Dette er hva JEG gruer meg til fødselen:

[Anonym bruker]

Er førstegangs og begynner skremmende å nærme meg termin.

 

Det jeg gruer meg til er riene. Når man har vært på den evt første sjekken og blir sendt hjem igjen, da er man jo hjemme og har riene, dvs uten form for noe smertelindring. Ja, jeg har lav smerteterskel og gruer meg sånn til riene. Er ikke redd for pressriene eller for å revne.. men riene som varer i timesvis. Grøss!

 

Håper virkelig bedøvelsen virker som den skal på meg.

 

Hva gruer DU deg mest til?

[vann123]

Jeg er andregangs og vet at riene er vonde - men har denne gangen forberedt meg bedre enn forrige gang og tror at dette skal gå ganske greit :-) Jeg har vært på kurs for å lære både gode stillinger og pusteteknikker for hvordan håndtere riene og jobbe med dem - ikke mot dem.

 

Det første du kan fokusere på er å slappe av i resten av kroppen - spenner du deg i feks armer eller kjeve så blir det vondere. Det er ganske vanskelig å klare å huske det, men jeg øver meg hver dag nå (har masse maserier/kynnere som er vonde, så jeg øver meg når jeg har dem). Du kan øve deg uten å ha maserier også, prøv å legge deg ned og kjenn etter hvordan du kontrollerer hver enkelt kroppsdel, og spenn musklene og så slapp av, så kjenner du hvordan det er å slappe av.

 

Det andre er å puste riktig. Pass på at du ikke hyperventilerer. Husk at livmoren er en gigantisk muskel som trenger oksygen for å jobbe godt - det må du sørge for å gi den! På kurset lærte vi å begynne med en hilsningspust (dyp pust) og så puste inn gjennom nesen og ut gjennom munnen, så rolig som det er behagelig helt til rien er over, da avslutter man igjen med en hilsningspust. Dette er også en fin måte å gi beskjed til den som er med deg på fødselen om at du har en ri, hvis de vet om det, så kan de vente til du kommer med avslutningshilsningspusten før de spør deg om noe feks :-) Pusteteknikk for de forskjellige fasene varierer bittelitt - første fase, når riene ikke er så vonde (da er du hjemme) er hilsningspust og så bare rolige dype pust, så rolige og dype som er naturlige for deg, og avslutte med hilsningspust. Når riene begynner å få topper (da kjører man gjerne til sykehuset etterhvert) og de er tettere har man en dypere pust i begynnelsen og slutten av hver ri, og så puster man fortere og ikke så dypt når rien er mer intens. Jeg har testet dette på vonde vonde maserier, og det er himmelvid forskjell på når jeg slapper av i resten av kroppen og konsentrerer meg om pusten og når jeg spenner meg og ikke konsentrerer meg om pusten!

 

De mest intense riene (da er det ikke lenge igjen før babyen kommer) har en teknikk som starter med en hilsningspust og så har man korte pust gjennom hele rien, som ikke er hverken dype eller rolige nødvendigvis (pass på så du ikke hyperventilerer!) men med f.eks hver tredje pust så blåser du ut litt ekstra, sånn at du får brutt opp rien litt, og er sikker på at du får i deg nok luft. Denne synes jeg er best å ta med både innpust og utpust gjennom munnen, de to første synes jeg er fine å ta innpust gjennom nesen og utpust gjennom munnen.

 

Jeg fødte forresten uten smertestillende forrige gang (ikke for å si at alle må gjøre det, jeg skjønner veldig godt at man vil ha smertestillende!) og en fødsel uten smertestillende var IKKE avskrekkende for meg, jeg gleder meg til fødselen denne gangen! Forrige gang var jeg så fersk og uforberedt, denne gangen er jeg mye bedre forberedt, tror at dette kommer til å bli en fantastisk opplevelse!

 

Siste tipset jeg vil gi deg er å forberede deg så godt du kan - ikke på hva slags smertestillende du kan få når nødvendigvis, men på hvilke faser som er i en fødsel. Det var det jeg visste minst om forrige gang, og som viste seg å være det største stressmomentet. Les deg opp på hvordan rier vanligvis utvikler seg, og husk at det er forskjellig fra person til person.

 

Lykke til, nå er det ikke lenge igjen til du er mamma!

[Anonym bruker]

Tusen takk for det lange fine svaret. Jeg skal se om jeg husker dette når fødselen er i gang.

 

dg skal jeg pakke sykehusbaggen og re opp senga til snuppa.

 

Det er det JEG gleder meg til

 

HI

[Anonym bruker]

Er du førstegangs fødene så vet du jo ikke hvordan fødselen vill arte seg.... unødvendig å gå å grue seg hvis du plutselig ikke får voldsomme rier hjemme da......

 

Blir nok mye smerte men forbred deg mentalt på at dette er noe du vil klare, så gir det masse styrke når stundene kommer hvor du ønsker å gi opp. Ha tro på deg selv og for alt i verden.... finn din måte å puste på. (inn gjennom nesen og ut gjennom munnen.... )

 

Fokuserer du på å puste deg igjennom riene istede for å tenke på hvor vondt og fælt du har det så hjelper det.

 

Lykke til!