Frustrert (langt)

[mamma tiL 1stor+2små]

Nå er jeg virkelig frustrert. Jeg er nå kommet til uke 18,ut i fra den termin jeg foreløpig har,så går jeg over i uke 19 på onsdag.

 

På fredag da jeg skulle stelle min kjære lille gutt for kvelden og løfte ham opp fra badekaret,så fikk jeg en utrolig smerte i magen. Jeg holdt på å miste hele gutten i bakken,men klarete å tenke at du må holde på ham og ropte på samboer at han måtte komme å ta gutten. Han tar gutten og ser på meg og lurer på hva det er,jeg står bare krokbøyd,klarer ikke å rette meg opp,fikk bare sagt at jeg har veldig vondt. Klarte nesten ikke å gå inn å sette meg en gang og det var skikkelig vondt. Det verket og verket og det kom tak på tak,samboer var nervøs og ville jeg skulle ringe gynokologisk avdeling,men jeg ville ikke se ut som jeg var hysterisk,så jeg sa at vi venter over natten og ser.

 

Hele kvelden gikk og jeg hadde skikkelige tak og hadde skikkelig vondt. Sjekket hele tiden om jeg blødde,men det gjorde jeg ikke.Natten gikk på samme vis,så da morgenen kom,ringte jeg inn på sykehuset. Fikk beskjed om å komme,slik at de kunne ta ul på meg. Fikk beskjed om å være der klokken ti. Da vi kom fikk de ikke tak i legen og vi satt og ventet,så fikk vi beskjed om at legen var på oprasjon,så det kunne ta en tid.Ti på halv et kom legen og jeg fikk en skikkelig undersøkelse.

 

De tok både invendig og utvendig ul på meg. Livmohalsen var lang og fin og ikke tegn til åpning,alt så bra ut med den lille og morkaka var fin. Det tok tak i magen,mens jeg lå der,så hun fikk se hvordan magen trekte seg sammen. Hun sa at jeg har fått kraftige kynnere og måtte fra nå av ta det helt med ro. Jeg fikk ikke bære gutten min,jeg fikk ikke gjøre husarbeid,jeg får ikke hoppe(vel jeg pleier ikke å hoppe rundt,så det kommer jeg vel ikke til å savne så veldig),men jeg trengte ikke ligge i sengen,men jeg kunne rusle forsiktig rundt,inen fysiske eller psykiske påkjennelser/stress måtte jeg utsettes for.

 

Hun sa at dette kunne gå veldig bra,hvis jeg nå bare tar det med ro,men gjør jeg ikke det,kunne det hende at det ikke gikk så bra.

 

Nå sitter jeg her og lurer på hvordan vi skal ordne dette. Samboer har jo jobb og da må jeg ta meg av den lille om dagen,noe jeg ikke har lov til,så nå venter vi bare på at klokken skal bli ni,så vi kan ringe til NAV og høre hva de kan tilby oss. Han kan jo ikke slutte i jobben og han arbeider skift,så å sette ungene i barnehage,hjelper jo ikke stort.Håper NAV,kommer frem med noe fornuftig.

 

Vel,dette er hva jeg er frustret over,det ble langt,men måtte bare skrive av meg litt av frustrasjonen.Kanskje noen som har vært i samme situasjon og har noen råd?!

[Petramora]

Hei!

 

Dette var jo en trist situasjon for dere! Gleden er at babyen er vel på plass inne i magen, og at han/hun forhåpentligvis er der i lang tid ennå. Du blir fulgt opp, så jeg håper og tror at det går bra . :-)

 

Det dumme er de vanskene dette skaper, spesielt i forhold til barnet ditt, som er liten og trenger mye omsorg. Jeg har ikke vært i liknende situasjon, men ville bare si at jeg føler med deg, og krysser fingre for at dere klarer utfordringene som nå har dukket opp.

 

 

Klem

[Gjest]

Uff dette måtte være en skremmende opplevelse!

Det er jo ikke lett å ta det med ro når en ikke har avlastning, så det MÅ du bare få.

