Jeg er FORBANNA!!!

[Anonym bruker]

Sambo reiste på hytten i går sammen med noen kamerater, skulle være til i dag.

Sambo har hatt to båt ulykker der ute før. Den ene var skikkelig alvorlig, to nakkebrudd!

Først nå, hørte jeg noe fra ham siden kl.18.30 i går!

Da sendte han meg en mld.Men da jeg svarte fikk jeg aldri svar tilbake. Han tok heller ikke tlf!

Sendte mld til ene kameraten hans også, som heller ikke svarte.

Og nå fikk jeg en mld om at han hadde vært og fisket i mangen timer, og ikke hatt dekning på tlf! Bull shit! Jeg ringte jo tlf hans, og det ringte! Og han har jo dekning på hytten!

Her har jeg lagt våken i halve natt og vært livredd for at noe har skjedd. For det er jo selvsagt alkohol med i bilde også på disse gutte turene!

Er SÅ FORBANNA!!! Han vet så godt at han må gi en lyd fra seg. Vi har en avtale på at han altid skal gi en lyd før han legger seg. selv om det er sent.

At han kan være så drittsekk og ALDRI LÆRE!!

Vet ikke hva jeg skal gjøre nå..er så lei dette.... når han drikker er han en skikkelig drittsekk rett og slett. blir en helt annen person. Han er jo verdens beste når han er edru...

Hva hadde dere gjort/sagt til ham?

[Sunshine2222]

Hørtes litt kjent ut det der :-) Har også en som glemmer tid, sted og personlighet når det er alkohol i bilde.... MEN jeg orker ikke å bry meg mer, har forsøkt alt, og fant bare ut at jeg kjører annen fokus....Synd at det går så langt, men jeg gad ikke å bruke energien min på det :-)

 

Du har min fulle sympati, lykke til hva enn du sier!

[Anonym bruker]

HI

"sunshine2222"

Gjorde du det slutt da eller?

[Anonym bruker]

Hvis han er typen som drikker seg skikkelig full sammen med kompisene er det ikke lett å huske å ringe hjem før en velter seg over og sovner...

 

Enten må du legge en alarm på telefonen hans som minner han på å ringe f.eks klokka tolv, ellers får du bare leve med at når han er på tur er ikke du i tankene hans før han er edru igjen. Nytter ikke å forandre på andre, bare på seg selv. Dette er sånn mannen din er, ikke bruk masse negativ energi på å irritere deg, lær deg å leve med det. Vi har alle noen irritasjonsmomenter vi må leve med hos partneren vår, ingen er perfekt. Sikker på at mannen din blir like irritert på deg som ikke unner han et par dager med kompisene uten meldeplikt til deg flere ganger i døgnet.

 

Men når det er sagt skjønner jeg deg godt da, mannen min er heldigvis flink til å ringe hjem når han er borte.

[Anonym bruker]

HI

Er ikke det at han må tenke så mye på meg og sende meg meldinger i hytt og pine! Det er snakk om 1 eneste mld, så jeg vet at han er i live!

Sist fikk jeg tlf kl.6 om morningen, at han hadde kjørt båten på land,det var blod over alt og han ventet på luftabulansen! Da ble han innlagt med to nakkebrudd!

Er det for mye å forlange at han sender meg 1 eneste mld når han er kommet seg inn igjen på hytten, så jeg vet han er i live!?

Jeg vil jo virkelig ikke bruke energien min på å engste meg halve natten! Det er jo bare sånn jeg er...elsker ham jo, blir derfor bekymret. Akkurat som en mor gjør om sinn sønn.

[Anonym bruker]

Jeg har også alltid vært en drittsekk når jeg har drukket, har alltid hørt at jeg har en annen personlighet og oppførte meg arrogant og gjorde VELDIG mye idiotisk som jeg ikke vil nevne her. Selvfølgelig sa de jentene som var sammen med meg at jeg var verdens snilleste når jeg var edru og det var vel derfor jeg fikk holde på. Selv så hatet jeg meg selv for at jeg oppførte meg sånn, og bestemte meg flere ganger for å at jeg ikke skulle drikke mer eller "ta det litt med ro" for ikke å bli så full og forandre personlighet.....men det gikk bare unntaksvis.

