hvorfor er det greit at ikke pappar gjør like mye som mammar?

[Anonym bruker]

Når jeg hadde permisjon tok jeg meg av babyn, vasket hus lagde middag og til og med lunsj til mannen min.Dette vil si at jeg tørket støv 1 gang i uka, støvsugde hver dag vasket gulvene 1-2 ganger i uka. Tok oppvasken hver dag.

Ryddet opp hver dag (også lekene etter barnet når han var i seng for kvelden.)

Klesvask, vasking henge opp, brette sammen og legge på plass. (en maskin per dag stort sett.

Skifte på senga, vaske do, dusj og vask på badet og andre småting som må gjøres.

 

Han skiftet litt bleier og lekte med babyn og når han begynte med fast føde så gav han karnsje et måltid om gangen.

 

Nå har han hatt pappa permisjon en stund,

Jeg tar barnet før jeg går på jobb, gir frokost, kler på for dagen og leker litt.

Så går jeg på jobb, pappan skal da ta seg av barnet og huset, (gutten sover en 3 timer lur midt på dagen.)

Men etter noen uker har pappan ikke støvsuget en gang. Han vasker opp hver 3 dag og tar aldri mer en som går i tørkestavtivet så kjøkkenet ser for jævlig ut.

Han har ikke vasket noen klær, ikke skiftet på senger ingenting.

 

Jeg lager min egen lunsj (greit nok det.) og middagen er aldri startet på når jeg kommer fra jobb så jeg ender opp med å måtte ta det så gutten får middag før han skal sove.

Fra det øyeblikket jeg er inne døra skal tydeligvis jeg ta allt med barnet, da skal han ha fri.......................Samme med helga.

 

Vi har nå hatt 3-4 krangler/diskusjoner om dette etter barnet sover, hver gang lover han at han skal bli bedre til å gjøre ting men ingenting forandrer seg.

 

Han står opp litt før 8 da jeg går på jobben 8, (da har jeg vært oppe med gutten fra klokka 5.) så må han leke med aktivisere sønnen sin fram til 10 når han skal gi litt frukt og en halv skive til lunsj før han legger han.

Så har han ca.3-3,5 timer hvor barnet sover. Før han skal opp igjen skifte bleie, spise litt når sulten og så ta barnet med ut på tur eller lekeplassen litt. og aktivisere han inne hvis han ikke finner på noe selv. men han leker masse på gulvet alene da.

 

Igår toppet det seg for meg og jeg sa at hvis han ikke kan ta del av husarbeidet så orker jeg ikke å bo sammen han lengre, han sier at han ikke får gjort ting for han er så sliten, men hva med meg som jobber 8,5 timer om dagen. og skal ha ungen både før og etter jobb, samt rydde, lage middag og allt annet fordi han ikke gidder. Er ikke jeg sliten da?

 

Da forsvandt han ut døra kjempesur, og kom tilbake halvtime etter og later som hele diskusjoen/krangelen ikke hadde tatt sted.

Ikke gjorde han noe i huset heller.

 

(Dette er ikke slik han var da vi ble sammen /giftet oss,Vi delte husarbeidet likt. Og når jeg gikk gravid gjorde han allt det tyngste husarbeidet siden jeg var veldig dårlig.Og avtalen var at den som er hjemme med barnet tar husarbeidet men det gjelder tydligvis ikke lengre nå når han er hjemme.)

 

Men det som irriterer meg enda verre er hvis jeg klager litt til venninner, moren min, søsteren min eller her. så får jeg vite at jeg må jo slakke på kravene mine, stakkars mannen min er jo ikke vant til å være hjemme med barn og allt det der. Han tar seg jo av sønnen vår det må da være allt som er viktig.............................. Jeg er hjemme litt før 5.

 

Hvorfor er det greit at han bare gjør det men hvis jeg ikke gjorde husarbeidet når jeg gikk hjemme da var jeg dårlig mor og kone da.........

Tenke å la huset flyte hvis man er hjemme hele dagen. En baby er da ikke så slitsomt (også videre.)

 

Hvor er likestillingen her?

Hvorfor mener andre damer/kvinner at vi skal godta at mannen ikke tar samme ansvar som oss?

 

Jeg forventer ikke at han skal få gjort allt jeg gjorde i løpet av en dag men jeg forventer at han skal gjøre noe husarbeid. Forventer at barnet har fått vært ute minst 30 min per dag, hvis det ikke pøsregner eller er kjempekladt.

Så syntes ikke jeg forlanger for mye.

 

Jeg mener faktisk at jeg ikke skal trenge å bruke hver kveld etter barnet har lagt seg på å få rydda så det ikke ser helt bomba ut og hver helg på å støvsuge/vaske gulv og få unna klær. Når han er hjemme hele dagen.

 

 

[Gjest]

Nei, det er ikke greit. Å grunnen til at det er slik er jo nettopp fordi kvinner tror det er slik det skal være. Du forteller jo at kvinnene i din omganskrets synes du er kravstor. Dummeste jeg har hørt. Ser ikke kvinner at de ødelegger for hverandre ved å være sånn? Kvinner er selv de verste fiendene mot likestilling ved å være sånn spør du meg.

