Vil ikke høre!

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt å fem år som jeg sliter grusomt med. Han hører overhodet ikke på noe av det jeg sier, og argumenterer mot alt han skal gjøre hele tiden. Selv den enkleste ting som å vaske hendene etter han har vært på do, noe som han vet så inderlig godt han skal gjøre, og som han alltid gjorde før. Jeg må følge med på han absolutt hele tiden, og med en liten baby i tilegg så er jeg så sliten og sint at jeg skriker på han i frustrasjon til slutt. Dette ender med verdens værste samvittighet, og jeg føler meg som en fryktelig mor.

Hva skal jeg gjøre når han ikke vil høre? Har prøvd div belønninger osv, men når han blir sint og nekter sier han ikke bryr seg om evt belønning heller. Jeg føler jeg rett og slett blir gal noen ganger, føler det er sånn her hjemme som de man ser på tv... Supernanny...

 

[Anonym bruker]

Det er jo ikke rart han er sjalu, for det er det han er. Han har jo vært den eneste artisten på familiens scene i årevis og nå får han konkrranse. Og negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet... Du må fokusere mer på han en på babyen så han ikke føler seg oversett. Klart nå er ha plutselig stor gutt - over natta - men hans behov er likevel på samme nivå de var før. Så koser du babyen, må du kose han. Ta han på fanget også. La han få hjelp eller snakke før du ordner med babyen. Vis at han kommer "først" for han er størst. Du kan også gjøre ting som bare dere gjør sammen. Lese bok leggetid hvor pappa har babyen. TV-titting hvor du vier oppmerksomhet til han og barneprogrammet og viser at nå må babyen vente... Du må tenkte på han som en tilskuer til deg og babyen og han ser og synes du elsker den minste mest, selv om det ikke er sånn.

 

La han komme i "framsetet" igjen så skal du se han blir bedre.

[Anonym bruker]

Tro meg! Akkurat disse tingene har jeg fokusert på hele tiden siden fødselen. For eksempel i ettermiddag da han kom inn etter å ha vært ute å lekt, så har jeg sitte i sofane og lest for han, spist middag med han og snakket med han om hva han har gjort ute, vi har blåst og malt påskeegg og hatt putekrig. Men da jeg sa det var tid for å gå på badet, (han har veldig faste rutiner, er på badet kvart på syv hver kveld), så begynte babyen å gråte, og jeg måtte gi han mat, og da nektet han å gå på badet. Selvom jeg la fra meg babyen for å følge ham inn der ( han badet tidligere i dag, så han skulle bare på do og pusse tenna, og det klarer han fint selv), så slo han seg helt vrang og sa at han nekter å legge seg. Jeg føler jeg blir sintere og sintere, han er skikkelig frekk mot meg og babyen ligger i vogga og skriker. Jeg kan jo ikke forsømme babyen for å holde på med han absolutt hele tiden, og det har jeg prøvd å fortelle han og. Faren er ikke her lenger.

HI