T-girl... spørsmål til deg

[*Lykkelita*2barnsmor]

Hei. Hadde tenkt å sende en PM, men du har ingen profil. Jeg har ikke lest hele tråden om hvordan man kan få KS... men har skummet en del.

 

Spørsmålet mitt er om du virkelig har satt deg inn i risikofaktorene for mor ifht en så stor operasjon. Det er jo en del både under og etter inngrepet som er forholdsvis stort... Er også en del som mener det medfører en del risikofaktorer i fht barnet. Ser det er nevnt i første innlegg at man skal sette seg inn i risikofaktorene også, men jeg oppfatter det slik at du skriver mest om, og nesten herliggjør, de positive sidene et KS kan ha?

 

Hilsen en som har blitt tvunget til KS første gang og håper på vaginal fødsel denne gangen..........

[Anonym bruker]

hei, håper hun svare på dette stykket. Jeg er og av den oppfatningen att hun herligjør alt som har med keisersnitt og gjøre. Jeg har 3 keisersnitt bak meg, og skal bare si det att det har ikke vært noen dans på roser!! Denne gangen gikk omtrentlig alt galt!!

Måtte stikke 4 ganger før de endelig traff med spinalen! (VONDT)

Satte spinalen for høyt, så nederste del av lungene ble bedøvet, ble veldig tungt og puste.

Reagerte alergisk på spinalen, kastet opp mange ganger, og fikk veldig ustabilt blodtrykk, tok lang tid før de fikk meg så stabil til att de kunne begynne operasjonen.

Hadde masse samenvoksninger og arrvev i magen, derfor vanskelig og kutte, måtte skjære bort en del. Var sammenvokst i buken.

Da endelig barnet skulle ut, fikk det han ikke ut!! Måtte tilkalle en anen lege i full fart til og hjelpe til, han var ikke steril, derfor ble det pencelin intravenøst i noen dager.

Barnet hadde pusteproblemer siden han ikke ble presset ut som ved vanlig fødsel.

Han ble undersøkt vær 4 time av lege og jordmor i 3 dager.

Han var ikke noe fin i form, fikk til begrunnelse att det var den dramatiske forløsningen.

Dette er det jeg kommer på sånn i full fart. Og dette var et keisersnitt som var planlagt på forhånd siden de 2 andre har havnet i hastekeisersnitt.

Jeg ble sterilisert på stedet siden jeg hadde så mye samenvoksninger og ble derfor sterkt frarådet til og få fler barn.

Jeg fikk beskjed om att jeg muligens må ha en operasjon til senere, en såkalt mageplastikk der de fjerner mer av samenvoksningene. Denne skulle jeg få dekket fra det offentlige.

jeg blir rystet av og til når jeg ser att mange føler det er så heldige og slipper og føde. Råder andre til og grine seg til keisersnitt!!

Dere må tenke dere godt om før dere frivillig velger dette, jeg har plager som jeg muligens må slite med resten av livet. I svangerskapet hadde jeg og mye vondt i magen på slutten på grunn av sammenvoksningene. >Det strammet og var sjikkelig vondt av og til.

Nei, tenk dere om før dere tror det er en letvindt løsning. Fikk for ikke lenge siden frarådet en veninne til og ikke ta keisersanitt. Hun var førstegangs og var livredd for og føde. Hun valgte tilslutt vaginal fødsel, og er veldig glad for det i dag!! Jeg er hvertfall av den oppfatningen att ALLE førstegangsfødende bør prøve og føde. MEN selfølgelig ikke viss det er fysiske årsaker til att det ikke går. Men psykiske grunner går det ann og få hjelp med, viss en er åpen for diskusjon. Men føler desverre att mange føler det som en plikt og ett mas og gå til disse samtalen for det har allerede bestemt seg på forhånd att de ikke vil føde, og det er veldig synd. Viss flere hadde vært åpne for og få hjelp hadde nok keisersnitt statistikken gått ned en god del vil jeg tro.

[Anonym bruker]

Jeg synes tvert i mot at T-girl har gjort en kjempejobb i forhold til å berolige de som er redde for KS, og¨å gi støtte til de som ønsker KS men sliter med å få det innvilget.

 

Jeg selv har både født vaginalt og tatt (planlagt) KS.

