Litt kinki situasjoen :\

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg venter nå mitt andre barn... Jeg har alltid vært alene med førstemann, men alltid hatt et godt forhold til BF.. Vi har vært kjempe gode venner og holdt litt på av og til siden vi fikk tulla for snart 5 år siden.. Nå er jeg gravid med han igjen og blir fremdeles alene..

Nå sitter jeg igjen med alle som spør hvem faren er osv.. Å når jeg svarer kommer resten av spm... Litt slitsomt til tider..

Noen som er i samme situasjon?

 

[Alenemoder1snart2er tobarnsmor]

jeg er ikke i helt samme situasjon, men får snart nr. 2 med en annen far enn nr.1 og er ikke sammen med noen av fedrene. Får også endel hevede øyenbryn og irriterende spørsmål.

 

selv har jeg funnet ut at jeg er blitt for gammel til å bry meg om hva andre måtte mene, mitt liv er mitt liv og det er jeg som lever det så lenge ungene og jeg har det bra, så får andre både tro, tenke og mene akkurat det de har lyst til.

 

det er bare flere og flere som lever et liv utenom a4 normalen, så tror folk vil venne seg litt mer til det etterhvert.

[Cath2102]

Jeg tror folk som hever på øyebrynene innerst inne er misunnelige og usikre.

Fordi dere er sterke mennesker som går for det dere ønsker og det dere vil, uavhengig av hva andre skulle mene om deres valg. Dette tør de(øyebrynsheverne) helt sikkert ikke selv, og lar heller andre i stor grad bestemme hvordan de skal leve livet sitt.

 

Er også helt enig at folk stiller endel irriterende spm når de aner at situasjonen ikke er "helt a4".

Jeg var ikke sammen med BF til førstmann og følte at folk "gosset" seg litt og var litt skadefro når de stilte meg spm vedr. svangerskapet og sånn. Måtte liksom stille dumme spørsmål, selv om de egentlig visste svaret, bare for å høre meg innrømme tingenes tilstand.

Skikkelig slemt!

[Gjest]

si at du mener at det er bedre å ha sex med han som du kjenner enn å treffe tilfeldige på byn, og at du er glad for at barna har samme far siden du blir alene uansett...eller rett og slett at det er ditt privatliv...

hva om dere blir sammen igjen en gang i fremtiden, da er det jo kjekt at begge er hans..

[Anonym bruker]

Hva med prevensjon ?? Og så vente til man er i et stabilt forhold der BEGGE parter er enige og tilfredse...

 

(joa, "uhell" skjer..)

 

Og kanskje jeg er en av "øyenbrynheverne", greit d.. Men tro meg, d har ikke noe med misunnelse og gjøre ! Tvertimot...

 

Men ære være jentene som tar ansvar for d de har stelt istand, ikke enkelt å være alene med barn, selv ikke i Norge..

[Anonym bruker]

Du trenger ikke fortelle oss at uhell skjer selv med prevensjon, det vet vi utmerket godt fra før!!!

 

Må legge til at jeg har det bedre som singel enn det mine "etablerte" venninner gir uttrykk for. Heller alene og lykkelig med ungene mine enn å være i et dårlig forhold bare fordi man ikke har guts og er selvstendig nok til å leve livet sitt uten en mann.

 

Hilsen en Enestående mor -som trives med sin tilværelse

[Anonym bruker]

Enig med to opp..

 

Og "enestående mor" det går faktisk an å være i et LYKKELIG parforhold, og planlegge familie sammen.. Og man kan være sterk og selvstendig selv om man har en partner.

(men grunnleggende enig i; heller alenemor enn i ulykkelig forhold)

 

Og "uhell".. vet ikke om jeg er så enig i det akkurat.. Vi er tross alt i 2008 og jeg mener at alle single jenter må ta ansvar for seg selv og bruke prevensjon (plaster, sprøyter, piller, spiraler, chip, etc) og så i TILLEGG bruke kondom (det er tross alt myyyyye stygge ting som kryper rundt der ute!). Det skal jaggu mye til å bli gravid med dobbelt opp...

[Anonym bruker]

Jeg ba ikke om kommentarer fra dere som er "øyenbrynsløftere" eller som ikke er alenemødre!