 

Helt til min samboer satte beinet ned og sa at slik ville hun ikke ha det slik mer. For å gjøre en lang historie veldig kort, så la jeg meg inn til behandling for rusavhengighet i 6 uker og lærte meg sjøl å kjenne. Trodde jeg sjøl at jeg hadde et problem?....nei, selvfølgelig ikke. Jeg var i full jobb, spillte fotball 4 ganger i uken og var i bedre fysisk form enn de fleste, og alle sa til meg at....jammen du har vel ikke noe alkoholproblem og det trodde vel egentlig ikke jeg heller. Det var helt til jeg kom inn til behandling og måtte skrive ned alt jeg hadde gjort opp igjennom årene og se hvor mange ganger jeg hadde hatt "blackout". Der inne fikk jeg også møte mange alkoholikere som "trodde" de kun drakk litt over gjennomsnittet, men som fikk et litt annet syn på det etter at de var kommet inn i behandling.

 

Grunnen til at jeg velger å fortelle deg denne historien er fordi at jeg kjenner meg alltid veldig godt igjen i slike innlegg som dine og da føler jeg for å hjelpe andre som er i samme situasjon som min samboer var i.

 

I dag har jeg vært uten alkohol i nesten 1 og et halvt år, vi har nettopp bygd et stort hus sammen og jeg har en sønn som er akkurat 6 uker i dag. Min samboer har nå fått "verdens beste samboer".....sier hun ihvertfall da:-) og min sønn vil slippe å møte min andre personlighet. Jeg våkner opp hver dag uten å være fyllesyk, uten å angre på hva jeg har sagt eller gjort og har hele tiden min "sti rein":-)

 

Mitt siste råd til deg er å stille et ultimatum slik jeg fikk av min samboer. Hvis han ikke er en alkoholiker så klarer han å slutte på dagen, og gjør dette med en gang. Hvis han ikke klarer å slutte å drikke, så har han høyst sannsynlig et problem å han vil fortsette å skape problemer for seg selv og de rundt ham.

 

Det tragiske med å ha fått sykdommen alkoholiker er at hvis den ikke blir stoppet så ender den alltid med at personen enten havner på et psykiatrisk sykehus eller at personen dør. På veien frem dit (som kan være veldig lang) så ødelegges så ufattelig mye rundt han som er syk.

 

Lykke til uansett...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

HI

"anonym 9:25"

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette!

Jeg begynte selvf.å grine da jeg leste det.... vet ikke hvorfor egentlig. antegelig fordi jeg kjente meg veldig igjen i det du skriver, og at jeg vet at det gjerne er dette som må til...men jeg gruer meg som en hund.

Skal ta en skikkelig prat med ham når han kommer hjem. Har jo gjort det mange ganger før også. kanskje han skal få lese innlegget ditt...!?

Håper vi få orden på dette sammen vi også. Din samboer og sønn er heldige som har en som elsker dem så høyt! Vet at han elsker oss også, han sier han hadde ofret hva som helst for oss... så da må han gjerne ofre alkoholen.

Lykke til videre, til deg også!

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort det slutt. Min samboer hadde samme tendenser da vi ble sammen, og jeg gjorde det klart at jeg IKKE ville ha noe av det der, særlig ikke om det ble oss to og vi fikk barn osv. Så det var like greit å begynne å skjerpe seg med det samme. Og det har han greid. Fordi jeg mener alvor, og fordi å bli SÅ full faktisk har ubehagelige ettervirkninger for ham selv også, han fant jo raskt ut at det var bedre å ta det LITT roligere.

[Anonym bruker]

"anonym 9:25"

 

Hvis han ikke er alkoholiker så er det mulig for han å "ofre" alkoholen etter å ha fått forklart ifra deg at du ikke kan ha det sånn, de gangene han drikker. Hvis han sier at "det er ikke verdt det lenger, så nå er det slutt" eller "dette var siste gange" eller noe i den duren der, men alikevel fortsetter å drikke, så har han muligens et problem. Da trenger han hjelp, det er så å si INGEN som har klart å komme seg ut av sånne problemer på egenhånd. Alkoholikere er forskjellige på alle måter og noen vil være fulle 24 timer, 365 dager i året. Jeg kunne drikke bare i helgene, men alikevel påføre meg selv og de rundt meg nok skade til at det ble et problem som tok mer og mer plass i mitt liv. Jeg var en mester til å manipulere de rundt meg til å få medfølelse for å kunne gjøre akkurat som jeg ville ha det. Å være medavhengig er et uttrykk som brukes om de som er pårørende til en rusmisbruker. Det hundretusener av medavhenigige her i Norge sier er bl.a. det du sier at de føler en STOR omsorg for den avhengige som en "mor føler for sin sønn".