Det er ingen tvil om hva jeg foretrekker.

 

Min vaginale fødsel var grusom på alle måter. Den var fryktelig lang og riene var sammenhengende i 5 minutter om gangen i flere timer. Jeg ble gitt epidural etter nesten 15 timer fordi jeg var så utslitt at jeg begynte å hallusinere, men de bommet så den hjalp ikke.

Etter fødselen hadde jeg store smerter i 3-4 uker på grunn av stor revne i underlivet.

 

KS mitt var en fantastisk opplevelse. Jeg hadde smerter i såret i toppen en uke, og selve inngrepet var både uproblematisk og flott! Personalet var så blide og støttende og jeg følte meg så trygg :-)

Etter den vaginale fødselen fikk jeg ikke til å amme, hadde lite melk. Etter KS så fikk jeg melk på dag to, og melka formelig flommet over.

 

Du som sier at det er fare for babyen under et KS fremfor en vaginal fødsel kan ikke ha satt deg ordentlig inn i fødsel/KS.

Og når det kommer til komplikajsoner for moren, så kan jeg love deg at jeg heller foretrekker sjansen for infeksjoner i såret på magen fremfor å få et ødelagt underliv som hindrer meg fra å utføre dagligdagse ting som å ha sex, ikke kunne spise hvilken mat jeg vil, måtte gå på forstoppende medikamenter osv.

Ved planlagte KS er det små komplikajsoner som KAN skje.

 

Til deg som hadde fått sammengrodd vev, det er joforståelig når du i forkant har hatt 2 hasteKS, og skal ha ditt 4 KS.

De færreste ønsker 4 barn, så det er ikke en komplikasjon som rammer mange som har tatt/vil ta KS.

 

Sier det igen: TAKK T-girl for masse bra og opplysende informasjon :-)

 

[*Lykkelita*2barnsmor]

Vil bare si til deg anonym 19:10, at jeg hadde en fryktelig opplevelse som har traumatisert meg for livet, ifht mitt KS. Så det er historier begge veier her. Og jeg er livredd for nytt KS, og er IKKE beroliget av det T-girl skriver jeg altså... bare så det er sagt. At mange må ha KS av medisinske årsaker er helt greit for meg, og at andre ønsker det også av andre grunner er heller ikke mitt problem. Jeg mener fortsatt at T-girl har en noe glorifisert beskrivelse av KS.

 

Etter mitt KS var jeg syk i fire mnd, og husker ingenting fra den tiden annet en smerter. DET skriver ikke T-girl noe om at KAN bli et utfall. Heldigvis er det ikke vanlig, men det skjer oftere enn man aner. Har en bekjent nå som har vært inn og ut av sykehuset i to mnd etter sitt KS, med sting som har gått opp igjen, stafylokokker i såret, betennelser osv osv.. hun har nesten ikke sett sønnen sin ennå, for hun er rett og slett for syk. Dette er også informasjon som hører med når T-girl sier hun mener man skal sette seg inn i både fordeler OG ulemper... er min mening.

[Anonym bruker]

Det er trist at du opplevde å bli traumatisert etter KS ditt og at venninnen din slet med komplikasjoner etterpå.

Men det er langt flere det går bra med heldigvis.

Selvfølgelig kan et planlagt KS gå galt både under inngrepet og etterpå.

Det kan man si om vaginale fødsler også, men forskning viser at det er mange flere skjulte komplikajsoner vedr. vaginal fødsel enn anntatt.

Det er langt flere som utvikler psykiske problemer etter en vaginal fødsel og langt flere som får ettervirkninger etter store revner nedentil enn man har trodd. Men dette hysjes ned av et samfunn som glorifiserer vaginal fødsel, og som driver med skremselspropaganda i forhold til KS.

 

Jeg er helt enig med deg i at man bør sette seg inn i fordeler og ulemper ved begge måter å føde på, og det å ta KS er ingen "lettvindt løsning".

For de som har kropper som er skapt for å få normale fødsler og som er heldige og blir godt tatt vare på av jordmor og som slipper store skader nedentil så er det helt klart å foretrekke å føde vaginalt.

Men det er en hel del kvinner som ikke er gode kandidater for å føde vaginalt hverken rent fysisk eller andre årsaker og for de er det veldig godt å lese om alle de fine erfaringene som kvinner som har tatt KS har.

