problem?

[Anonym bruker]

Jeg er en jente på 25. Jeg har aldri prøvd rusmidler, og nå er jeg mor. Hele mitt liv har jeg vært svak for dop. Jeg tenner på det. Liker å drikke, men hater dagen derpå. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. På en måte har jeg lyst å reise langt vekk fra min datter for å prøve noe dop kun en gang, på andre siden har jeg dårlig samvittighet fordi jeg i det hele tatt tenker det! Redd for at min datter skal bli tatt av barnevernet. Jeg elsker henne over alt! dessuten vet jeg ikke hvor jeg skulle fått tak i noe da jeg ikke er i nærheten av den slags miljøer. ACH problemstilling! Håper dere ikke synes det var ALt for teit selv om jeg vet det egentlig er det!

[Anonym bruker]

Sikkert ikke noe godt å ha det sånn for deg, men hvorfor så sterk dragning mot rus? Hva tror du det gir deg? Og ikke minst din datter? Ho trenger sin mor og en rusfri mor. Kan du ikke finne på noe annet som kan gi deg et kick, som feks å hoppe i fallskjerm eller noe?

Syns ikke du fortjener å gjøre dette mot deg selv og din datter. Hva ville skje hvis du blir fristet mer enn 1 gang.

 

Masse lykke til.

[Anonym bruker]

Du må ikke finne på å prøve det,problemmet med rus da spesiellt narkotika er nettopp det at det er godt. Og trør du over den terskelen nå som mor tviler jeg sterkt på at det blir med den ene gangen. Og skulle du bli tatt vil det forfølge deg resten av livet,både du og ditt/dine barn vil bli vudert og dømt utfra dine feil.Det er tungt å bære med seg tro meg. Jeg ruset meg i mange år,og prøvde det meste mer enn en gang. Da jeg ble gravid måtte jeg søke hjelp for jeg ikke klarte slutte på egen hånd. jeg fødte en nydelig og frisk jente men ble svært dårlig behandlet på sykehuset pga av mine tidl. feil. Jeg er fortsatt rusfri 5 år senere men til tross for jobb leil og normal hverdag må eg hele tiden bevise at jeg er egnet som mor ovenfor barnevern,bhg,og helsevesen.

Datteren min blir observert og puttet under lupen på jakt etter feil eller mangler enda til at hun aldri noen gang har opplevd rus,og har utviklet seg normalt...uansett hva jeg gjør kan jeg ikke slette min tvilsomme ungdommstid.Jeg skal nå bli mor for annen gang og vet at jeg aldri noen gang kan ruse meg igjen,klart det finnes ganger jeg minnes en tid som ikke bare var negativ.klart jeg en sjelden gang iblant tenker det kunne vært godt men det er ikke verdt konsekvensene.Har for mye å tape og for hva noen timers lykke etterfulgt av full angst og viten om at jeg har sviktet alt jeg har kjært.Det er ikke verdt det.

Du må sette det opp mot hverandre hva er viktigst for deg rus eller familien din.........En kan ikke både få i pose og sekk.

Barn fortjene foreldre som setter dem foran egne behov, de fortjene å vokse opp med kjærlighet stabilitet og trygghet. Og det er ikke personer som ruser seg i stand til å gi.

jeg har tro på deg som mor siden du ennå ikke har tatt den veien.

Husk rus er sjelden noe en kun gjør en gang og stoff er annderledes en alkohol fordi det nettopp føles mye bedre å i starten blir en ikke dårlig men det er sterkt avhenighets dannende og når en har brukt det en stund klarer en seg ikke uten. Når det skjer, blir en ordentlig syk mer syk en de fleste kan forestille seg.da må en bare ha ikke for å få den gode følelsen men for å i det hele tatt fungere.

Så du må bare spørre deg hvilket liv du ønsker deg!

LYKKE TIL

[Anonym bruker]

Ikke finn på å prøv noe som helst...jeg lover... ikke gjør det!!