Idag greide jeg endelig å psyke meg opp til å be HS om hjelp! *stolt*

[Anonym bruker]

For 8mnd. og 1 uke siden, fødte jeg en frisk og herlig jente! Å være mamma er det beste som har hendt meg, og jeg gleder meg allerde til neste gang jeg får oppleve det hvis jeg er så heldig..

 

Men, hver eneste natt, før jeg sovner, gjennopplever jeg fødselen. Alle detaljer fra jeg stod opp den morgnen, og helt til vi kom inn på familierommet etter fødselen må jeg gå igjennom... Jeg er så lei av det, prøver hele tiden å tenke på noe annet før jeg sovner, men greier ikke... Får ikke fred før jeg har gått igjennom hele historien...

Jeg fikk ikke snakket med noen om fødselen før jeg reiste hjem, pga. ferie avviklinger... Da jeg var på 6 ukers kontroll spurte jeg om vi kunne snakke om fødselen, og fikk beskjed om at det kunne vi, 2mnd. senere. De hadde ikke tid før...

Jeg takket nei, og regnet med at jeg etter så lang tid ikke hadde behov for å ta det opp igjen.

 

Har gått mange runder med meg selv, syntes det er flaut å trenge å snakke om det nå, etter 8 mnd! Men i dag fikk jeg endelig spurt helsesøster på kontroll med snuppa, om det var normalt å tenke på det hele tiden... Det var det ikke sa hun, så jeg har fått time allerede på mandag, hos JM på helsestasjonen, og hun får ut journalen min så vi skal gå igjennom fødselen. Så skal hun henvise meg til sykehuset hvis jeg vil det... Er så lettet nå!!!:-D

[Milla-baby]

Kjempe flott at du endelig får hjelp til å bearbeide fødselen og tankene dine rundt det! Ønsker deg masse lykke til, håper det hjelper å snakke om det. og at du slipper å "gå igjennom fødselen" hver kveld videre! ;o)

[Anonym bruker]

supert, flott at du får hjelp da! lykke til...god helg!!!

[Anonym bruker]

det er bra at du har tatt til motet. får håpe det slipper når du får pratet ut om det.

 

trodde man ikke fikk dra fra sykehuset før man hadde pratet om fødselen, prevansjon osv.

[Anonym bruker]

Jeg trodde ikke det jeg heller:S Men det eneste de gjorde for meg før vi reiste, var å kjenne på magen min om livmoren trakk seg sammen som den skulle, også fikk jeg reise hjem.

 

HI

[oblix]

hAR hatt det akkurat som deg HI. Jeg var hos HS i dag og snakket om dette, så nå skal jeg ned på sykehuset å gå skikkelig gjennom den fødselen. Jeg fikk heller ikke snakket om dette på sykehuset. Sønnen min er 8 mnd.

 

Vær stolt av deg selv, det kommer til å gå bra etter å få snakket skikkelig om dette, det er jeg helt sikker på

[Anonym bruker]

Det er trist, men allikevel litt godt når andre vet hva en går igjennom...! Ønsker deg også lykke til!

 

Du fødte tilfeldigvis ikke på Drammen, oblix?

[oblix]

Nei, jeg fødte på Gjøvik jeg. Føler i ettertid at ingen tenkte på hvordan jeg opplevde alt dette. Er litt sårt at ingen på sykehuset tok seg tid til meg og snakket med meg om fødselen....

Hadde du en komplisert fødsel? Min fødsel var bare så grusomt smertefull, ingen bedøvelse, sugekopp og pressrier i lange evigheter, grøss:(

[Anonym bruker]

Så bra! Håper det hjelper deg å få snakket om det.

 

Jeg fødte for 10 mnd siden, og sliter fortsatt. Får vondt i magen og begynner nesten å gråte bare jeg ser en ambulanse, eller tenker på fødselen. Greier ikke se på bilder fra barseloppholdet.