Jeg vet at et KS kan være en fæl opplevelse, akkurat som jeg vet at en vaginal fødsel kan være en fæl opplevelse. Begge deler kan traumatisere en kvinne og gi komplikajsoner både underveis og i etterkant.

Det bør være rom for begge deler, og ingen forherligelse av noen av fødemetodene. Men jeg synes at T-girl gir en flott motvekt til et samfunn som er så opptatt av å fokusere på det som er negativt ved et KS, og glemmer i samme slengen å informere om farene som er forbundet med vaginal fødsel.

[T-girl]

Hei!

 

Svarer gjerne, jeg.

 

Ja, jeg tror jeg satte meg så godt inn i risikofaktorene rundt et planlagt KS som jeg kunne. Nå er jeg jo ikke lege, så en god del mer sjeldne risikofaktorer har nok gått meg hus forbi, men i det store og hele tror jeg at jeg har vært "flink nok".

Det er jo mange ting å ta hensyn til her. Kort fortalt deler jeg det vel opp i 4 deler

 

- risiko for skade på barnet ved vaginal fødsel

- risiko for skade på barnet ved planlagt KS

- risiko for skade (inkl. psykisk traume) for mor ved vaginal fødsel

- risiko for skade for mor ved planlagt KS

 

Har jo sagt en del om dette i mitt tidligere innlegg,men kan gjenta litt av hva jeg fant ut.

En vaginal fødsel kan være en veldig påkjenning for babyen. Ikke uten grunn følges barnet som regel med CTG, ofte med en elektrode festet på hodet mens den fremdeles er i livmoren."Varierende fosterlyd" kan tyde på at babyen ikke har det bra, og må forløses raskere (evt hastesnitt). Babyen kan ha ujevn hjertefrekvens, med fare for å få for lite oksygen og dermed mulig hjerneskade. Av og til er navlestrengen for kort, eller snurret en/flere ganger rundt babyens hals eller kropp - begge deler livstruende for barnet.Gjennom fødselen blir babyen veldig "skviset"; dette kan også ses på mange babyers hode - det har blitt spisst/avlangt. Faren for hjerneskader er til stede. Bl.a. anbefales det at babyer hos mødre med antistoffer mot barnets blodplateantigener (og dermed lave blodplater og økt risiko for blødning) forløses med KS nettop for å unngå hjerneblødninger. Jeg er litt opptatt av akkurat dette (skrevet en hovedoppgave om emnet, og har nå lyst til å rewieve en del artikler som omhandler "asymptomatiske hjerneblødninger hos friske vaginalt fødte barn.)

Barnet kan bærsje i fostervannet, og av den grunn få større/mindre problemer med pust/lunger.

Barnet kan få infeksjon som følge av at mor har hatt "langvarig vannavgang" - tok lang tid fra vannet gikk til barnet ble født.

I en god del av vaginale fødsler må vakuum eller tang benyttes. Dette kan skade barnet. Nakkeskader er her noe som særlig bekymrer meg.

 

Lagrer - kommer mer...

 

I tillegg må det vektlegges hva Mor ønsker og er fysisk og psykisk innstilt på. En vordende mor som - som de fleste - gru-gleder seg til en vaginal fødsel og er innstil på at det gjør vondt, har et mye bedre utgangspunkt for å takle en tøff vaginal forløsning en en kvinne som overhode ikke er innstilt på dette.

[T-girl]

(siste del av forrige innlegg skulle komme senerre, altså...)

 

Videre:

 

Risiko for barnet ved planlagt KS kan være at barnet ikke får skviset ut væske fra lungene som ved en vaginal fødsel, og slik få problemer med pust/lunger. Og at det ikke blir utsatt for mors bakterieflora fra skjeden/avføring - noe som jeg har lest (noen få plasser) kan ha betydning for framtidige allergiplager (skal være sunt for barnet å "få på seg" denne bakteriefloraen tidlig)

 

Ellers har jeg faktisk ikke funnet særlig mye negativt omkring barnet når det gjelder planlagt KS.

Vel - en psykolog uttalte en gang på tv at barn født ved KS manglet "fødselsopplevelsen, den smertefulle og livsbejaende Ferden Gjenom Fødselskanalen" (men jeg tror han må ha noen issues, altså...)

