hva synes dere jeg skal gjøre? deprimert...

[Anonym bruker]

jeg er så utrolig deprimert for tiden. hele tiden. Når baby skriker skriker jeg, og jeg får ikke sove. Er dødssliten og lei! Hiver baby i vippestolen med rangla på når det nesten klikker for meg! Føler meg som den fæle mammaen! Jeg har så lyst på litt hjelp. Sambo hjelper meg ikke no særlig, han arbeider hele tiden. Jeg har aldri hatt problem med å spør etter hjelp tidligere, men nå tør jeg ikke..ikke engang min egen mor! Hva skal jeg gjøre?

[Dille og knærtn]

Søk hjelp. Kontakt legen din, det er lurt å ta det så tidlig som mulig, går det for lang tid tar det lang tid å komme seg.

[Anonym bruker]

Helt normalt.Du er ingen fæl mamma.Mye hormoner ute og går,og er man mye sliten,blir man mye deprimert.Også tanken på og ta av seg den lille,men ikke årker.Da får man det ikke godt med den tanken.det blir bedre,Prøv og ta det med ro!!når du er urolig,trist osv,det merker babyen å blir kansje værreHåld masken:)Med meg,ble det ¨å gale at eg tok lykkepiller 2-3 mnd,sluttet nedtrappende med dem.Bare for og komme meg opp av dypet.Er sikker andre allternativer,men eg måtte ha hjelp kjapt.Syns cipralex fungerte bra.Ammer du,så vet jeg ikke om du kan ha.Hør med legen din!!Lykke til,det vil ordne seg:)

[Anonym bruker]

Bestill time hos legen i dag... Og prøv å ta en lang prat med mamman din.. Fortell hordan du har det. Det er ikke et nederlag å trenge hjelp!!!

[Anonym bruker]

kjære deg¨

hjertet mitt verker når jeg leser det du skriver.

Men vit at det IKKE er uvanlig.

Jeg har tre små som jeg elsker over alt i verden, men hjelp som jeg har vært deppa og sliten i blandt. En natt her i forrige uke skrek minsten (som ellers ENDELIG har begynt å sove om natten ..er 9 måneder nå) i 3! timer i strekk (mens mannen var på reise) og da holdt jeg virkelig på å "loose it", jeg var så sint at jeg hadde lyst å kaste hele ungen i veggen, eller gå å drukne meg.. Høres jo dramatisk ut, men Alt blir så voldsont og følelsene tar nesten overhånd i blandt. Jeg vil bare at du skal huske at det er vanlig og at det ikke er skam eller flaut eller utilstrekkelig å fortelle det til folk rundt deg. De fleste forstår faktisk- og kjenner seg igjen.

Vet faktisk ikke om legen kan hjelpe så mye. Men derimot dine nærmeste. Enig med hun som sier at du burde snakke med moren din. Hvis du synes dete r vanskelig trenger du jo ikke å si "hvor gale det er"..bare si at du er litt sliten og spørre om litt hjelp.

Et annet råd er å komme seg ut av huset, selv om du føler deg tom og ikke orker tanken å treffe noen. Finn ut et sted som gir deg hvile og "time" noen hvilepauser. Feks hvis ungen sover ca kl 10, gå ut ved nitiden og beveg deg mot favorittcafeen eller en park (og ta med kaffe i termos og en avis eller et ukeblad), og så når hun sovner føler du at PERFEKT...nå har jeg en halvtime, elelr time eller hvor lenge hun nå enn sover BARE til MEG SELV. Si til deg selv at det fortjener du..

Å være inne og alene pleier ikke å være bra fopr psyken. Avtal å treffe noen på et tidspunkt som ikke blir stress. Eller ta på gode sko (IKKE høyhælte sko) og fleece og gå en deilig tur.

 

Lykke til kjære mamma. Og husk du er ikke en dårlig mor selv om du er sinna og sliten i blant. Når barna er eldre så sett ord på det til dem også: mamma er litt trett i dag, eller mamma er litt lei seg. Barn har masse empati og det er misforstått at vi skal skjule følelsene våre for dem.

 

Stor klem

K

[Barbafin]

Som de over her sier: Du er helt normal! Tror nok de fleste av oss har vært akkurat der du er. Jeg har iallefall. Det begynner heldigvis å komme seg nå (han er 4 mnd), men fremdeles er det dager da jeg nesten skriker mer enn babyen....

Snakk med venner og familie, kom deg ut av huset og få deg en god natts søvn (få samboeren til å ta seg av babyen en natt innimellom og legg deg i et annet rom, f.eks)!

Stå på og lykke til, du er ikke alene!

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal snakke med mannen din om hvordan du har det og at du skal fortelle han at du trenger hans støtte og hjelp nå! Nå er det hans tur til å yte noe for familien.. du har gått gravid, født og vært omsorgsperson nr 1, men nå må pappa til verks!

Han MÅ prioritere familien først nå, ellers kan det gå galt.

 

Som arbeidstager har han rett på 10 dager fri ved barnepassers sykdom. Bruk av disse dagene. Dersom det ikke er tilstrekkelig til at du kan få ladet opp batteriene så bør du få sykmelding slik at han kan overta permisjonen og ta hovedansvaret hjemme og du kan komme deg på beina.

 

Kan pappaen være alene med barnet noen timer når han kommer hjem fra jobb slik at du kan trene, svømme, gå tur, besøke noen eller ta deg en tur på bibliotek, kjøpesenter eller noe alene? Å komme seg ut og litt i bevegelse kan hjelpe.

 

Er ikke unormalt å være sliten og litt deppa, en kan fort bli litt isolert fra verden med en liten baby. Men samtidig så kan det også være en depresjon som kommer snikende, og det er en alvorlig sykdom som gjør at en kan fungere svært dårlig. For at du skal få det bedre og for barnets skyld bør du ta i mot den hjelp du kan få.

 

Sliter du med amming så få hjelp med det. Å komme til konklusjonen med at en flaskemater kan noen ganger være bedre dersom det er vanskelige ammeproblemer som gjør en deprimert. En kan alltid prøve å amme igjen selv om en flaskemater en periode