 

Hadde jeg IKKE sluttet å drikke så hadde jeg garantert påført meg eller andre stor skade med alt som jeg gjorde i fylla. Jeg har ikke fingre nok til å telle opp alle de gangene jeg har gjort ting i fylla som burde ha endt meg at jeg ikke skulle vert her i dag, eller enda værre....at det hadde resultert i at andre ikke hadde vært her i dag...

 

I behandlingen som jeg fikk så var stikkordet "Tøff kjærlighet". I praksis så er det at det er beinhard jobbing ifra alle parter for å komme i mål, men det er gjort ut av kjærlighet til den som er syk og de som elsker denne personen.

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

HI

Nå sier han at han ikke drakk noe særlig og var i seng til kl.halv 9...

I sted var det at han ikke hadde dekning. Og på en mld stod det at ja, han skulle gidd lyd fra seg og at det skulle han huske neste gang...!!

Hva er sannheten her!? Bare løgner jo!! *AAARRRRGG*

 

[Anonym bruker]

Hei,

jeg forstår godt at du er forbanna.

Jeg ønsker ikke å være fordømmende, men om man regelmessig drikker seg så full at man må bli hentet i ambulanse- da mener jeg at man har et alvorlig problem.

Det å drikke så mye jevnlig, er noe som bare forverrer seg.Det beste du kan gjøre for din mann og barnet ditt, er å forlange at han kutter helt ut alkohol.

Lykke til videre

[Anonym bruker]

"anonym 9:25"

 

Det er godt eksempel på at hvis en person ikke er alkoholiker, så vil han klare å styre sitt alkoholinntak selv. Det er jo drøssevis av mennesker her i Norge som drikker alt for mye og gjør dumme ting i fylla.....(det er vel derfor de drikker:-). Men for en alkoholiker som meg så ble episodene tettere og tettere og ettervirkningene mer og mer alvorlig. Jeg skal love at det ikke var lett å komme til den innrømmelsen at jeg hadde et problem (det skjedde ikke før jeg hadde vært i behandling i noen dager). Min utfordring i dag er å takle alle de menneskene som fortsatt sier (i beste mening) at "ja, men du er jo ikke noen alkoholiker". Da er det om å gjøre å ikke la dette gli inn i topplokket og begynne å gå på akkord med seg sjøl.

 

Jeg lurte meg selv til å tro at på "DENNE festen så skal ting gå rolig for slik at jeg kan bevise for meg selv og alle andre at jeg kan drikke normalt"....bare for å våkne et sted hvor jeg ikke visste hvor jeg var, ikke husket noen ting, og 30 tapte anrop ifra folk som jeg enten hadde snakket med i fylla eller som prøvde å finne ut hvor jeg var fordi at de var bekymra. Det første jeg tenkte når jeg kom til meg selv var "helvete, jeg skulle jo ta det med ro og kun ha det gøy"...for så å love meg selv at DETTE var siste gangen...nå var det slutt for godt....bla-bla-bla..Det kunne gå uker, måneder uten alkohol etter en slik episode....så kom tanken snikende "nå har jeg jo vært kjempeflink i lang tid, nå kan jeg jo gå ut å ta et par pils med gutta på fredagskvelden"....for så å ikke komme hjem før utpå søndagen...

 

Da jeg kom ut ifra behandling så jeg plutselig hvordan jeg sjøl hadde oppført meg. Jeg har fått en diagnose på sykdommen min, jeg vet hva som er "medisinen" for å holde den i sjakk...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

HI

Vel, han drikker langt fra regelmessig verken så mye at han må hentes i luftambulanse (det har bare skjedd den ene gangen), eller i det hele tatt faktisk.

Han drikker ikke ofte. Kanskje en helg i mnd. Men det unnskylder ikke at han oppfører seg som en uansvarlig dritt, de gangene han drikker!

[Anonym bruker]

Mannen min drikker seg også full sammen med kompisene sine, kanskje seks-åtte ganger i året til sammen. Han vil nok ikke på noen som helst måte slutte med det, hadde jeg forlangt at han skulle slutte helt med alkohol eller melde seg på anonyme alkoholikere eller noe ville han trodd jeg var gal...