 

Skader på Mor ved vaginal fødsel kan være:

Ødelagt underliv av forskjellig grad. I værste fall vanskelig for å holde på urin/luft/avføring for all fremtid (men mye av dette kan opereres i ettertid, heldigvis, men først når alle barn hun ønsker å få er født).

Ødelagt bekkenmuskulatur, videre og mindre følsom skjede, dårligere sex-liv. Fremfallende livmor.

Mye sying i/utenpå underlivet. Anderledes "utseende der nede" - dette kan plage noen. Mye smerter i etterkant av fødselen pga dette, vansker/smerter når man går/sitter.

Stort blodtap, sengeliggende de første dagene etter fødsel, blodoverføring.

Større/mindre psykiske plager/skader etter fødselen. Noen får skikkelig alvorlige plager (post-traumatisk stress-syndrom), enkelte tør ikke få flere barn, eller går gjennom et svært vondt (psykisk) svangerskap neste gang pga angst for fødselen.

 

For all del. En vaginal fødsel kan gå helt fint, uten skader på mor.

Men det kan også et planlagt KS gjøre!

 

Lagrer - kommer mer.

 

[T-girl]

Mor kan få flere plager/skader ved et planlagt KS, skjønt - risikoen for dette er ganske liten i og med at KS'et er - netto - planlagt, og legen har god tid.

 

Spinalen kan settes litt for høyt - og gi ubehag for mor under fødselen /skjedde meg, var ubehagelig ja - men visste jo hva det var så det gikk greit!).

Såret kan være vondt. Dette varierer fra kvinne til kvinne (smerteterskel), men er også avhengig av hvor god smertelindring man får etterpå.

Såret kan bli infisert, både innvendig og utvendig. I værste fall må man reoperere.

Arret kan bli bredt og rosa/rødt, men vil som oftest blekne veldig.

Man kan få en liten "pølse" av løs hud/fett over arret i ettertid, men dette tror jeg faktisk er litt avhengig av hvor flink Mor er til å trene etterpå.

Man kan få et område med nedsatt følsomhet over arret etterpå. Er som regel midlertidig, men kan hos noen bli permanent.

Noen får problemer med amminga etter KS. Det skrives at det tar 1-2 dager ekstra før melkeproduksjonen er i gang i forhold til ved en vanlig fødsel - men dette trenger ikke være problematisk - barnet klarer seg som regel fint med sitt medfødte glukogenlager i denne tiden.

 

Lagrer...

 

[T-girl]

Da jeg vurderte hva jeg følte var best for meg og mitt (mine) barn var det primært disse faktorene jeg tok hensyn til, i tillegg til at jeg ville ha en så smertefri fødsel som mulig. Ja, man KAN få smerter etter et KS, men jeg tviler sterkt på at de kan sammenlignes med fødselssmerter. Har vært mye på Føden og hørt/sett hvordan kvinner virkelig hyler og vræler og vrir seg i enorme smerter. I lang tid.

 

Ting som kan gå galt uansett forløsningsform var ikke så viktig for meg. Ja, de kan bomme med spinalen ved KS, men det kan de og ved vaginal fødsel.

 

 

Det var ikke så mye som "overasket meg" i mine samtaler før snittet.

JM slengte til meg bl.a "er du klar over at KS begrenser hvor mange barn du kan få?"

- "ja, svarte jeg 2-3 KS er det som anses som forsvarlig. Jeg er ikke 22 og har ingen planer om en stor barneflokk. Jeg er 34, og må vel anse meg som heldig om jeg får de 2 jeg ønsker før det er for sent"...

 

Foe meg var "worst case scenario" med KS langt å foretrekke framfor "worst case scenario" med vaginal førløsning....

Og det står jeg for!

 

 

[Anonym bruker]

Hva med risikoer ved senere svangerskap? og da tenker jeg ikke først og fremst på ruptur for det er noe sjelden, men f. eks fastvokst morkake pga arret i livmoren, større sjanse for morkakeløsning ,større sjanse for blodpropp etc.

