hmm...jeg har nok et problem... Om vekt og kropp

[Anonym bruker]

..Har en fortid med spiseforstyrrelse, men det er sikkrt 5-6 år siden jeg anså meg som ferdig med problemet.

 

Under svangerskapet la heg på meg minimalt, og gikk raskt ned igjen. Men jeg har fått så store problemer med sjokolade o.l. Må liksom ha det hver dag, klarer ikke kontrollere meg. Det gjelder også søte bakervarer. Og nå er jeg nok på vei oppover i vekt igjen, så i går stakk jeg fingeren i halsen og kvittet meg med alt...

 

huff, vil jo ikke inn i det opplegget igjen. men er redd jeg er på god vei. hva gjør jeg? først og fremst for å kontrollere/stagge søtsuget*?

[Anonym bruker]

Krom skal hjelpe på søtsuget,men var jeg deg ville jeg heller oppsøkt fastlegen og tatt en prat med henne,slik att du får hjelp før du evt får en ny spiseforstyrrelse

[Gjest]

Synes du skal ta kontakt med lege, helsesøster eller andre i hjelpeapparatet snarest mulig så det ikke utvikler seg. Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Så bra at du innser at dette kan være begynnelsen på et problem igjen! Jeg har også vært litt på grensen når det gjelder spiseforstyrrelser for noen år siden, og ellers har det vært veldig likt som hos deg. la på meg minimalt, tok det av i løpet av et par uker, og har nå fullstendig sjokoladedilla.... er en litt skummel periode dette med graviditet, fødsel og tiden etterpå i forhold til spiseforstyrrelser.

 

jeg synes også du burde ta kontakt med fastlegen din og kanskje ta deg en prat med en god veninne/søster e.l. best å være føre var når det gjelder spiseproblemer, og ta knekken på det i startfasen!!

 

lykke til :-)

[Anonym bruker]

Veldig rart å anbefale noen med spiseforstyrrelser å ta kontakt med helsesøster, men det er jo løsningen på alt her inne. HELSESØSTER ER IKKE GUD!

 

Til HI, ja du har nok et problem. Jeg har selv spiseforstyrrelser, men kaster ikke opp lenger. Dette er en sykdom vi kommer til å ha resten av livet. Kan sammenlignes med alkoholisme, selv om man ikke har tatt en drink på 10 år er man fremdeles en alkoholiker. Det som er fantastisk bra er at du ser nå at du faktisk har et problem! Kom deg til lege og bli henvist derfra til terapi, enten individuell eller i gruppe det kan du velge selv. Legen skal hjelpe deg, du får sikkert også en generell sjekk samtidig(vil nok tro at blodsukkeret ditt er litt på avveie bla.). Dette klarer du:) Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Det er veldig vanlig å få større søtsug ved amming iallefall, men nå vet jeg ikke om du ammer. Jeg tror ikke det skader med litt sjokolade om dagen, det kommer jo bare an på om man spiser masse av det. Og noen kan spise mer enn andre uten å legge så mye på seg. Alt dette vet du sikkert.

Jeg har også en fortid med spiseforstyrrelser, og må si at jeg ikke alltid har så god samvittighet når jeg legger meg. Jeg er også utrolig glad i sjokolade, og må ha det hver dag. Så kjenner meg igjen i det du skriver, og vet hvor hardt det er å føle at buksene strammer mer!

Du skriver at du nok er på vei oppover igjen, men er dette reelt eller er det noe du er redd for?

Jeg nektet meg selv å spise, og merker i etterkant hvor befriende det er å kunne spise godteri igjen, om enn med lite god samvittighet, men er redd for tilbakefall. Vil samtidig ikke tilbake til det helvete, så prøver å få tankene bort fra trangen til å spise mindre, som dukker opp av og til. Men det er ikke lett.

 

Jeg synes virkelig det er fælt hvis du har det sånn nå etter å ha vært bedre i lang tid, men det ligger kanskje i bakhodet ditt allikevel. Da tror jeg det er viktig at du snakker med noen så fort som mulig, slik at du ikke blir verre. Kan ikke klare alt selv selvom man ønsker og tror man har kontroll. Nå sier jeg ikke at det er slik med deg, men jeg anbefaler deg å ikke gå med dette alene når du vet faretegnene...

 

Ønsker deg masse lykke til:o)

 

[Anonym bruker]

HI her!

 

Takk for gode svar... Ja, jeg ammer, så det er nok mye derfor søtsuget er ekstra stort.

 

Og om det er reellt at jeg legger på meg?? Hmm.. godt spurt. Jeg er ganske sikker på det siden buksene strammer mer enn ellers. Men mannen min synes jeg er fin uansett, sier han, hvertfall. Jeg må jo bare tro ham på det, selv om jeg innerst inne er redd for at han heller ville hatt en sylfide. For jeg er absolutt ikke dèt. Ser helt normal ut, tror jeg, og jeg tror nok ingen i utgangspunktet ville kalle meg overvektig. Men det er noe annet inni hodet mitt, dere skjønner sikkert hva jeg mener med det...

 

Kanskje jeg skal snakke litt med mannen min først. Han er veldig god og forståelsesfull. (heldig sånn...)

[Impulsiw]

Første regel er : kast ikke opp men beholdt maten. Hvis du begynner i det små blir det fort et stort problem!!!

 

OG kutt ut brød, pasta og potet... Så blir du ikke så sugen. Jeg tømte nidar bergene for marsipanpølser før jul og la på meg 10 kg... Nå spiser jeg lavkarbo og søtsuget er borte... Pass på å spis en god frokost og lunsj..du trenger det )