 

Men nå har han aldri ødelagt seg i fylla da, de sitter gjerne hos en av guttene, røyker en sigar, drikker, mimrer og koser seg, sjelden de går på byen. For meg er det derfor overhodet ikkenoe problem. Kanskje det er din holdning som gjør at han føler han må ljuge? Mannen min drikker aldri noe i hverdagen, ikke i helga heller annet enn de få gangene han samles med kompisene, at han blir beuset da gjør han da ikke til alkoholiker, ikke i mine øyne ihvertfall. Selv om han ikke er villig til å slutte med det, ikke for min skyld engang.

 

Hvis det er sant som du sier at han tar en fest med kameratene en gang i måneden, og ikke drikker ellers synes jeg det var vel drastisk å be han velge mellom deg og alkoholen. Men det er nå min mening, jeg kjenner jo ikke forholdet deres ellers...

[Anonym bruker]

"anonym 9:25"

 

Det kan være veldig vanskelig å fastsette om en person er alkoholiker eller ikke, for mennesker som ikke vet hva man skal se etter. Det som er fakta er at en person kan være alkoliker etter sin første smak av et glass med alkohol, for så å ikke drikke mer enn noen ganger i året. Hvis denne personen lar alkoholen på et tidspunkt i sitt liv få den plassen som den trenger for å ta over kontrollen, så vil den gjøre det. På den andre siden så har du mennesker som vi IKKE er alkoholikere som drikker flere ganger i uka hele året. Hvordan er det mulig?...jo, han som drikker flere ganger i uka hele året, kan klare å stoppe å drikke hvis han får beskjed om at må det, av forskjellige grunner..

 

Det som er hevet over en hver tvil, er at en alkoholiker må erkjenne at han er det og være villig til å motta hjelp.

 

Jeg mener at det viktige nå ikke er å nedlesse typen din med alkoholiker-prat osv. men i første omgang fortelle han om hvordan du har det de gangene som han drikker. Min samboer var lei av å sitte på fredagen med middagen klar, bare for å få sms-utover kvelden om at jeg kom snart og når jeg da ikke dukket opp til slutt så hadde jeg ALLTID en forklaring på hvorfor jeg ikke hadde sagt ifra osv. Tiden vil uansett vise om han har et alkoholproblem fordi at episodene vil komme tettere og tettere.

 

Han vil selvfølgelig syntes at det er kjipt å måtte slutte å drikke alkohol, men han vil kanksje gjøre deg for deg og deres barn..

 

Ta samtalen med en gang, den har alltid litt mer trøkk bak seg når dere nettopp har hatt en "episode".

 

 

 

[Anonym bruker]

HI

"anonym 10:54"

 

Nei, det er absolutt ikke gale å drikke sammen med kamerater en gang i mnd feks. Men det har med hvordan han oppfører seg de gangene han drikker! Og hva som skjer de gangene! At han blir en drittsekk og fullstendig uansvarlig på alle måter! Han sier det selv også.. når alkoholen går inn går vettet ut!

Skjønner jo at du ikke har noe probl.med at din mann sitter å drikker sammen med noen kompiser stille og roligt i en leilighet, noen ganger i året! Det hadde da ikke jeg heller hatt noe probl.med! Nei, det kan ikke sammenlignes med min situasjon i det hele tatt!!

[Anonym bruker]

"anonym 9:25"

 

Det høres jo ut som at mannen din har et helt normalt forhold til alkohol og som du skriver det selv: "For meg er det derfor overhodet ikkenoe problem" og der ligger jo hele forskjellen. Det er ikke noe problem for deg at mannen din drikker med kompisene dine....MEN for HI så er det jo et problem. For min samboer så var det også et problem. Det er jo det som er hele forskjellen på oss mennesker og det vi foretar oss. Vi kan gå igjennom et helt liv og gjøre masse forskjellige ting uten at noen vil reagere på, helt til det begynner å bli et problem for andre...da begynner folk å reagere.

 

Det er helt umulig for meg å vite om samboer til HI er alkoholiker....mest sannsynlig ikke, men det høres jo uansett ut som om han har gjort eller gjør ting i fylla som andre ikke finner akseptabelt.

 

Når det gjelder den setingen din her: "Kanskje det er din holdning som gjør at han føler han må ljuge?"...så tror jeg at funker j.... dårlig.

 

Hadde min samboer fått høre den setningen av en veninne, når hun hadde luftet seg....eller kanskje enda værre, at jeg hadde fått høre den sjøl " at det faktisk var min samboer sine holdninger som gjør at jeg må juge"...så tror jeg det bare hadde gjort at jeg hadde fått enda mer "bensin på bålet" til å fortsette.