Hva hadde NAV å si til dette da?

Jeg tenkte på hjemmehjelp e.l...

 

Håper det ordner seg for deg, så du virkelig kan få slappet av nå. XXX

[mamma tiL 1stor+2små]

Har snakket med NAV og de hadde ingenting å tilby. Komunen kunne tilby prioritert barnehageplass,men de ante ikke når det ville bli en plass ledig,så da kan vi stå der i noen månder,etter det hun sa.

 

Hjemmehjelp får jeg ikke,det er kun for å komme hjem hver tredje uke for å gjøre rent og dette mente de at samboeren min klarte å ta seg av. Kunne få noen som heter miljøtjenste,men det er kun en time eller to i løpte av dagen for avslastning og det er jo ikke nok. Så jeg forstår liksom ikke helt hvordan vi skal ordne dette.

 

Vi har prøvd å få tak i legene våre,noe som heller ikke er enkelt for å høre om sykemelding.

 

Får vi ikke hjelp må jeg bare ta guttungen og håpe at alt går bra. Jeg er så frustrert og redd at jeg har bare lyst til å sette meg ned og gråte.

[Putte68]

Huff da. Dette må være en forferdelig trist situasjon å havne opp i så jeg skjønner godt din frustrasjon. Jeg opplevde noe av det samme selv med nr. 2. Jeg ble sykemeldt og måtte ta det helt med ro og det gikk jo greit siden det var 6 år mellom dem. Da var jo jenta mi heldigvis så stor at hun greide det meste selv. Men hos deg så går jo ikke det og du har nå fått beskjed av jordmor at du ikke har lov til å overanstrenge deg så da skulle jeg tro at legen deres ordner med sykemelding til din samboer. Jeg vet at om en skulle bli så syk under sv.permisjon at en ikke klarer å ta seg av den lille så får pappaen sykemelding så jeg kan ikke skjønne noe annet enn at dette nå er god nok grunn til at din samboer må få sykemelding.

 

Forsøk å ringe til legen din igjen i morgen tidlig og forklar dem situasjonen og at du nå trenger en hastetime.

 

Håper det ordner seg for deg og at samboer får sykemelding.

Lykke til:-)

[mamma tiL 1stor+2små]

Takk skal du ha. Jeg kommer til å ringe legen min så snart de åpener telefonene og si at jeg må få snakke med henne i dag. I morgen er hun ikke på jobb,så da får jeg jo ikke snakket med henne før på torsdag.

 

Samboer kommer til å ringe sin lege også og si det samme,så får vi håpe at vi får en sykemelding en eller annen plass. Jeg klarer jo ikke å slappe av før jeg vet at dette har ordnet seg.

 

Nå har vi barnepass i dag,i morgen og torsdag,så denne uken er reddet,og da går han ut i lang fri og skal ikke på jobb igjen før på skjærtorsdag,men til da er vi nødt for å ha funnet en løsning.

[MKS mor til 2-tette]

Hei på deg,

Uff dette var ikke kjekt i det hele tatt, det må da kunne løses på et vis? Hva hadde skjedd f.eks. hvis du ble innlagt på sykehus? Nei får satse på at dere får positivt svar fra legene deres, NAV har mange hull i sitt system! Lykke til og så snakkes vi.

 

[mamma tiL 1stor+2små]

Hadde jeg blitt innlagt på sykehus,hadde han fått permisjon til å være hjemme så lenge jeg var det og kunne fått utvidet dette når jeg kom hjem,men når jeg er frisk nok til å være hjemme får vi ikke hjelp i det hele tatt. Helt sykt synes nå jeg.

 

Vi snakkes.

[mamma tiL 1stor+2små]

Glemte å si Har nå fått snakke med min lege,hun skulle skrive de anbefalingene jeg trengte,hun måtte bare få bekreftelse fra sykehuset først,noe som jo kan ta en tid da. Når det gjaldt min samboer,må han ta kontakt med sin lege for å få sykemelding (han er jo sef syk nå,så vi håper han er tilbake i morgen).Hun sa at legen ikke hadde lov til å sykemelde ham pga min sykdom,men at han kunne sykemelde ham pga psykisk press med å vite at jeg ikke hadde lov til å stelle vår sønn og at han dermed konstant ville gå rundt å være redd for at noe gladt skulle skje. Håper at hans lege også ser dette,når han en gang kommer seg tilbake.

