Hvordan vil du beskrive den følelsen...

[Gjest]

...du får når du ser på dine sovende barn?

 

"Alle tykkjer best om sine", pleide farmor å si. Og det er jo sant

 

Vi synes jo alle at våre unger er de fineste, det begynner allerede på fødestuen. Du triller rundt på ungen din og smugtitter i andres traller og tenker: "Min er finere enn den, den, den og den."

Det blir jo ikke bedre med årene: "Joda, min har kanskje litt tettsittende øyne, eller litt tykk mage, men se det håret!"

 

Men når barnet ditt sover trygt og godt i sengen sin, og du står med tårer i øynene og nyter synet:

 

Hvordan vil du beskrive den følelsen overfor noen som aldri har født et barn?

[maria isabell]

det går ikke ann å beskrive...det må oppleves...det en mor føler for sitt barn er så sterkt...

[jh80]

Godt spørsmål..!

Gravid, sliten og kort lunte for tida, og så har to åringen begynt å komme i senga vår om natta... For trøtt til å gjøre noe med det, så der ligger hun og hoster, legger seg på tvers, sparker, stanger, klenger, utrolig irriterende, men så blir jeg bare liggende å se på henne mens hun sover (og ikke jeg!!) og syns hun er verdens herligste og så nyydelig

Legger henne IKKE tilbake.....

[BitteLiten *har født*]

Den kan ligne på den følelsen man har i et brøkdel av et sekund når man svarer ja til mannen under bryllupet... men det er bare nesten for å se sin egen sovende unge er enda bedre enn det!!!!!! Du trodde du visste hvordan det var å elske helt til første gang man kiker på sitt nyfødte barn...

[Gjest]

Mener oxo at dette ikke kan forklares..

 

Husker jeg ble nesten sjokkert over følelsene som veltet over meg, d var vel nesten som om hjertet "rant over".. hehehe..

 

Og da jeg ble gravid med nr. 2 så var jeg alvorlig bekymret; man kan da ikke føle SÅ sterkt for flere vel..??..

 

Men jo da !! Akkurat d samme ))

Og jaggu ble d ikke slik med nr. 3 oxo !!

 

Er d rart jeg har lyst på en til..??..