Jeg er kjempe såret, og lei meg her jeg sitter.. (Litt langt)

[Anonym bruker]

Hei, jeg har vært forlover til en venninde jeg har kjent i 4 år. De giftet seg på en helt annen kant av landet. Jeg har en baby på 6 mnd som jeg reiste ifra en hel helg for å være med på bryllupet (der bare forlovere og foreldre var med), Itillleg hadde de bryllupsfestenfesten her som vi bor en stund etter bryllupet. Jeg har vært med på alt, og da mener jeg alt. Jeg har stått på og tatt med meg babyen min rundt alle veier for at bruden ska være fornøyd. Jeg har pumpet meg sår for å få nok melk til gullet når jeg må være borte. Jeg har brukt nesten 8-9000 kroner på dette bryllupet (Flyreise, opphold, klær, utdrikningslag og bryllupsgave) Hun har sagt hun synes det er så bra at jeg stiller opp, men jeg føler hun ikke mener det men at hun forventer det viss dere skjønner.. Og nå under festen satte hun meg lengst borte fra henne under middagen, og brukte meg som en slave hele kvelden. Hente drikke, hente kake, fiks kjolen, hent capen, ta av sløret.. Men det som toppet seg hos meg. Som skikkelig vippet meg av pinnen var da hun reiste seg for å holde sin tale. Hun takket svigers svigerinnen med famile, hun takket foreldrene, alle de som hadde reist langveis fra og sist men ikke minst: søsteren! ! Som stiller opp uansett hva det måtte være.... Tale slutt.. WHAT THE FU...????Jeg begynte å gråte, og sa det var fordi jeg var så rørt.. Jeg føler meg som en brukt vaskefille her jeg sitter. Brudgommen takket sin forlover varmt som stillte opp for han og ble med på reisen og støttet han oppi alt dette.. Er det rett av meg å føle slikt? Eller er jeg egoistisk som ønsker en forklaring på hvorfor hun "glemte" meg??

[line_n & sara]

oi..skjønner du ble litt opprørt!

 

[Alba44]

Har stor forståelse for at du er skuffet og lei deg!

Det er ingen god følelse...

 

[Gjest]

Hvis du har lagt frem ting korrekt i innlegget ditt så synes jeg ikke det er rart at du ble lei deg. Og jeg synes ofte jenter tar seg nær av småting . Hvordan pleier denne venninnen din å være da? Er dette tendenser du har sett før?

[Anonym bruker]

Hadde også blitt fryktelig såret, synes godt du kan ta det opp med henne når hvetebrødsdagene er over. Hadde du vært min forlover hadde jeg takket deg varmt og spandert en dyr gave på deg i tillegg!

[Anonym bruker]

Hvis ting var sånn hadde jeg valgt å kutte kontakten etterpå.

 

For da setter hun helt klart ikke pris på deg.

 

Hun har ikke takket deg ellers heller?

 

Her hos oss hadde vi lite og uformelt bryllup men forloveren min og søsteren min hjalp til kjempemasse med det som skulle gjøre og begge to fikk en bukett blomster på døra med en stor takk dagen etter.

 

Er da det minste mann kan gjøre.

[Anonym bruker]

Mannen min mener hun er en egotripp, jeg er jo veldig glad i henne, men merker nå at hun er en sånn enegitømmer noen ganger. Da jeg ble gravid var hun den første og eneste jeg sa det til. Etter 1 liten uke kom hun og sa at jeg ikke måtte snakke så mye om det hele tiden fordi det var litt sårt for henne. Hun ville også ha barn, men hadde en mann som ikke ville ha i det hele tatt. Så de drev ikke på å prøvde eller noe. Jeg hadde nesten ikke snakket med henne den uken fordi hun var på skolen og tok videreutdannelsen sin. Kan ikke huske at jeg snakket noe særlig om graviditeten egentlig fordi hun snakket om skolearbeidet sitt og en prøve hun skulle ha.. Jeg sa det til henne da at jeg ble lei meg når hun sa slikt til meg. Hadde det vært prøvere så hadde jeg forstått det, hadde jeg mast huden full om graviditeten så hadde jeg skjønt det.. Hun har ikke noe særlig andre venninder enn meg.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har fått en liten glassbolle av henne som takk. Men allikevel føler jeg at hun egentlig ikke mener det viss dere forstår. Kan jo være jeg er hårsår og da. Det er jo alltid 2 sider av samme sak.

 

HI

[Gjest]

He-he.. Hun minner meg litt om en venninne jeg har selv. Hun mener nok ikke å være egoistisk, hun er rett og slett selvsentrert. Det er fryktelig slitsomt for omgivelsene, for hun ser sannsynligvis bare sine egne behov og kan ikke skjønne at noen kan beskylde HENNE for å være egoistisk. Når det gjelder min venninne gadd jeg ikke å gå i "klinsj" med henne, ettersom en annen felles venninne forsøkte det en gang og det gikk ikke bra. Selvsentrerte mennesker er veldig manipulerende, og min venninne klarte å gjøre seg selv til offer og den andre stakkars ble det store trollet.

 

Jeg bestemte meg rett og slett bare for å prøve å tone ned vårt forhold og la oss sakte gli fra hverandre. På den måten har vi ikke blitt uvenner og vi treffes fremdeles fra tid til annen og har det hyggelig.

 

Så det er mitt råd til deg. Prøv å unngå henne litt (ikke for tydelig) og ikke si ja til store tjenester. Ha en god unnskyldning klar, du har jo barn så du kan jo "bruke" det litt. Prøv for all del å unngå situasjoner hvor du kan komme til å føle deg brukt, f.eks. hjelp til flytting, oppussing osv. Håper du har andre gode venner så ikke dette blir så sårt?

[Anonym bruker]

Uff dette høres ikke bra ut!

Jeg føler selv at jeg maste ut BEGGE mine forlovere (lillesøster og bestevenninne) i tiden før bryllupet. Smykker og kjoler og overnatting, og innbydelser og taler osv osv osv.. hehe

 

Men jeg syns selv at jeg takket for alt.

Gråt og lo og klemte omhverandre under taler, danset og mimret masse.

Også fikk de smykkesett, var laget spesielt til bryllupet da, men kan bruke det nå også.

 

Selvom det er bestevenninner, og man på en måte "forventer" at de stiller opp - så må man jo takke for det!! Hvertfall hvis man ønsker å beholde venninnen...

[Anonym bruker]

Hei Abigail is still alive..

Ja, jeg vurderer sterkt å gjører det med å gli litt fra hverandre. Jeg har andre gode venninder, men disse bor desverre veldig langt unna.

'

Tusen takk for støttende ord, folkens!

 

Klem , HI