Frustrert (langt)

[mamma tiL 1stor+2små]

Nå er jeg virkelig frustrert. Jeg er nå kommet til uke 18,ut i fra den termin jeg foreløpig har,så går jeg over i uke 19 på onsdag.

 

På fredag da jeg skulle stelle min kjære lille gutt for kvelden og løfte ham opp fra badekaret,så fikk jeg en utrolig smerte i magen. Jeg holdt på å miste hele gutten i bakken,men klarete å tenke at du må holde på ham og ropte på samboer at han måtte komme å ta gutten. Han tar gutten og ser på meg og lurer på hva det er,jeg står bare krokbøyd,klarer ikke å rette meg opp,fikk bare sagt at jeg har veldig vondt. Klarte nesten ikke å gå inn å sette meg en gang og det var skikkelig vondt. Det verket og verket og det kom tak på tak,samboer var nervøs og ville jeg skulle ringe gynokologisk avdeling,men jeg ville ikke se ut som jeg var hysterisk,så jeg sa at vi venter over natten og ser.

 

Hele kvelden gikk og jeg hadde skikkelige tak og hadde skikkelig vondt. Sjekket hele tiden om jeg blødde,men det gjorde jeg ikke.Natten gikk på samme vis,så da morgenen kom,ringte jeg inn på sykehuset. Fikk beskjed om å komme,slik at de kunne ta ul på meg. Fikk beskjed om å være der klokken ti. Da vi kom fikk de ikke tak i legen og vi satt og ventet,så fikk vi beskjed om at legen var på oprasjon,så det kunne ta en tid.Ti på halv et kom legen og jeg fikk en skikkelig undersøkelse.

 

De tok både invendig og utvendig ul på meg. Livmohalsen var lang og fin og ikke tegn til åpning,alt så bra ut med den lille og morkaka var fin. Det tok tak i magen,mens jeg lå der,så hun fikk se hvordan magen trekte seg sammen. Hun sa at jeg har fått kraftige kynnere og måtte fra nå av ta det helt med ro. Jeg fikk ikke bære gutten min,jeg fikk ikke gjøre husarbeid,jeg får ikke hoppe(vel jeg pleier ikke å hoppe rundt,så det kommer jeg vel ikke til å savne så veldig),men jeg trengte ikke ligge i sengen,men jeg kunne rusle forsiktig rundt,inen fysiske eller psykiske påkjennelser/stress måtte jeg utsettes for.

 

Hun sa at dette kunne gå veldig bra,hvis jeg nå bare tar det med ro,men gjør jeg ikke det,kunne det hende at det ikke gikk så bra.

 

Nå sitter jeg her og lurer på hvordan vi skal ordne dette. Samboer har jo jobb og da må jeg ta meg av den lille om dagen,noe jeg ikke har lov til,så nå venter vi bare på at klokken skal bli ni,så vi kan ringe til NAV og høre hva de kan tilby oss. Han kan jo ikke slutte i jobben og han arbeider skift,så å sette ungene i barnehage,hjelper jo ikke stort.Håper NAV,kommer frem med noe fornuftig.

 

Vel,dette er hva jeg er frustret over,det ble langt,men måtte bare skrive av meg litt av frustrasjonen.Kanskje noen som har vært i samme situasjon og har noen råd?!

[Anonym bruker]

Ta kontakt med tiltakskontoret i kommunen. Det er ikke NAV som ordner slike ting, enten er det et eget kontor eller så går det gjennom sosialkontoret. De kan tilby hjemmehjelp og avlastere. Det kan ta litt tid, så til da vil jeg undersøke mulighetene for omsorgslønn eller pleiepenger. Da får arb.plassen til mannen din dekket sine utgifter av NAV når han er hjemme.

 

[Anonym bruker]

Glemte å si at jeg også var plaget med kraftige kynnere i mitt forrige svangerskap, og jeg tok det ikke med ro og det ble bare verre. Lønner seg nok å høre på legen. Jeg gjorde husarbeid, pusset vinduer, og gjorde alt som vanlig. Ikke å anbefale!!!