 

Å føde uansett hvilken måte er forbundet med risiko. Greit å ro ned de som trenger keisersnitt, men keisersnitt er heller ingen dans på roser. At alt blir så mye enklere med keisersnitt er ingen garnati det heller. Og nevne komplikasjoner med keisersnitt virker nesten litt tabu her inne.

 

Er det noen som har sjekket % hvis komplikasjoner ved vaginal fødsel i forhold til keisersnitt for det kunne jeg ha tenkt meg å få sett. Å da tenker jeg ikke litt revning som krever 3-4 sting ,men komplikasjoner.

 

Jeg er ikke imot keisersnitt for all del, men det er heller ikke så enkelt som alle tror. Og komplikasjoner etter vanlig fødler blir ikke dysset ned synes jeg, er fullstendig klar over alt som kan skje ved vanlig fødsleler. Siden alle her inne vet om risikoene ved vanlig fødsler virker det ikke på meg som om andre har vanskeligheter mde å finne denne informasjonen heller.

[*Lykkelita*2barnsmor]

Ved KS er det også stor sjanse for at barnet svelger fostervann, som også ved KS kan være forurenset. (skjedde hos meg.)

Du skriver ingensteder at ved KS, uansett planlagt eller ikke, er risikoen for at mor dør 25% (!) større enn ved vaginal fødsel. (Den norske Legeforening) På legeforeningens sider står det at det ikke er belegg for å mene at det er større risiko for barnet å bli født ved vaginal enn KS, den er omtrent den samme, men med noe ulike faktorer.

[Anonym bruker]

*Lykkelita*Gravid:-D:

 

Du er klar over at fosteret svelger forstervann mens det ligger i livmoren?

Det svelger fostervann og tisser det ut igjen i mange mnd.

 

Jeg har ikke funnet noen artikler som underbygger det du sier med at det er 25% større sjanse for at mor dør under et planlagt KS sammenlignet med en vaginal fødsel.

Du kan jo bare ta en titt utforbi landegrensene og se hvor mange millioner av kvinner som dør under vaginal fødsel i u-land, og før i tiden her i Norge.

 

Det ER større risiko involvert for barnet ved vaginal fødsel enn ved planlagt KS. Dette sier seg jo selv:

Truende afyksi (kvelning/oksygenmangel) er en svært vanlig indikasjon for haste/katastrofeKS, navlestrengen rundt halsen som strammes for hver ri mor har, mor klarer ikke å jobbe med riene og det fører til at babyens hjerterytme enten faller eller øker som følge av oksygenmangel, brudd på kragebein ved utdrivelsen, skader i hodet etter bruk av tang osv.

Og dette er kun de FYSISKE risikofaktorene.

De risikofaktorene som er forbundet med KS i forhold til barnet er at det ikke får presset ut all fostervann og kan få litt startproblemer pga dette. Dersom barnet ligger feil til, kan det få stekkskader i nakken når det hentes ut. I sjeldne tilfeller kan kirurgen komme borti babyen med skalpellen når det skjæres i livmoren.

 

Komplikajsoner for mor etter et planlagt KS er noe forhøyet sjanse for blodpropp enn ved vaginal fødsel, blodtap,fare for infeksjon i sårlagene, brokk dersom hun ikke passer på å ta hensn til restitusjonen.

Komplikajsoner for mor etter en vaginal fødsel er store skader i underlivet som kan være invalidiserende til tross for operasjon, psykisk traume som følge av en tøff fødsel, blodtap.

[*Lykkelita*2barnsmor]

Selvfølgelig vet jeg at babyen drikker/tisser fostervann. Det T-girl et eller annet sted sier, er at det er større sjans for forurenset fostervann ved vaginal fødsel, forurenset vil da si at barnet har bæsjet i fostervannet. Det er likt i fht både ved vaginal fødsel og ved KS. På T-girl virker det som at dette ikke skjer ved KS...

 

Artikkelen om risikoen for dødsfall var i aftenposten, en glipp fra meg at jeg sa den var på DNLs sider, da jeg har lest mye om KS der også.

 

Artikkelen er her:

http://www.aftenposten.no/helse/article813323.ece

[Anonym bruker]

Det står ikke ETT ord om at det er 25 % større sjanse for kvinnen å dø under et PLANLAGT KS sammenlignet med en vaginal fødsel.