 

For det første må du slutte å stelle ungen om morgenen før du går på jobb. Stå opp, dusj, spis frokost og gå ut døra! For det andre synes jeg at dersom mannen din ikke har gjort en skit hele dagen, sier du bare: "Da tar jeg med meg babyen på en times trilletur så kan du få vasket og ryddet litt her".

 

Og selv om det er vanskelig: Du MÅ IKKE BRUKE ALL FRITIDEN PÅ Å GJØRE DET HAN IKKE HAR GJORT: Ja, det er kjipt å leve i en svinesti, men det er gjerne kun for en liten periode til han skjøner det. Og det er bedre å leve i en svinesti et par uker enn å være vaskekjerring hele livet..

[Lamaungene 07 og 10]

jeg må si jeg forstår deg, så absolutt!

 

Allikevel må jeg innrømme at for min egen del har jeg forstått at mannfolk og kvinnfolk er to forskjellige raser, enkelt og greit...jeg og sambo har en såpass god kommunikasjon at han har ihvertfall forklart at han ikke SER hva som må gjøres...det henger jo selvfølgelig litt sammen med at jeg gjør unna ting før de egentlig kan bli lagt merke til..

 

Så en god løsning for vår del kommer mest sannsynlig til å bli at jeg lager en "ukeplan" for ham når han begynner å ta ut pappapermen. På den måten trenger han ikke "tenke" seg til det selv, men kan bare se på planen hva som bør gjøres...om han ikke får tid på dagtid, kan han gjøre det på ettermiddagen når jeg kommer hjem fra jobb og kan ta tullemor, akkurat slik vi gjør motsatt nå når jeg er hjemme...jeg gjør det jeg har tid til på dagtid og tar resten når han kommer hjem og han kan underholde Thea om hun ikke vil leke selv.. I helgen tar vi en hel overhaling over boligen sammen og bytter på jenta

 

En er to om å ta vare på en unge og også to om en husholdning hvor begge bør gjøre sitt for å ha det best mulig...allikevel har vi jo et eget "husmorgen", det har ihvertfall jeg...og jeg rydder heller noe ekstra enn å irritere meg over dasslokket som står oppe hver gang jeg kommer på do..

 

Kanskje kan du snu hele irritasjonsmomentet ditt om til en utfordring i stedet?

[Anonym bruker]

Jeg vurderer sterkt å ta med meg ungen på besøk til ei venninne eller noen i morgen å være borte hele dagen.(siden ejg har fri for påske nå)

Men ta med meg strømkabel til datan, og playstation og wii, og ta med psp'en hans også. Å bare si fra at jeg er borte i mange timer så da har han masse tid til å vaske.

 

Men regner med at jeg da kommer hjem til en utrolig sur gubbe, og han har sikkert ikke vasket, fordi han er sur for at jeg har tatt allt av kabler for at han ikke skal gjøre andre ting.

 

Får se om han vasker noe idag først.

 

Og når det gjelder at jeg lager middag så er det fordi jeg og ungen må jo ha mat, og gulvene må støvsuges for guttungen spiser allt av støv og dritt han finner der.

Jeg har bare vasket mine og ungens klær da. Om gubben går tom så får han bare komme igang å vaske da.

Og jeg vasker opp guttungen sitt bestikk, tallerkner og kopper samt det jeg trenger. resten lar jeg være selv om det nesten tar knekken på meg å leve i detta rotet.

 

Hi

 

HI

[Anonym bruker]

Vi hadde sammen laget en ukesplan over ting som må gjøres de forskjellige dagene, før pappa permisjonen startet. Så han har det skriftelig og har selv bestemt hvordan den ser ut. Jeg har bare passet på at ting som må gjøres står der.

 

Jeg hadde aldri forventet at det skulle bli sånn, dette er ikke mannen jeg har vært sammen med, kjenner han faktisk ikke igjen.

 

Tydeligvis skulle jeg ikke ha latt han sleppe unna med allt når jeg gikk hjemme for det har gjort han lat.

 

Hadde han tatt oppvask, lagd middag til jeg var hjemme og støvsug stuegulvet ihvertfall hadde jeg faktisk ikke irritert meg over resten.

 

Men når han kun tar litt oppvask noen dager og deretter klager på at han er så sliten så blir jeg sint. Jeg godtok det de første dagene da allt var nytt. ,men er 2 uker nå.

[Gjest]

Veldig bra at du i allefall kun gjør det som er helt nødvendig for deg og ungen. Fortsett med det! Mange synes kanskje det er å være barnslig, men det er faktisk sånn at enkelte menn bare forstår det "språket". Å irritere seg å gå å mase og mase mens man går åog rydder etter mannen fungerer ikke!!! Det er jo de fleste her inne et levende bevis på. Jeg har i allefall aldri hatt slike problemer hjemme hos meg, verken med nåværende eller tidligere samboer, men så er også jeg beinhard på sånne ting og lager gjerne bare middag til meg selv som jeg setter meg på fanget til mannen min og spiser dersom jeg synes det er lenege side han har laget middag..

 

Stå på!

[Anonym bruker]

Jeg er så enig med deg, har det litt sånn her hjemme også , men det kan variere...

[Anonym bruker]

De fleste mannfolk SER ikke bare hva som må gjøres. De må ha det skriftelig. Sånn er det bare! Det har jeg funnet ut for lenge siden. Lag en liste