[mamma tiL 1stor+2små]

En ny oppdatering fra meg.

 

Jeg har nå vært på ordinær ul og sa hva jeg hadde fått beskjed om på lørdag,legen undersøkte meg da og mente at jeg hadde så lang livmorhals at det var ikke noe fare enda. Jeg kan leve så godt som normalt,men greit med litt avlasting til tider da. Dette hjelper jo utrolig godt på at jeg kan det,så nå tar jeg i mot barnepasse i dag og i morgen og har ham selv på torsdag og så er jo samboer hjemme i en uke.

 

Nå trenger ikke samboer være hjemme fra jobb,noe som lettet enromt,selv om jeg blir irritert på at to leger sier så utrolig forskjellige ting da.Jeg måtte kjenne litt etter selv.

[blomstre]

Du må jammen ha hatt noen frustrerende og fortvilte dager! For en lettelse at du fikk en annen beskjed av UL-legen i dag. Det er jo stor forskjell på å ikke kunne gjøre noe til å kunne leve så godt som normalt. Du får være flink til å kjenne etter selv nå da, og kanskje være litt føre var og finne løsninger som kan gjøre hverdagen enklere for deg selv.

 

Hvordan gikk det ellers på UL da? Håper alt var vel :-) Vet du hvilket kjønn du venter (husker ikke om du ville vite eller ei, bare det flotte jentenavnet)? Jeg var på ny UL i går, pga misstanke om en leppe-/kjevespale på ordinær UL. Fikk bruke 3d-apparatet denne gangen, og vi kunne helt tydelig se at den lille frøkna vår nok har ei kløyvd leppe på venstre side ja. Men ellers var hun frisk og rask og alldeles nydelig :-)

 

Ta vare på deg selv og de små, så sees vi etter påske. Jeg er så heldig at jeg skal ha en 2 ukers ferie i syden før det.

 

:-)

[mamma tiL 1stor+2små]

Ja,jeg skal være flink til å kjenne etter å ta det med ro og litt avlastning klarer jeg nok å få innimellom,det er jo anderledes det enn å måtte ha det hele tiden. Ja,det er enorm forskjell.

 

Det gikk veldig fint på ul lyden ellers,det er en frisk liten jente som ligger i magen min,han sa at jeg kunne ikke ønske meg noe mer enn det jeg får,så det er jo kjempeflott.

 

Trist at den lille jenta di har kløyvd leppe da,men det er jo ikke verdens undergang heller da,det går sikker helt fint.

 

Du må kose deg syden,var jo der for en liten stund siden selv,og jeg lengter tilbake,det var bare helt herlig.

 

Vi snakkes

[Tante Bassa]

Så fint at alt var bra mht ul. Og så morsomt med jente da :-)

[mamma tiL 1stor+2små]

Mange som sier det,men jeg synes det er like morsomt med begge kjønn jeg.

[Petramora]

Så fint at det går seg til - det gjør jo gjerne dét, men det er ikke kjekt å uroe seg. Lykke til videre, både du og dere andre modne gravide :-)

[mamma tiL 1stor+2små]

Takk skal du ha. Lykke til du også.

[MKS mor til 2-tette]

Hei igjen

Så godt at det ordner seg, bare pass godt på deg selv. Gratulerer så mye med prinsessa , og at alt var i orden selvsagt!

Gleder meg til min tur, og det er kun 2 uker til . Tiden går jammen fort, og snart så treffes vi igjen . Ha en riktig fin påske!

 

[mamma tiL 1stor+2små]

Ja tiden går enormt fort,bare to uker til nå,så er jeg halvveis i svangerskapet.

 

Det går nok fint skal du se når du kommer deg på din ul Du må si hvordan det gikk da. Vil du vite kjønn?