Det står at i forbindelse med et KS (det er jo ofte ved katastrofe og hasteKS at livet til både mor og barn står i fare) at dødstallene stiger.

Det er mange årsaker til dødsfallene og de vanligste var svangerskapsforgiftning og blodpropp. Svangserskapsforgiftningen er allerede til stede FØR KS blir utført.

Det står også at det er ofte svikt hos personalet som fører til dødsfallene mtp komplikajsoner ved bedøvelse/narkose. Og bare det at de nevner narkose så forteller det meg at dette er snakk om haste/katastrofeKS da planlagte KS svært sjelden gjøres under narkose.

 

Artikkelens overskrift er misvisende, de skriver nemlig mye om dødsfall under svangerskap og vanlig fødsel også. Det er kun midt inni artikklen at KS blir et tema.

 

Ang det at babyen bæsjer i fostervannet, så er det en langt større sjanse for at dette skjer under en vaginal fødsel - det er jo ofte fordi barnet er stresset at det bæsjer på seg. En kvinne som har rier og har det fælt som ikke klarer å puste som hun skal, stresser barnet. Under et planlagt KS derimot, er det rolige omstendigheter og ingen grunn til at barnet skal bli stresset.

[*Lykkelita*2barnsmor]

Det er nær 25 ganger større risiko for at mor dør ved keisersnitt, enn ved vaginal fødsel. (klippet ut fra artikkelen)

[*Lykkelita*2barnsmor]

Tror dette blir siste innlegge jeg skriver ang dette her, men ifht stress og KS. For meg så ville jeg være superstresset, og livredd, og dermed da stresse barnet, også ved planlagt KS, siden jeg er redd for narkose. Ville sannsynligvis gå rundt og stresse meg opp i flere dager før. Dette vil da, som du selv sier, anonym, ikke være bra for babyen det heller. Jeg prøvde bare å nevne at det er fortsatt ting T-girl har utelatt.

 

(Jeg kan ikke få spinal/epidural, i tilfelle det skulle være et argument ifht narkose....)

[Anonym bruker]

"Det er nær 25 ganger større risiko for at mor dør ved keisersnitt, enn ved vaginal fødsel. (klippet ut fra artikkelen)"

 

Ja, og det står fremdeles ikke noe om at dette gjelder bare planlagte KS. De har tatt ALLE former for KS med i denne statestikken. Katastrofe og hasteKS vil selvfølgelig være overrepresentert i denne undersøkelsen i forhold til dødsfall, det sier seg selv. Det er jo ved slike situasjoner der mor eller barns liv henger i en tynn tråd som kan gi alvorlige komplikasjoner og dødelig utfall. Et planlagt KS er noe helt annet enn et katastrofe KS både mtp risikoer underveis og etterpå.

 

At du ville blitt superstresset og livredd for å ta KS og dermed stresset barnet ditt gjelder jo deg - og ikke alle andre som VIL ha planlagt KS og dermed ikke er like redd.

 

Det er ingen her som gjør seg blind i forhold til KS og nekter å innse at det er en operasjon, og som jeg har sagt tidligere er det ingen lettvindt utvei. Det er risikoer akkurat som ved vaginal fødsel.

Men som jeg også har sagt før, så svartmaler samfunnet KS og forherliger vaginal fødsel. Begge deler er det fordeler og ulemper med, men jeg synes at det er bra at T-girl kommer med nyttig informasjon til vordenede KS mødre og for de som er veldig i tvil.

[SusyQ]

I Norge registreres ikke keisersnitt hos friskt mor og barn (dvs etter eget ønske) som en egen post i statistikken, så det finnes ikke tall for planlagte ks av ikke-medisinske årsaker. Naturligvis påløper det mange ekstra komplikasjoner for mor og barn ved keisersnitt som enten er planlagt av medisinske årsaker eller som må gjøres i full fart (haste/katastrofesnitt)

Det er imidlertid noe ganske annet, og blir som å sammenlikne epler og pærer.

 

De ulike risikofaktorene ved planlagt keisersnitt etter eget ønske vrs vaginal fødsel står greit og nøytralt forklart hos Den amerikanske Jordmorforeningen:

http://www.midwives.org/newsletter/newsletter/articleTEMP1.asp?ID=97

 

Lykke til med fødselen:-)