Har så angst, men klarer ikke si det til noen:(

[Anonym bruker]

Etter at jeg fikk barn (gutt på 11 mnd nå), føler jeg at jeg har fått angst for det meste..

Hvis jeg sitter hjemme alene og har lagt sønnen så er jeg livredd for at noen skal komme og skade oss..

Jeg er ikke sånn at jeg er overbeskyttende mot han. jeg er ikke redd for at han skal falle og slå seg osv..

Men inni hodet mitt så flyr det så utrolig mange tanker om at noen kan komme og ta oss, brenne opp huset mens vi sover osv osv...

Tør nesten ikke og lukke øynene når jeg legger meg om kvelden og blir heller våken og trøtt dagen etter....+ har myyye mareritt...

 

At man ser på filmer, tenker jeg at kan skje min familie... Og jeg bli så livredd!!!!!!!!!

Dette begynner å gå utover hverdagen nå. Blit nervøs når tlf ringer med ukjent nummer, lukker ikke opp døren hvis jeg ikke venter besøk, er redd for å være alene på kvelden/natta men sønnen og kvier meg for å dra ut så mye....

 

Men jeg klarer ikke si noe til samboer eller familie.. Jeg har bestandig vært personen som holder det for meg selv og klarer rett og slett ikke å begynne og prate om det.. Heler ikke skrive brev om det..

 

Noen som er lik meg?? Erfaring?

[Gjest]

Hør med helsestasjonen om de har en psykolog tilknyttet seg.

Det er mye lettere å snakke med noen man ikke kjenner (i hvertfall min erfaring, selv om jeg ikke har helt samme problem som deg).

 

Jeg har i hvertfall fått mye og god hjelp fra helsestasjons-psyken vår.

 

Håper det ordner seg. Det er nok veldig slitsomt å gå og bekymre seg på det viset.

[Anonym bruker]

Har det ikke på samme måte, men hver gang lillevennen sover, så må jeg sjekke at hun puster flere ganger. Når hun en sjelden gang sover oer natten, får jeg nsten panikk når jeg våkner.. Jeg klarer å le av meg selv, men forstår at det kan være vanskelig med alt det du går gjennom. Kanskje du kan prøve å skrive brev til deg selv om det.. De kan alltids brennes etterpå, hvis ikke du klarer å vise dem til noen...

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Heihei!

 

Ville bare si at du absolutt ikke er aleine om dette...vært tråder her før der det viser seg at en del av oss her på dib sliter med ekle bilder i hodet og angst for visse ting. Selv sliter jeg litt med å gå tur i trafikerte områder. Jeg har også slitt mye med seperasjonsangst, og litt med sosial angst, så kjenner meg igjen med dette med telefon og ukjent besøk.

 

Men nå har det seg jo slik at du har skrevet ned det du føler...kan du ikke vise denne tråden til samboeren din eller noen andre? Det er hjelp å få nemlig!

 

Har forresten også slitt masse med mareritt og søvnproblemer, og det går jo så utover hverdagen i tillegg til selve angsten.

 

Klem!