Tanker i natten.....

[evigoptimist]

Drømte at jeg mistet igjen.... og nå klarer jeg ikke legge vekk panikkfølelsen...

Er livredd hver gang jeg går på toalettet - tørker og tørker - finnes det tegn til at noe ikke er som det skal???!

 

Når jeg er på jobb har jeg klart å tenke på litt andre ting, må jo pent det når jeg er midt oppi klassen - men, så fort jeg kommer hjem kverner tankene rundt frykten for å miste igjen....

Kvalmen gir seg når jeg tar allergimedisin.... er det mistenkelig???

Det stikker og drar i livmora....

Er brystene like ømme som de var??

Er jeg like trett som jeg var?

 

Tenk - dette gjør jeg frivillig.... om og om igjen.......

Dette er mitt niende svangerskap!

Må jo være litt gal som utsetter meg selv for denne påkjenningen enda en gang! Men, alternativet føles enda galere....... Jeg VIL ha et barn til!!

 

Heldigvis er jeg fortsatt sikker på at vi gjør det rette!

Jeg vet at hvis dette går galt, kommer vi til å prøve igjen - og igjen - og igjen - helt til spiren sitter for godt! Tanken på en liten sprell levende baby holder meg oppe. Jeg SKAL klare det igjen!! Jeg MÅ klare det! Familien vår savner attpåskatten!!

 

Så jeg klamrer meg fast til det faktum at selv om redselen sitter som en klo rundt hjertet - så har jeg fortsatt ingen tegn til blødning. Ingen sikre tegn til at det er over for denne gang.

 

Jeg vet at redselen kommer i bølger - toppen er nådd for idag, håpet er at morgendagen blir bedre. Og slik går dagene, sakte, sakte - det er nesten så tiden står stille......

Trøsten er at jeg nå er en dag nærmere målet - 248 dager igjen - til jeg forhåpentligvis blir ordentlig kjent med attpåskatten!

 

[kirsty*2barnsmamma]

Dette var som å lese mine egne tanker fra da jeg var gravid sist, for litt over 1 år siden... Jeg føler virkelig med deg! Jeg har forsøkt å få barn i 3 år nå, og mange som sliter som jeg de har som sitt høyeste ønske å få en positiv test... og tror det å være gravid er slik en glede. Men det er det ikke for oss her inne! Graviditet kan være rene psykiske terroren! Jeg gikk rundt i kontant angst, klarte ikke å nyte det, var så utrolig redd for å miste... om jeg får oppleve å bli gravid igjen kommer jeg til å ha det likdan!

 

Det værste var alle som prøvde å overbevise meg om at dette gikk bra. Fikk høre at denne gangen var det min tur, bare vent og se. Du har brukt opp SA kvoten din nå osv... jeg syntes slike "trøstende ord" var en avvisning av mitt problem, min sorg og min redsel. Man trenger venner som bare lytter og ikke føler de hele tiden må være så positive og oppmuntrende... Ikke mange skjønner det!

 

Jeg håper det går bra denne gangen, håper du føder en frisk og nydelig liten baby... men du har en lang og vanskelig tid foran deg. Tror det er viktig at du ytter til deg selv, gjør deg selv til ditt hovedprosjekt, blir "kjempeegoistisk", er sykmeldt og tar godt vare på deg selv! Det å være sykmeldt og å slappe av har ikke, iflg vitenskapen, noe å si for om dette går bra eller ikke, men det kan bety mye for din egen psykiske helse...

 

Håper du har mange rundt deg som støtter deg!

 

Storklem fra meg :-)