[mamma tiL 1stor+2små]

Har snakket med NAV,de hadde ikke noe å hjelpe med å sendte oss videre til komunen,som igjen sendte oss videre til et annet kontor,men der er de i møte til klokken 11.30,så får vi se om vi får vite noe mer der.

 

Arbeidsgiver har sagt at får vi en barnehageplass,så kan de klare å få samboer til å gå bare dagtid,men vi kan da risikere å miste tileggene hans. Det vil med andre ord si at vi mister rundt 10 000 i mnd,når en tenker på ekstra utgifter også,hvordan vi da skal klare oss vet vi ikke,men dette kom ikke til å skje med en gang,så vi får ta en gang av dagen og se hva som skjer.

 

Hadde jeg vært innlagt på sykehuset,hadde han fått vært hjemme med den lille,men så lenge jeg ikke er det,har han ikke krav på noe som helst,synes det er et rart system jeg.

[Anonym bruker]

Hei.

Har ikke noe svar eller tips å gi deg. Bare litt egen frustrasjon. Er selv i 20.uke og har vært plaget av meget smertefulle og hyppige kynnere i 2 uker nå. Er sånn tak i de at jeg begynner å gråte og varer rundt 2-6min og har opptil 30 om dagen. Har vært til fastlege, gynekolog og vaginal ultralyd. Alt ser bra ut med baby og livmorhals, så de synes ikke jeg skal gjøre noe andreledes enn nå.

 

Jobber 40-60timer i uka som lege i akuttmotakk og sitter nå gjerne på en stol ved siden av (greier ikke stå oppreist) pasienter som har pågående hjerteinfarkt etc. Har sykepleiere som jeg beordrer rundt. Men det er jeg som har det siste ansvaret og det føles veldig stressende. Synes bare det er rart at vi får så motstridene beskjeder og opplegg. Har snakket med spesialister og de mener så lenge livmorhalsen er lang og lukket er det ingen grunn til å bekymre seg, kynnerne trener opp livmoren til fødselen.

 

Kanskje du vil innhente en second opinion. Eller kanskje jeg bør finne meg en annen jobb??? Ingenting er enten eller her, men synes det er så stor forskjell på informasjonen som blir gitt.

 

Lykke til.

[mamma tiL 1stor+2små]

Hei

 

Føler at jeg ble veldig godt undersøkt av denne legen og stoler på det hun sier. Har venner og familie,som tidligere har gått gravid og fått samme beskjed,så jeg føler at det er hold i dette.

 

 

Ikke for å si noe galt om deg,for du kan være lege,men jeg kjenner ikke deg og kan ikke stole på at du er det du gir deg ut for.Håper du forstår dette.

[Gjest]

jeg er litt enig der. med trådstarter.

hvis du er lege, å har sittet ved siden av pasienter som har pågående hjerteinfarkt, da har jeg krevd ny lege pronto!!!!!

Jeg har vært tilstede ved hjerteinfarkt, å du sitter ikke bare der.....

 

uannsett så tror jeg at det er forskjellige opplysninger ute å går. Jeg har selv opplevd leger som har vært uenige, å det med pasienten til stede.

Men man vil jo gjerne stole på sin lege da. Det gjør jeg;)

uannsett bedre føre var...

[mamma tiL 1stor+2små]

Har nå fått snakke med min lege,hun skulle skrive de anbefalingene jeg trengte,hun måtte bare få bekreftelse fra sykehuset først,noe som jo kan ta en tid da. Når det gjaldt min samboer,må han ta kontakt med sin lege for å få sykemelding (han er jo sef syk nå,så vi håper han er tilbake i morgen).Hun sa at legen ikke hadde lov til å sykemelde ham pga min sykdom,men at han kunne sykemelde ham pga psykisk press med å vite at jeg ikke hadde lov til å stelle vår sønn og at han dermed konstant ville gå rundt å være redd for at noe gladt skulle skje. Håper at hans lege også ser dette,når han en gang kommer seg tilbake.

