Noen har all familie langt unna?

[Anonym bruker]

Pga at mannen min har fått seg ny jobb, er det mulig vi må flytte langt unna der vi bor nå. All hans og min familie bor på østlandet, og vi er heldige som har engasjerte besteforeldre som gjerne passer jenta vår. De henter f.eks i barnehagen innimellom og har ho i helgene hvis vi spør, slik at vi får litt fri......

 

Nå må vi kanskje flytte til et sted hvor vi ikke kjenner noen, og hvor familie og venner er 13 timers bilkjøring unna. Begynner å se positivt på forandringen det blir (vi skal bare prøve det i et år først, og jeg er gravid med termin til sommeren...) men føler at vi blir veldig sårbare fordi vi ikke har noe nettverk. Har f.eks vært mye dårlig nå som jeg er gravid, og svigerforeldrene mine har passet jenta vår mye i det siste.

 

Fordelen er at mannen min vil være mye mer hjemme (han har jobbet/vært på kurs mye i det siste), dessuten er det skift jobb, og han har 14-14 turnus...

 

Hvordan er det å flytte til et ukjent sted? Noen med erfaringer?

[Anonym bruker]

Vi bor nær familie, men har aldri hatt et tilbud om barnevakt og henting i barnehage. Vi klarer oss fint selv. Selv etter å ha fått to barn - og det har gått i ett, så er vi jo vår egen familie. Blir litt stress, men slik er jo livet for nå. Alenetid får vi foreldre når ungene er i seng. Og vet du hva....det fungerer helt perfekt. Nye rutiner trenger ikke å bety noe negativt. Man kan da ikke være avhengig av at bestforeldre skal passe våre egne barn.

 

Ellers kjenner jeg meg igjen med det å ikke ha noe særlig med nettverk. Vi bodde tidligere på østlandet, men flyttet til hjemlige trakter etter mange år borte. Det var ikke slik at gamle venner sto med åpne armer. Her måtte vi skape nye venner selv - noe som ikke er like lett med småbarn. Men vi har tatt aktiv del i lokalsamfunnet. Tatt oss tid til å prate med naboer, meldt oss som frivillige i barnehagen, oppsøkt andre foreldre på lekeplassen osv.

 

Er jo mye til hva man gjør til selv:) Om det ikke fungerer så er dere iallefall en erfaring rikere.

[Anonym bruker]

Min familie bor nesten 40 mil unna, svigers bor 15 mil unna - men selv om dem bor nærmest er dem ikke mye barnevakt. Så vi må stort sett klare oss alene.. Litt kjipt til tider da.. Har bodd her vi bor nå i snart 3 år, og kan ikke si omgangskretsen ha blitt så veldig mye større akkurat.. Så nå prøver jeg å overtale min kjære til å flytte nærmere min familie, og mine venner..

[Sånn kan det gå]

Vi har alltid bodd langt unna all familie og har greit oss helt utmerket alene.

[Anonym bruker]

Vi har aldri barnevakt, vi er aldri ute jeg og mannen, vi går ikke på fest ilag, vi går ikke ut og spiser ilag bare vi to. Vi har ungene 24/7 stort sett, og noen ganger føles det ut som vi går på veggene her! Ektekskapet vårt er i ferd med å rakne for alt dreier seg bare og unger unger unger.. Ikke tro at man aldri trenger barnevakt, for i et parforhold så må man også kunne ta vare på hverandre, og ikke bare 3 timer på sofaen mens ungene sover i 2. etg.

1 år går sikkert helt fint, men jeg tror at du kommer til å savne familien din og nettverket forøvrig!

 

[Anonym bruker]

Vi bor langt unna familie og har ikke noe spesielt nettverk rundt oss. Det går greit, vi er vant til å ha det sånn. Men hvis du er vant til å ha familie og venner til å hjelpe deg, blir det kanskje vanskelig å ikke ha det mere? Da må du innstille deg mentalt på en ny situasjon, så går det sikkert fint. ;o)

[Gjest NydeIig]

vi bor utenlands, har en 2 åring og en på 4 mnd. vi kommer hjem i neste måned,og gleder meg til å ha nettverk, hjelp og støtte.

men det går fint uten også, vi hjelper jo hverandre og greier ting sammen. alle ferier har vi reist hjem og da har vi hatt barnevakt da.

viktig å bli kjent med andre med unger og få et sosialt liv med andre voksne for deg, og barn for barna.

[sekke]

jeg er veldig glad for å familie i nærheten. når man får små barn er det nesten mer viktig enn venner i nærheten.

men jeg er jo ikke vant til noe annet heller da....