Min datter falt ned fra vår høye seng,fikk sår i panna å en kul,jeg er urolig,bør jeg?

[Anonym bruker]

Er alene hjemme nå å hun klarte å snu seg i senga så kjapt att jeg ikke fikk tid til å ta henne før hun falt.Jeg satt på den andre kanten av senga.Har tatt litt kaldt vann på en klut men det likte hun ikke,noe mere jeg skal eller kan gjøre nå?Går det over?Hvor fort osv.....Noen som har opplevd det samme?Tørr ikke si det til typen men hva om han ser det neste dag?Venter å få den kjeften.Blir den kulen mørkere?Blåere?Hun er nå livlig å alt nå etter fallet å leker som om ingenting var hendt.Noen som kan fortelle meg noen gode råd nå?Jeg er urolig å bekymret,bør jeg være det?

[Fru P og knøttet, FØDEKLAR!!!]

Som regel går dette veldig bra. Hvis hun leker og er blid, er det nok ikke mer farlig enn at hun kommer til å¨ha en blåkul i panna noen dager :-) Men du kan jo følge litt med på om hun blir kvalm/slapp og trøtt. Det kan være tegn på hjernerystelse, og da ville jeg ringt legevakta.

Men det ser nå ut som det har gått greit. Ville nå ha fortalte til typen. Det er sånn som kan skje. De små er utrolig raske...

[Yo&La+spire]

Jenta mi har falt ned fra senga flere ganger, og som regel går det over etter 5 min med litt trøst. Kuler og blåmerker får hun nesten daglig synes eg, og ja, eg går alltid med en klump i halsen og venter på neste stunt fra henne. Men det er slik som skjer! Sjeldent at de små birkelig skader seg av slike fall. Pass å at hun er normal, og visst hun virker slapp/trøtt eller kaster opp innen det har gått et døgn, så ta en tur på legevakta. Da kan det vere hjernerystelse.

 

Får egentlig mest vondt av deg som ikke tør fortelle det, og synes det er urimelig av typen å kjefte for sånt. Unger er utrolig kjappe, og eg har enda tilgode å møte den ungen som ikke har fått et eneste blåmerke eller kul;)

[Anonym bruker]

dattern vår falt ut av sengen da hun var 4 mnd... kan tro jeg var helt hysterisk når det skjedde. våknet av et dunk og et HYL... men hun falt på magen da... sånn går det når jeg måtte amme henne på begge puppene..og hun ble liggende ytterst.. og hadde lært seg å rulle..og mammaen hadde sovnet.. huff...

 

men det jeg gjorde var at vi ringte legevakten. fikk beskjed om at så lenge hun var i fin form så hadde det nok godt bra. det som kan være farlig er at de kan få hjernerystelse. så hun anbefalte oss å vekke henne etter et par timer for å se at vi fikk kontakt med henne... og det gjorde vi..så hun kom fra det hele uten synlige merker... mammaen hadde det nok verst tenker jeg... hun har aldri lagt på utsiden igjen nei..

[Anonym bruker]

vi hadde kurs med førstehjelp for spebarn i regi av helsestasjonen. Veldig bra. Alle helsestasjoner skulle tilbudt det til sine barselgrupper.

 

Ambulansepersonalet som hadde kruset sa at de fleste barn tåler et fall fra en høyde 1 1/2 gang sin egen høyde. Altså fra sengen og ned bør være "greit"... Men man må selvsagt se an allmenntilstanden. Er hun i fin form er det ingenting å bekymre seg for!!!!

 

Kulen kan nok bli mørkere - og etterhvert synker den mulighes nærmere øya. Spørs hvor den er og hvor stor den er. Kan ta flere dager før en er borte altså, men den trenger joikke plage henne for det. Sikkert litt ubehagelgi bare.

 

Hvorfor ikke si det til typen? Ærlighet varer lengst, og kan dere ikke snakke sammen om en slik ting - synes jeg ikke dere bør ha barn sammen...!!! Vær voksen!

 

 

[Anonym bruker]

Kjære deg! Vi har alle vært der og følt oss som verdens værste mødre! Det rare var at da det skjedde meg og jeg fortalte det til noen venninner så hadde det plutselig skjedd dem også, flere ganger! Det er bare litt tabu å snakke om. Som regel blir det bare en blåveis og blir helt bra etter kort tid. Men jeg VET hvor forferdelig du føler deg!

[Ung kvinne]

Min datter på 8 mnd falt ut av vår høye seng i morges! Vi har fliser på gulvet!!;(

Hun trillet så raskt! Hun hadde lagt mellom mammaen og pappaen sin fordi hun holdt oss våken i natt og ikke sovnet i sin egen seng, men da hun våknet i mores glad og fornøyd og pappaen gikk på jobb kl 07 forsvant jo "veggen" på ene siden av henne.

Jeg var så trøtt etter i natt at jeg pluttselig sovnet fra henne - og våknet av et pang!og skriking. Ble helt kaldt inni meg og begynte å sjelve. Hun lå på magen når jeg så over kanten og plukket henne om.

Hun roet seg med varm melk - og var glad og fornøyd igjen etterpå.

NOEN SOM HAR OPPLEVD DET SAMME?

Man skulle ikke tro at den lille babykroppen tåler et sånt fall, men hun virket helt fin igjen etter at sjokket hennes hadde lagt seg og hun fikk trøst.

Det var helt grusomt for mammaen. Aldri mer sovne med henne ved siden av meg!

[Yo&La+spire]

Eg kan godt fortelle snuppa sine fallhistorier visst det får noen til å føle seg bedre:) Første gang falt hun fra sofaen og ned på steingulv da hun var ca 2 mnd....pappan var med henne, men han ante jo ikke at hun kunne rulle (eg skjønner fremdeles ikke hvordan det gikk til). Deretter, når hun begynte å krabbe, har hun falt ut av senga vår et par ganger, nettopp sånn som du sier, eg sovna fra henne. Ene gangen tryna hun skikkelig og begynte å blå neseblod (det var ikke fordi eg sovna da, men fordi hun var helt vill når eg skulle skifte på henne og vrei seg ut av armene mine og krabba utfor) En annen gang var mitt på natten, og hun sklei utfor med hode først! Hun traff såvidt gulvet før eg våkna og tok tak i henne. Hun skreik i 2 sek og etterpå sovna vi igjen. Dagen etter trodde eg først eg bare hadde drømt det:)

 

Sånn....det er ikke bare deg ser du;) og det går som oftest bra. Selvfølgelig skal man passe på, men alle unger faller og slår seg en eller annen gang, rett og slett fordi de lærer så fort, er så nysgjerrige og det er vanskelig å holde følge med utviklingen deres:)