i dag vart eg virkelig redd fødselen

[maria isabell]

satt å pratet om fødsler og det nyttet liksom ikke fortreneg det..plutselig kom forrige fødsel ganske klart tilbake og følelsen etterpå....huff, nesten som eg ikke vil være gravid allikavell,orker ikke det en gang til...er så glad for denne ungen,men orker ikke tanken på enda en fødsel,det er såååå fælt...og de 14 dagene etterpå...huff....alt er vondt og stingene er vonde og eg klarer ikke gå,svimmel stort blodtap...og så fødselen da,med ønske om å dø fordi smertene er så grusomme....sist gang trudde eg virkelig at eg kom til å dø,håpløs følelse av at ungen ikke kommer noen vei og at en blir totalt sprengt med stoooore smerter...er så redd hodet er for stort og ungen er over 5 kg....er så redd for å miste ungen min,eller at eg skal dø...blir helt dårlig...

[mooch]

Nå er nok ikke jeg den rette til å svare egentlig, siden jeg selv har fødselsangst etter en fæl førstegangsfødsel. MEN: for smertene finnes det hjelp.

Prat med jordmor, bruk god tid til å fortelle hvordan du har det og hva du opplede sist.

Du kan også ta direkte kontakt med sykehuset hvor du skal føde, for en samtale der. Så kan dere bli enige om hva dere skal gjøre for at dette skal bli en bedre fødselsopplevelse. Og epidural bør nok være en del av den planen.

[maria isabell]

problemet er også at eg er livredd nåler, følte liksom sprøyta etter fødselen var verst...tanken på en sprøyte langt inn i ryggen, da blir eg dårlig da...dessuten tar fødselen lengre tid og det er større fare for tang,vakum, keisersnitt osv med epudiral..så det er skummelt...så uansett ka eg gjør så blir det galt...føler meg liksom litt fanget...er så vanvittig glad for denne babyen,men kunne nesten ønske eg ikke var gravid..klarte å fortrenge dette helt til i går...vil bare fortrenge det igjenn,elsker jo å gå gravid og når babyen begynner å sparke er det fantastisk:) denne fødselen ødelegger....liker ikke å være pysete...

[mooch]

Det stemmer at det er en viss risiko knyttet til epidural, men samtidig vil du sansynligvis få en mye bedre fødselsopplevelse. Man kan jo komme i situasjoner hvor vakum/tang er nødvendig selv om man ikke har epidural, og det å få satt vakum/tang uten bedøvelse, det unner jeg ikke min verste fiende.

 

Jeg hadde en vanvittig lang fødsel med førstemann, fikk epidural etter et døgn. Det endte opp med vakum (etter enda et døgn), men det hadde uansett blitt vakum. Jeg opplevde fødselen som et mareritt, men ikke pga smertene, for de var ikke ille i det hele tatt. Jeg tør derimot ikke å tenke på hvordan det hadde vært uten epidural.

 

Neste gang jeg skal føde kommer epidural til å være et minstekrav. Og, som min (meget epidural-positive) lege sa: hvis du føler at du kan klare deg uten så er det jo bare å be dem skru den av.

 

 

[maria isabell]

tanken på å få en nål inni ryggen er også litt ekkelt...føler meg så pysete,har så lyst å være blandt de som gleder seg til fødselen og føder helt naturlig uten et eneste skrik eller bedøvelse..det finnes faktisk slike..men det er jo umulig for meg..lurer litt på epidural denne gangen...

[Anonym bruker]

Maria isabell !

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Min første fødsel hadde jeg for snart 22 år siden og den var helt forferdelig, hadde full åpnings tid som varte i x antall timer + at jeg prøvde å trykke ut ungen i over en time. Da legen omsider ble kontaktet ble han sint på jordmor og sa at dere kan ikke la jenta ligge så lenge, for jente det var jeg da jeg kun var 18 år. Da bar det i vei opp for å ta haste KS da det begynte å haste for ungen og meg, husker at jeg sa til legen vær så snill å ikke ta KS på meg, da det var min største skrekk å skulle bli skåret i og er livredd alt som har med sykehus å gjøre. Legen prøvde å dra ungen ut med tang etter at jeg hadde fått narkose, men hun satt dønn fast i bekkenet mitt. Denne fødselen har brent seg helt fast i hodet mitt, på tross at jeg 4 år etterpå hadde en veldig grei og rask fødsel med nr.2. Dette er nå snart 18 år siden og jeg er nå gravid med ny mann og vi skal ha en gutt sammen i Juni, men nå begynner angsten for fødselen å komme tilbake, også fordi jeg hvet at gutten ligger over gjennomsnittet i vekt, ved min siste fødsel var ungen 3990 og 49 cm. Denne ungen blir større i følge legen min :-(

[maria isabell]

huff:( fødsler burde vert forbudt..vi lever i år 2008,hvorfor har ingen funnet en betre måte...er syk når eg er gravid,men allikevell er det fantastisk:) bare så dummt at fødselsangsten er så stor...skummelt når ungene blir store...sist var hu 4090 og denne gangen kommer det en gutt,de pleier jo være større..blir helt svimmel...godt å ikke være alene,har så lyst å være blandt de "tøffe" damene som gleder seg:)

[maria isabell]

det verste er atmin kjære mor,farmor,mann,eg alle har fått barn mellom 4-6 kg...ønsker meg en unge med normal størrelse på hodet og 3,6 kg:)

[Gjest]

Be om vekt estimering i uke 36 og så snakker du med jordmor eller lege og fortelle hvor mye du gruer deg.Jeg hadde en lik fødsel som deg.Gutten var 4120 gr,nr 2 var 3660 gr og fødselen var en drøm ...

Lykke lykke til !

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

kan man ikke gå på UL på slutten av svangerskapet for å se ca hvor mye babyen veier? barn som er over 4 kg blir jo vurdert med keisersnitt.

[Anonym bruker]

Jeg har snakket med legen min om vektestimering. Skal også gjøre det, men ultralyd er en unøyaktig måte å måle vekt...

[maria isabell]

hva er vekt estimering?

[Tipp topp]

Vil bare si at det ikke nødvendigvis er ille å føde en stor baby. Nr 1 var på 2,8 kg og nr 2 på 5,2 kg, og det var faktisk ikke noe værre å føde nr 2.

[maria isabell]

hvordan har du det etterpå? ofte når en føder barn over 5 kg sliter en med å holde igjen når en skal på toalettet, en sliter med bekkenløsning i lang tid..han mangen i familen som har født store barn og fått plager resten av livet..

[Alex&Lucas&Prinsesse sin mamma]

vet ikke om det har så mye med fødselsvekten å gjøre...Fødte et barn på bare 2,5kg og har bekkenløsning enda...gutten er nå 2,5år