Noen med gallestein?

[Anonym bruker]

Skal på legevakten kvart over ti for sjekk Ringte bare for å få ny resept på voltaren siden jeg gikk tom i natt. ( tenkte ikke ringe fastlegen, da jeg regnet med jeg var ferdig med anfall i natt, men så er det på an igjen nå ikveld) De ville jeg skulle komme å sjekk siden jeg har hatt tre nå på under en uke :s Hva kan de gjøre da liksom? Ville jo bare ha ny resept sånn at jeg får sove i natt... Buhu sutre og sånn )

[Anonym bruker]

De vil vel bare forsikre seg at det ikke er en gallesten som har kilt seg fast i gallegangen...... og utifra det vurdere om du må hasteopereres....???

Jeg har gallesten og har hatt hyppige anfall i en periode på 3 år, men etter at jeg begynte med voltaren (på 3 år med hyppige gallestenanfall, var det ingen som sa til meg at jeg kunne bruke voltaren og alt annet av smertestillende hjalp ikke, og kom også opp igjen)

så har anfallene blitt mindre og sjeldnere. Når jeg kjenner murringen begynne, drikker jeg plenty vann og da pleier det å gi seg.

Faren for at en gallesten skal kile seg fast er jo der hele tiden så lenge man har gallesten, men jeg er redd for operasjon og håper at den skal forsvinne av seg selv ....... Etter at jeg sluttet å røyke (et år siden) har jeg ikke hatt ett eneste anfall, bare bittelitt murring et par ganger..... så håpet er der ;-))

Håper det går bra med deg! Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei på deg!!

 

JA, jeg har gallestein. Vært inn og ut på sykehus de 3-4 siste ukene. Siste gang ble 8 dagers opphold. Med tømming av gallegang. (fikk gulsot). No er d ei uke siden sykehusoppholdet og har ikkje hatt flere anfall (bank i bordet).

 

 

De tok ultralyd på meg og så fikk jeg tømt gallegangen, og no vente eg på operasjon. De sa at galleblæren burde fjernes snarest. Har fremdeles 7 steiner.

 

Operasjon etter påske. Å gud eg grue meg sånn!!!!! Er no ihvertfall kvitt problemet då. Slepper flere anfall

 

Lykke til!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Var to timer på legevakten i går kveld, fikk to sprøyter a 75ml med voltaren. Den første virket ikke, den andre tok litt mer. Legen ville ha meg inn på sykehus, meeen det har ikke jeg tid til med to barn hjemme

Sa til han at jeg har hatt disse smertene så lenge at jeg har funnet en måte å leve med de på. Han var ikke enig da, men gikk med på at jeg fikk åpen retur til lv, og måtte love å ta kontakt med fastlegen for videre henvisning mtp operasjon. Siden jeg har hatt hyppige anfall den siste tiden.

 

(Skjønner ikke hvorfor jeg skal ha det, for jeg har blitt veldig flink med hva jeg putter i munnen nå) jeg vil heller ikke ha operasjon, men alt for at jeg skal bli bra igjen da....

 

Jeg hadde tre steiner som ble oppdaget ved en tilfeldighet, hadde blitt lagt inn pga legen trodde jeg hadde nyrebekkenbetennelse ) Men når jeg har lest litt om gallestein så har jeg skjønt nå hvorfor jeg har hatt vondt de siste årenen :s

 

Nå skal jeg vente på at legekontoret åpner så får jeg gjort det hvertfall

 

hi

 

[Anonym bruker]

De gallestenene du har i blæra forsvinner ikke av seg selv hvis de er for store til å passere til tarmen!! Som en over her sa, så er faren for at de skal kile seg fast i gallegangen en risiko.

Grunnen til at man får smerter er nettopp det, eller at stenen ligger slik til at den hindrer gallen til å slippe ut i tarmen.

 

En måte man kan unngå operasjon er å utføre en ERCP. Det er en slags gastroscopi, hvor man fører en slange ned i halsen, gjennom magesekken og videre opp i gallegangen. Man pleier å utføre dette når pasienten har en sten kilt fast i gallegangen.

 

Men selvfølgelig, hvis du vil bli kvitt problemet en gang for alle, da er operasjon den beste utvei. Dette kan gjøres på dagkirurgen, så hvis det ikke blir noen komplikasjoner, kan du reise hjem samme dag.

[elfmade]

Jeg opererte vekk hele galleblären for 2.5 år siden etter å ha värt plaget i flere år. Operasjonen i seg var helt problemfri og jeg hadde ikke mye vondt etterpå men jeg ble ikke bra. Har fått noe som heter galle reflux, om jeg har forstått det rett så produserer fortsatt kroppen mye galle og det slår da opp i magesekken og skaper ganske intense kramper. Ikke ulike de gallestens anfallene jeg hadde för. Hele operasjonen kjentes litt bortkastet egentlig. Men det var aldri noe alternativ å ikke ta den bort for jeg hadde anfall etter hvert måltid uansett hva jeg spiste.

[MathildeC]

Wow, jeg visste ikke at det var vanlig å "leve med" gallestein engang jeg! Jeg fikk noen svært intense smerter i 2002 da jeg bodde i London, og ble sporenstreks sendt til røntgen med beskjed om at det var gallestein eller kreft.. Da det viste seg å heldigvis være gallestein, ble jeg sendt til privat spesialist (hadde privat forsikring via arbeidsgiver, på NHS må man vente i månedsvis før man får røntgen engang). Ble satt på diett (ikke ost, fett, sjokolade, majones etc etc, veldig vanskelig for meg som jo levde på slike ting..) noen måneder for å se om hevelsen gikk ned. Det gjorde den ikke, ble dermed operert. Fikk aldri medisiner.

