Klarer ikke la være å irritere meg...

[Anonym bruker]

over svigermor. Synes hun var super før vi fikk minsten. Hun kaster seg over minsten så snart hun ser han og nærmest tar han ut av armene mine. Når han vil tilbake til mamma så tviholder hun på han til han blir hysterisk. Sier det er fint å høre på når han gråter. Vet det er en bagatell, men hva skal man gjøre for å ikke irritere seg så mye?

 

Er også redd hun skal gjøre like mye krav på han som hun gjør på de andre barnebarna, har de i alle skoleferier, 3 uker i strekk på sommeren. Jeg har lyst til å være sammen med han selv når vi har fri og ikke sende han til svigers, så det blir ikke aktuelt her i gården.

 

Gruer meg til hver gang jeg skal treffe henne, svigerfar er derimot super.

[Gjest]

Jeg synes det er flott at svigermoren din er så begeistret på barnet ditt.

Men hvorfor ikke bare si i fra om at når han gråter at du ønsker å trøste han?

Jeg ville involvert henne og latt henne tatt del i stellet av barnet.

Husk en dag som skal kanskje du også være svigermor når gutten din får barn!

 

Og om sommerferien, det er selvsagt dere som bestemmer det, ikke svigermor. Og hvem vet, kanskje 1 uke høst- eller vinterferie hos svigermor og svigerfar når gutten er 8-10 år er vinn-vinn for alle parter?

Slik var det i hvert fall for min del når vi var små.

[Gjest]

Heldigvis er det du og pappaen som bestemmer da. Men jeg håper også du greier å se det positive i ei bestemor som engasjerer seg så mye i barnebarna sine. Det er jo flott! Så greier dere nok å finne en balanse etter hvert.

[Happy_girl med MiniMonster!]

Åh, jeg kjenner meg sååå igjen i det du sier HI. Svigermor er akkuratt sånn hu og, og ja jøss koselig at hun ønsker å ta del, men ikke ta alt da! Det kan absolutt bli for mye av det gode ja, det er helt sikkert!

[Anonym bruker]

HI, her. Godt at det er flere som føler slik som meg. Får hun muligheten, så tar hun over alt. Det er jo positivt at hun er engasjert, men vi som foreldre må holde litt igjen, føler jeg.

 

De andre barnebarna har vært hos henne en uke i strekk siden de var 1 år, vi er nok ikke klare for å slippe minsten av gårde da hverken jeg eller pappan.