Venezia 1 Skrevet 10. mars 2008 #1 Skrevet 10. mars 2008 Skulle så gjerne sendt henne et oppmuntrende dikt, men finner ikke noen som passer. Noen som har tips?
Candy girrrl Skrevet 10. mars 2008 #2 Skrevet 10. mars 2008 Det er underlig hva en klem kan gjøre. En klem kan trøste, når du føler deg utenfor. En klem kan si; "Jeg er glad i deg", Eller " Jeg vil ikke at du skal gå". En klem er; Velkomment tilbake", og "så gla' jeg er for å se deg". Eller "hvor har du vært?" En klem kan si så uendelig mye. Må verden klemme deg i dag, med varme tanker og kjærlighet. Håper den hvisker en gledeståre i hjertet ditt og må vinden bære med en stemme, som forteller deg, at det finnes en venn, som sitter et annet sted og som ønsker deg alt vel!
Candy girrrl Skrevet 10. mars 2008 #3 Skrevet 10. mars 2008 2 til.. I troens stille stunder med vinterens kalde nys jeg vet du aldri blunder du er mitt sanne lys. når alt har gått på tverke og du er langt avsted vil jeg fortsatt alltid merke at du er like ved. din glede er som våren og latteren som vind den blåser bort når tåren segler ned mitt kinn. takk for at du er min beste venn husk at jeg vil hjelpe deg igjen. _______________________ Når du av og til synes du strever, finn deg et speil og spør hvem du er. Når du ønsker å forstå hvorfor du lever, er svaret forbausende nær. Du visste det som liten, men glemte det som stor. Du er det aller fineste her på jord!
Himmel og hav Skrevet 10. mars 2008 #4 Skrevet 10. mars 2008 Stien te verdens ende Vi syns vi kunne se te verdens ende og visste åssen åra ville bli da livet pluts’lig svinga av fra veien og tok en kronglete og ulendt sti. Der stengte fjellet steilt på alle kantær. Da sa du stille: ”Vi kan klatre vi.” Vi følte kronglesti’n langs bratte stupet. Og ingen av oss torde se i djupet. Nå har vi føllt den bratte, trange stien med stup på si’ene i mange år. Det kan nok hende vi misunner andre den strake landeveien der de går. Det ser så lett ut, men en veit jo aldri, og kronglestien har blitt veldig vår. Det var den sti’n vi fikk, det hjælper ikke å følge andres jevne vei med blikket. Og vi har lært å ikke sture over den rette veiens rike blomsterflor. For det gror blomster også langs med sti’n vår, og gleden over dem er like stor. Ja, kanskje større, for de er så sjeldne, en må se nøye for å se de gror. De ligger ofte skjult blant vissne bla’er, men duftær ekstra sterkt på fine da’er. La gå at det kan komma vonde ti’er da sti’n vår kjennas vanskelig og bratt. Men den har lært oss at det vokser blomster på både slåpetorn og nypekratt. Og ingen ting i verden er så vakkert som nyperoser i ei St. Hans natt. Og når vi sitter sammen kan vi kjenne at også vår sti når te verdens ende. Margaret Skjelbred Ellers så fikk jeg et kort en gang jeg hadde det tungt hvor det står: Ingen går til bunns uten at de har noe å finne der. Det hjalp meg litt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå