Gå til innhold

vet ikke om jeg skal le eller grine................


Anbefalte innlegg

Skrevet

Idag har mannen min for første gang hatt jenta vår i 8 timer alene, vel 8,5 timer ca.mens jeg har jobbet.

Jeg tok henne fram til jeg skulle gå på jobb. Og la henne rett før jeg gikk så da sov ho i 2,5 timer.

Bortsett fra å passe jenta hadde han tatt oppvaska that's it.

 

 

Når jeg kom hjem tok jeg kveldsteller og kveldsmaten, mens han slappet av.Lagde også middag til meg og han. (var bare kjøprpizza da så var ikke akkurat jobb.)

Jenta vår sov søtt i senga si halv 8

 

Og en halvtime senere fikk jeg beskjed om at han måtte legge seg for han var SÅÅÅÅÅÅÅÅ sliten.

 

Så nå snorker han i senga og jeg som har bekkenløsning og ryggproblemer og har jobbet hele dagen i en barnehage, jeg må henge opp klesvaska (så den ikke må vaskes om igjen.) og allt annet som må gjøres idag.

 

 

 

 

 

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Må legge til at han har snakket så masse om at når han var hjemme med ho skulle han ta seg av allt i huset ja og han skulle gjøre det like mye som meg om ikke mer, for det var da jaggu ikke slitsomt å gå hjemme med et barn.........

 

Han hadde jo rett til å være sliten for han jobber 6-8 timer dagen (vel å merke i et fysisk krevende yrke.) mens jeg bare tok meg av allt husarbeid , matlaging ved siden av å ta meg av datteren vår. (Nattevåk og allt)

 

Når han jobbet har

han har lekt med henne en halvtime, times tid om dagen , skiftet en eller 2 bleier og muligens gitt henne et måltid. For at han skal skifte bleier eller mate henne har jeg alltid måtte si fra.

 

Han har helt klart tatt seg godt av jenta vår idag da og jeg kom hjem til et lykkelig barn. Men merkelig at han skulle være så sliten da siden det ikke er noe jobb, og at alt han har gjort av husarbeidet er oppvasken.

 

Og ikke gjør jeg mer en det som absolutt må gjøres som å henge opp klærne, for han har jo sagt at han skal gjøre allt.

Og jeg har absolutt ikke kropp til å gjøre allt det og jobbe hele dagen i barnehage. (1-3 år så blir endel løfting.)

 

 

 

 

Skrevet

gi han litt tid, da det kan være vanslekig å "se hva som må gjøres" den første tiden de har " ansvaret " hjemme

 

så kan du heller fortelle han hva som skal og bør gjøres..

 

 

Skrevet

Han ba meg skrive en liste over allt som må gjøres i løpet av en uke(det har jeg gjort og spurte meg igår kveld hva han måtte absolut få gjort idag...........

 

Jeg svarte enkelt at klærne må henges opp, oppvaska må taes og stue/kjøkken gulvet må støvsuges, for jenta vår spiser allt som ho finner der. Støv dott, sand, matbit som fallt ned i går ikke så nøye hva. og at det hadde vært koselig å komme hjem til middag, eller ihvertfall få servert i løpet av kvelden. Han har jo fått servert 13 av 14 dager i 10 mnd nå.

 

Jeg har ikke klaga da eller sagt noe, viktigs for meg er at han tar seg av jenta vår. At ho får mat, rene bleier og oppmerksomhet.

Gir det noen dager så får jeg se om han begynner å ta mer jobb i huset, hvis ikke komemr jeg til å si fra.

 

Men hvis ikke han klarer å få gjort andre ting også etterhvert så kommer det ikke til å bli mer barn her om reglen for tredeling går gjennom.

 

For skal jaggu ikke være sånn at det er normalt at mor gjør allt når ho er hjemme og og så må ta husarbeidet i tilegg til jobb etterpå.

 

 

 

 

Skrevet

Vet ikke om d er noe trøst men har gjør mer enn min mann ;)

Skrevet

Synes han høres ut som et typisk mannfolk som tror at alt vi kvinner gjør bare er halvparten så slitsomt og utfordrende som det menn gjør. Mannen min fikk sjokk da han tok mini en ettermiddag for at jeg skulle få sove. " 3 timer og jeg er utslitt, hvordan klarer du dette hele dagen?"

 

Hvis ting ikke bedrer seg i løpet av et par dager, ville jeg tatt et alvorsord ja.....Lykke til!

Skrevet

he, he, der har vi det bevist igjen, menn kan ikke gjøre to ting på en gang....

 

Da vi fikk første var mannen min litt grinete fordi han måtte hjelpe til her hjemme når jeg "bare gikk her hjemme" likevel. Han forventet ærlig talt rent hus, fullt kjøleskap, ferdig middag osv. Det var helt til hans permisjon det, han hadde ikke vært hjemme mange dagene før han faktisk ba om unnskyldning og innrømmet at det var mer enn en heldagsjobb å gå hjemme og at han var skikkelig imponert over hvor mye jeg faktisk hadde fått tid til...

 

Ære være pappapermisjon, vi mammaer blir mye mer verdsatt når de faktisk ser hvilken innsats vi gjør.. Gi mannen din litt tid du, og vit at når du skal ut i neste permisjon, har du disse ukene å bruke "mot" han når han må gjøre husarbeid etter jobb ;-)

Skrevet

Hehe.. jeg tror du kommer lengst ved å le litt av det. Det blir så slitsomt å irritere seg dagen lang over alt som ikke blir gjort. Dette er det nok mange som kjenner seg igjen i. Jeg har skrevet liste til mannen min om hva som må gjøres og jeg er fornøyd hvis han gjør en av de(vasker klær, handle eller støvsuger feks), men jeg sier jo ikke det til han;) Jeg tror vi bare må slakke av litt på kravene mens de er hjemme, de prøver jo ikke å være late eller lite hjelpsomme de ser bare ikke hva som må gjøres. Det viktigste er jo at de koser seg med barna sine tenker jeg.

Skrevet

Huffff.Rart med mannfolk.Når di gjør en eller 2 ting,da er di utslitt og har gjordt sååååååååååååååå mye.Har gitt klar beskjed mange ganger,holder det på sånn flytter jeg gjerne for meg selv..:)Di gjør ikke allllvår ut av det før du gjør.Tro meg.Sett foten ned,si på en fin måte hva du mener å hva du vil gjøre viss det fortsetter sånt.Frister det og ha det sånn til du blir ca 100år:):)Man skal ha det godt sammen,men ett forhold i lengre perrioder tar man lett noen for gitt.Mange ganger vet di ikke det før det er får seint,eller du pakker.Plis,ha bein i nesa,ellers utvikkler det seg.Håper dette ikke ble for negativt,men er noe av det samme med vanskelige barn.Tror vi er for strenge,så di får lov lov lov,sitte lengre oppe,spise søtt ved leggetid osv.Du får det 10 ganger igjen med enda vanskelige barn.Vær bestemt på en fin måte,.Ikke streng, men at du mener det.:);)

Skrevet

Gi det litt tid ja... er maaaange dager jeg også har latt dagen gå uten å gjøre noenting annet enn å stelle snuppa (og sitte her på DiB når hun sover), så kommer mannen min hjem til tomt kjøleskap og våte klær i maskinen... *rødme*. Hadde også en såpass urolig unge, i tillegg til å være litt uorganisert selv, at jeg omtrent aldri klarte å lage middag alene hjemme før hun var 4-5 måneder. Men han har aldri blitt sur for det, og jeg håper ikke jeg kommer til å bli sur de dagene han ikke har fått gjort noe når han snart skal ut i permisjon.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...