[Gjest]

er det ikke regler for det; hvis mor som er hjemmeværende, plutselig blir syk og ikke kan ta seg av sine barn. Må ikke far få sykemelding pga det da?? Jeg tenker bare jeg...! blir så frustrert på dine vegne.

[mamma tiL 1stor+2små]

Nei,det finnes ikke slike regeler,men jeg kommer med en siste oppdatering her og det ser ut som ting vil går greit

En ny oppdatering fra meg.

 

Jeg har nå vært på ordinær ul og sa hva jeg hadde fått beskjed om på lørdag,legen undersøkte meg da og mente at jeg hadde så lang livmorhals at det var ikke noe fare enda. Jeg kan leve så godt som normalt,men greit med litt avlasting til tider da. Dette hjelper jo utrolig godt på at jeg kan det,så nå tar jeg i mot barnepasse i dag og i morgen og har ham selv på torsdag og så er jo samboer hjemme i en uke.

 

Nå trenger ikke samboer være hjemme fra jobb,noe som lettet enromt,selv om jeg blir irritert på at to leger sier så utrolig forskjellige ting da.Jeg måtte kjenne litt etter selv.

 

[Gjest]

Det var jo supert!!!!

 

men nå er jeg jo også spent på ultralyden da??

:=)

[mamma tiL 1stor+2små]

Ultralyden var fin den,alt så fint ut og legen sa at jeg ikke kunne ønske meg noe mer enn det jeg nå hadde.Ingen tegn til at noe skulle være galt og jeg ble flyttet fra 8 august til 10 august,men det har jo ikke så mye å si. Det er ei frisk lita jenta jeg har i magen min.

[Gjest]

du har nevnt det før, at du trodde det var jente, har du ikke ? synes jeg kunne huske det fra ett av innleggene...

Gratulerer;)

 

gleder meg sinnsykt til min egen ultralyd, men er jo nervøs samtidig også...

[mamma tiL 1stor+2små]

Jeg har hatt det på følelsen,men viste det ikke før på lørdag og i dag fikk vi bekrefte det.

 

du må fortelle hvordan det gikk,forstår at enn er litt nervøs da,men det går helt sikkert bra.

 

Lykke til

[Santi og gjengen]

Hei! Fikk også flyttet termin til 100808 etter UL.

Har opplevd lignende situasjon som deg og opplever at det er NULL hjelp å få. Vi har ikke familie i nærheten og når jeg på det tidspunktet ikke kunne gå og samtidig hadde både 2åringen og 4åringen hjemme uten å klare noen ting, var det ingen som kunne hjelpe. Det eneste tipset jeg fikk fra både kommune og lege var noen private "hjelpere" til 400 kr timen. Sammen når skuldrene mine var så betent at jeg ikke fikk lov til å løfte ettåringen engang, måtte ringe på hos naboen for å få hjelp til å løfte henne ut av senga. Hvis du er mor, og far av forskjellige årsaker ikke kan slutte eller permitere seg fra jobben, sitter du der. Mangler klart et tilbud der i vårt rike land, dette er en gruppe ingen synes å ha tenkt på!

Måtte bare få det ut...

 

Men det er bra det ordnet seg for deg, forhåpentligvis ihvertfall.

Er litt bekymret selv med mye smerter og fire aktive barn, samtidig som jeg vet at det ikke er noe hjelp å hente hvis det skulle være noe. Vi får krysse fingre for at det ordner seg utover:-)

 

[mamma tiL 1stor+2små]

Takk for at du delte dine erfaringer med meg og dine fine ord.

 

Dette er absolutt en problemstilling som burde bli tatt opp. Selv om det er vi som bærer barnet er begge gravide,om du skjønner hva jeg mener. Begge har ansvar for barna som er fødte og kan ikke den ene ta del i dette,må jo samfunnet hjelpe til,mener nå jeg.

 

Det som er det sykeste av alt,er jo at hvis jeg hadde blitt langt inn,da hadde plustelig min kjære fått permisjon til å være hjemme,men er frisk nok til å være hjemme,men forbud om å gjøre noe,ja,da er det plutselig ikke lov. Forstå det den som kan.

 

Hvor i landet bor du?