 

Helsesøster sa jeg måtte ta med gutten min til fødestua for hørselstest, men da jeg tenkte på å gå inn dit igjen knakk jeg helt sammen. Gråt og gråt og fikk problemer med å puste.

 

Jeg har ikke tatt det opp med HS. Tror ikke det hjelper meg. Jeg greier jo ikke tanken på å gå inn på fødestua engang, så å dra dit for å gå gjennom fødselen en gang til makter jeg ikke..

[Anonym bruker]

Jeg sliter også litt med å tenke på fødselen.

Hadde en fødsel som varte i 16 timer fra jeg kom inn. Hadde flere jordmødre, men den jeg hadde lengst, hun kom jeg ikke overens med i heletatt. Hun var bare grusom. Og jeg angrer meg så for at jeg aldri turde å spørre etter en ny, men det er ikke enkelt når man er 1.gangs, og spørre om noe slikt. Tenkte med meg selv at det gikk da sikkert fint alikevell, skal jo bare føde. Men jeg oppdaga etterhvert at det er veldig viktig at man kommer overens med JM. Heldigvis så var det vaktskifte like før jeg skulle begynne å presse, så jeg fikk inn en JM som var bare super. Og jeg følte virkelig vi jobba sammen. Hadde jeg hatt den grusomme JM under selve fødselen, så vet jeg ikke om jeg hadde fått ut ungen altså.

 

Fikk heller ikke bedøvelse, for jordmora jeg hadde hun likte ikke slikt!! Man skal liksom greie d uten bedøvelse mente hun. Kreket!! Fikk prøve akupunktur da, men det hjalp jo ikke en dritt!

 

Jeg dro hjem da jenta var 2 dager gammel, da makta jeg ikke å være der lengre. Gråt om natta, og slet skikkelig med å sove der. Følte meg skikkelig ukomfortabel. Så jeg masa meg til å få dra hjem.

 

Hadde en kjapp gjennomgang av fødselen, mens jeg sto å tørka jenta etter å ha bada henne for første gang. JM sto i døråpninga og prata..kikka på papirene mine. Det var jo ikke hun som var med på fødselen engang. Og da jeg fikk beskjed om å sette ord på fødselen, så fikk jeg kjeft, og beskjed om å ikke bruke slike ord. Har hatt flere oppsatte avtaler til JM her hjemme, om at vi skulle gå gjennom fødselen på 6 ukers kontrollen, men den tima har blitt utsatt av JM flere ganger, så det ble aldri så vi hadde den samtalen. Og nå etter 10 mnd, så er det bare rart å skulle snakke om det. Har liksom ingen å snakke med. Har heller ingen papir etter fødselen, noe jeg har tenkt mye på. Det kunne kanskje ha hjelpa meg.

 

[oblix]

Jeg blir så sint når jeg leser det du skriver anonym 21:45. Jeg synes de på sykehuset ofte glemmer oss som faktisk har født( ikke alle sykehus da sikkert). Alt dreier seg om den lille, og vi skal liksom bare glemme den fødselen, for slik er det for alle. Ett slikt inntrykk får jeg av mange jordmødre omkring.

Det å ikke komme overens med jordmor under fødsel, kan bli litt av en katastrofe. Min jordmor var heller ikke for smertestillende, hun sendte meg i badekaret hun, skal si det hjalp(NOT). Hvis det blir noen neste gang, så skal jeg jammen si åssen jeg vil ha det!

[Anonym bruker]

Anonym 21.45: Du kan sende skriftelig brev til barsel om at du vil ha papirene dine. Det syns jeg du burde gjøre.. Kanskje også spørre om å få snakke med JM som tok i mot, eller alle som var innom hvis du har behov for det!

 

Jeg er så glad nå for at jeg endelig har fått start på denne prosessen, og skal snakke med alle jeg må, for å bli ferdig med fødselen! Det burde du også

Jeg vet hva du opplever...

Lykke til!

 

Hilsen HI