Noen flere med "klump i halsen"?

[Ned 20,4kg..]

Jeg er nå i uke 33+3 og har vært innlagt på sykehuset pga svak/kort livmorhals. Er førstegangs, så det å gå fra et svangerskap der jeg fortsatt var 100% i arbeid til å være totalt sengeliggende, var en stor forandring. Nå tror legen at det jeg kjenner som om jeg blir kvalt nedover i halsen er en form for angst. Han brukte ordene "en klump i halsen" som man sier.. Er det noen med "erfaring", noen som vet om noe som kan hjelpe?

[Anonym bruker]

Legen din kan nok ha rett i det....

 

For noen år siden begynte jeg å oppleve noe av det samme. Var student 50 mil hjemmefra, og ting var ganske tøffe. (skjønte ikke det selv før lenge etterpå) Begynte på høsten å få denne berømte klumpen i halsen. Den ble bare verre og verre. Gikk utover stemmebåndet så stemmen min ble forandret, og om nettene trodde jeg at jeg skulle bli kvalt! Da jeg omsider kom meg til legen ble jeg sendt hjem med resept på sobril (beroligende og vanedannende) og beskjed om at jeg hadde angst. WHAT! For en måte å behandle pasienten på!!! Ikke noe om diagnosen, ikke en liten prat om hvorfor osv...

 

Nå, flere år etter takler jeg dette langt bedre. Men det kommer i perioder... For et drøyt år siden var det veldig mye på jobben, og jeg kjente at symptomene begynte å komme. Klumpen i halsen kom, og jeg lover deg; den tærer!!! Gikk på en alvorlig smell og var borte fra jobben i et halvt år. Ble sittende hjemme i en stol og skjelve i flere uker før jeg i det hele tatt klarte å bevege meg utafor døra.

 

Jeg har en veldig flink lege med psykiatrisk bakgrunn, som har tatt seg veldig god tid til meg. Har snakket mye om dette med angst, og han har forklart meg mye om hvordan det kan oppstå, hva det er osv. Dessverre klarer jeg ikke åpne meg helt selv, - kanskje jeg hadde blitt bedre hvis jeg gjorde det. Det ligger jo en del småtteri langt der bak. Føler at det ikke plager meg, men hvem vet...

 

Iallefall; Det som hjelper meg nå er å innse at når klumpen i halsen kommer må jeg ta den på alvor. Jeg roer ned, sier fra til mine nærmeste og på jobben. Er kjempeviktig for meg å være åpen om at jeg har det vanskelig. I høst tok jeg en periode 50% sykmelding for ikke å møte veggen igjen, og møtte forståelse både privat og på jobb.

 

Nå kan det vel hende at angsten din er mer relatert til feks fødsel, tiden som kommer framover, usikkerhet osv. Men kluet blir det samme. Lytt til kroppen din, og vær ærlig med deg selv og overfor andre.

 

Vet ikke om du blir noe klokere av dette svaret. Signerer med anonym her, men si fra hvis du vil ha kontakt, så kontakter jeg deg! Kan være godt å ha noen å prate med om du er usikker...

 

Lykke til

[Anonym bruker]

hei.. jeg er også i uke 33, og er en del plaget med "klump i halsen". Dette er noe jeg også var før jeg ble gravid, og fikk høre at dette var en form for angst. Nå er det sikkert forskjellige grunner til at vi får denne formen for angst, men i mitt tilfelle så skjer dette når jeg er i en ukomfortabel situasjon, er nervøs eller redd for noe.. Det som hjelper for meg er å prøve å slappe helt av, og prøve å puste normalt, gjerne få litt frisk luft, og tenke på noe fint.