]

Det er jeg som er HI..

Takk for alle svar og råd... Greit å få litt andre meninger om saken.

Skjønner mer og mer at det egentlig ikke er noe problem for oss, men at det heller er at jeg har følt på det pga fordommer.

Flere har kommet med skrekkeksempler fra Nannyhjelpen Greit å høre av andre her at ting som regel er for en periode.

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 19:19 18.03

Må bare si at jeg ble vannvittig letta når jeg leste alle innlegga her, grunnen til at jeg sa at "vi må gjøre noe med det" er fordi det er så mange som er imot det - spesielt svigerforeldre og foreldrene mine som maser på oss at dette må vi slutte med. Og så tenker jeg også det at det blir vanskeligere å slutte med det til lengre vi venter. MEN! Vi koser oss utrolig med å sove sammen alle tre, hun sover bedre mellom oss. Godt å høre at mange ikke har noe imot det

[caquita]

Hei, vi har også hatt gutten vår mye i senga vår i perioder hvor han har trengt det. Nå sover han hele natten i sin egen seng, men kan fremdeles våkne og komme over til oss noen ganger. Det eneste som er viktig for meg er at han er trygg i sin egen seng, og faller i søvn der. Det som kan hjelpe er å gi ekstra mye oppmerksomhet og kos om dagen så han får dosen sin.

[AnitaTrymLucasFrida]

Vi har i alt 3 barn. Alle ungene sover i senga mi. Synes det er veldig greit. Regner med at de blir å slutte med det selv når det blir flaut. inntill da koser vi oss alle sammen. Har stor nokk seng til det. Og alle sover godt:)