Trodde jeg var bra igjen men...

[Anonym bruker]

Jeg slet en del etter fødselen, med hormoner og mye gråt. Vi hadde en del styr ved siden av og, og far ble sykemeldt i fire uker slik at vi kunne være hjemme sammen.

 

Etterhvert fikk vi mer rutiner og orden på ting og vi begynte å jobbe igjen, jeg jobber 20%. Dette gikk greit noen uker, men nå er det ille igjen. Barnet er nå 12 uker.

 

Jeg er sliten, og har ingen overskudd. Hormoner raser enda i kroppen og i helgen toppet det seg, da brøt jeg sammen og ville egentlig reise fra både far og barn. Hormoner raser og jeg kjenner at jeg blir skikkelig sint på barnet når det gråter, selv om det ikke kan noe for det eller gråter mer enn andre barn-heller lite. Jeg er redd jeg kommer til å skade han og føler meg som verdens verste mor.

 

Sambo ahr vært hjemme fra jobb fra tirsdag og blir hjemme resten av uken, så er det ferie og så får vi se. Om det ikke kommer seg må vi søke hjelp. Når vi har dagene sammen går det greit. Etter at jeg brøt sammen vet jeg at jeg må overlate mye til han, og at jeg trenger tid alene. Føler emg fremdeles som en elendig mor som ikke klarer å ta meg nok av barnet, men får ta det jeg klarer som en seier.

 

[Anonym bruker]

Kjære deg. Du er ingen dårlig mor, bare en utslitt, nybakt mamma.

Det å ha en baby krever utrolig mye og mye skjer med kroppen både under og etter graviditeten. Ting blir ikke alltid som man hadde forestilt seg og mangel på søvn og alenetid tærer på kroppen.

Jeg gikk på en skikkelig smell da minstemann var 5 mnd, fikk en fødselsdepresjon. Jeg klarte nesten ikke stå opp av sengen, klarte ikke spise, raste ned i vekt og alt var bare fryktelig vondt. Følelsen av å miste kontrollen på seg selv og føle man ikke klarer å ta seg av barnet sitt er grusomt. Man sliter mye med dårlig samvittighet og følelsen av mislykkethet. Jeg kontaktet helsestasjonen og fikk snakke med helsestasjon psykolog, deretter fikk jeg god behandling og oppfølging av fastlegen min.

Nå er barnet mitt et år og jeg har det myyyye bedre, føler jeg har fått livet mitt tilbake og vi koser oss som familie. Kanskje det hadde vært en ide å kutte helt ut jobbingen en stund? Håper samboeren din støtter og hjelper deg og ta kontakt med noen å snakke med om det sammen.

Husk at du er ingen dårlig mor og du er absolutt ikke alene om å ha det sann. Alt kommer til å bli bra igjen, du må bare vær tolmodig.

 

Klem til deg