 

Operasjonen var kikkhullsoperasjon, smertene var over etter et par dager, selv om jeg kan være pysete synes jeg ikke dette var så fælt. Det verste var at jeg ble kvalm da jeg våknet opp (fordi jeg i ekte engelsk fashion ba om en kopp te..).

 

Hadde to uker fri fra jobben, men hadde bare trengt tre dager.. Har ikke hatt plager i ettertid, har samme diett som før, mulig jeg kanskje har loes avfoering litt oftere enn før, men det plager meg ikke.

 

Synes ikke dere skal plages i årevis før dere opererer, men kanskje jeg har vært heldig med min operasjon da. Jeg er i hvert fall glad for å være kvitt smertene, for det var h****** vondt å ha gallestensanfall.

[Anonym bruker]

Leveren produserer ca 1 liter galle i døgnet uansett om man har en galleblære eller ikke. Dette siver kontinuerlig ut i tarmen. Den gallen som kommer ut fra galleblæra er konsentrert for å kunne spalte det fettet man får i seg ved et måltid. Jo mer fett i et måltid, jo mer galle kommer fra galleblæra..

[~Roskva~]

Å i alle dager så mange som lever med disse smertene, da...

 

Jeg har selv hatt rundt 6 anfall på 2 måneder, og er nå søkt inn til operasjon (fjerning av galleblæra). Og jeg gleder meg til å slippe å være redd for å spise noe feil...

[Anonym bruker]

Jeg er ike hi, men anonym nr 1.......

Jeg har levd med gallestein og anfall siden 1999 - men nå har de harde anfalla sluttet og det er bare murringer igjen som jeg skriver øverst her.

Jeg er livredd for operasjoner, og siden jeg aldri har operert venter jeg til det blir heeeelt nødvendig. Så lenge gallesteinsanfallene mine er borte og det bare er murringer en sjelden gang, (jeg spiser hva jeg vil, er slank ellers og er veldig glad i fet mat) og så lenge jeg lever som jeg vil....... tar jeg ikke noen operasjoner.

Jeg kjenner mange som har hatt gallestein, og alle jeg kjenner har tatt operasjon, men som en skriver over her har ikke operasjonen hjulpet på alle (de fleste ja, men ikke alle) og så lenge jeg ikke har en garanti på at alt kommer til å gå bra vil jeg ikke ha operasjon..... Da ville jeg heller prøvd den CPRS (??) greiene hvor bare gallesteinene blir fjernet...

 

Men ønsker dere alle lykke til og galleanfallsfrie dager fremover! ;-))))

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde gallestein i forbindelse med svangerskap i 99.

En gallestein satt seg fast og da utviklet det seg betennelse i bukspyttkjertelen pga gallesteinen,og jeg holdt på å miste livet av det rett og slett!! Så jeg opererte bort galleblæra,og det er et veldig ukomplisert og lite inngrep,bare tre bitte små snitt i magen. Har ingen bivirkniger nå og merket ingen ting etter operasjonen. Så vil absolutt anbefale det,da det i verste fall kan bli livsfarlig å gå med gallestein!

 

Mvh m.

[Gjest]

Hi her...

 

Nå har jeg vært innlagt igjen, og "endelig" får jeg operasjon. Men pga sommerferien blir det ikke gjort noe før september.

 

Ser jo frem til å bli kvitt smertene, men ikke til operasjonen :s Håper virkelig at jeg ikke kommer opp i samme situasjon som "M" over her..

[Gjest]

må bare fortelle min historie...

fant ut at jeg var gravid i mai fjor, og i august ble jeg kjempe dårlig. fikk skikkelige kramper i magen, diare og kastet opp, kald svetta og fikk nesten ikke puste. samboer ringte sykebil, og de og legevakt mente det var matforgiftning.

fikk gjentatte anfall ca en til to ganger i mnd frem til desember hvor det begynte for fult. man fant underveis at det var galle stein jeg hadde da. og det var jo ikke så mye man kunne gjøre siden jeg var gravid. prøvde alt av smertestillende som jeg kunne ta uten at det påvirka barnet, men det funka ikke. i desember var jeg innlagt 20 ganger for anfall. var sånn inn og ut og jeg hadde åpen plass på føden. fikk ketorax når jeg hadde anfall, og merka det etter noen doser at man blir jo faktisk litt avhengig av det. så jeg var rimelig fortvila, men jeg hadde så jævelig vond.. og de på sykehuset sa at jeg hadde ikke fått så store doser at det gikk ut over lille gull. hadde termin 23 februar, og 3 februar ba jeg om at de satt meg i gang, 5 februar kom lille christian, fødet på helt vanlig måte, å må ærlig innrømme at gallesteins anfall er mye værre enn å føde... kan lett føde igjen. men jordmor syntes han var litt slapp og de trodde han var påvirka av all morfinen jeg hadde fått. så han ble lagt på intensiven for obs. var jo ikke helt den starten vi venta oss men, jeg hadde hyppige anfall etter fødsel også så når han var 5 uker ble jeg operert og fikk fjerna hele blæra. har absolutt ikke angra, ikke hatt noen særlig store plager. hvis jeg spiser fet mat blir jeg litt løs i magen bare. men det går over etter et do besøk. ikke smerter.

hadde bare lyst til å fortelle min historie jeg. kanskje den kan være til hjelp for noen andre..

jeg har det ihverfall kjempe fint nå, koser meg med lille gutten min!