 

Jeg spurte kun om det er andre her inne i samme situasjon! Som ville fortelle om sin situasjon! Som jeg kunne dele erfaringer med!

 

 

[Anonym bruker]

Til HI, du må ikke bry deg om disse som er innom og kritiserer og fordømmer.

 

Selv tror de at de lever i lykkelige forhold, mens mennene deres er ute og holder på med andre (tilogmed når de selv er gravide). Har selv opplevd at en eks av meg kontaktet meg flere ganger og ville helt åpenlyst ha sex mens hans samboer gikk gravid, og til og med etter at jeg hadde avvist ham i omtrent et og et halvt år, prøver han seg fortsatt, til og med nå nylig, rett etter at samboeren hans har mistet i 3 måned. Jomen sa jeg "lykkelig"...

 

Heller alenemor enn å være "lykkelig" med en slik mann hvertfall.

[Anonym bruker]

Jeg tar meg ikke nær av det de sier, for de vet ikke hvordan det er å være alenemor!! Jeg blir bare irritert når de begynner med andre ting når jeg spurte om noe helt annet!

 

Stolt over meg selv jeg, og hva jeg klarer Ikke min feil at han er idiot!

[lovable]

Jepp. Er alenemor for datteren min på 3. Jeg og BF har hat et stormfullt forhold, masse fremtilbake, utroskap og hva verre er. Vi har vært separert i 2,5 år.

 

Jeg har hat store problemer med å tilgi, Så da jeg ble gravid for andre gang vekket det mange reaksjoner både hos meg og de rundt meg. (jeg visste jo ikke om jeg noengang kunne klare å tilgi) Han hadde skjerpet seg i 1 år på dette tidspunktet. Tok stilling til å beholde eller ikke. Og er nå i uke 40. Vi har gått til samtaler på familiekontoret.

På grunn av omstendighetene var det blitt is-front mellom mine og hans familie og venner. Det var derfor svært få som ble begeistret over situasjonen vår og valget mitt om å beholde.

 

Nå bygger vi hus, og folkene våre kommer tilsynelatende bedre overens.

Men vi bor fortsatt hver for oss. Det ble ikke klart før i begynnelsen av mars, at vi skulle flytte sammen igjen og satse for fullt. Så i 8 mnd, gikk jeg med spørsmålene haglende rundt meg. Jeg svarte bare at det var komplisert og at vi gikk til samtaler på fam.kontoret. Det er da ingen som har noe med hva som skjer i mitt kjærlighetsliv!!

 

Men kommentarer gjorde meg veldig sår og lei, i begynnelsen. Det var ikke før jeg begynte å gråte, eller ble sint at de nærmeste rundt meg ble mildere innstilt.

 

Jeg trøstet meg med at barna mine blir helsøsken uansett!

Og på en måte er jeg stolt over at de får samme foreldre. De har mere tilfelles da

 

Lykke til i svangerskapet

[Anonym bruker]

Vil bare si at når en poster på et åpent forum, så må en tåle å få flere synspunkt enn sitt eget..

[Anonym bruker]

ENIG !!

 

 

Dessuten er det jo akkurat like fordømmende å si at de gravide jentene som er i et forhold er ulykkelige med utro menn... Snakke meg om dobbeltmoral og lite selvinnsikt !!

 

Og alle som skriver her VET faktisk ingenting om de faktiske forhold rundt om i hjemmene til folk, og det er ALLTID minst 2 sider av en sak!

 

Begge "parter" har sine poeng, men det blir mye usaklig.

[Anonym bruker]

Er barnefar snill, omsorgsfull, ansvarsfull og voksen nok for oppgaven? Det er faktisk det eneste som betyr noe, spør du meg, og har du funnet en fyr som blir en god far - enten du er sammen med ham eller ei - burde du være stolt og holde hodet høyt! Så det!

[Anonym bruker]

Hei. Jeg er ikke i samme situasjon,men ville bare komme med noen ord alikevel. Synes du er heldig som får samme far til dine barn, om dere er sammen eller ikke. Dere har jo et barn sammen fra før av, å du vet hva du går til, å hva du kan forvente av han. Sammtidig får begge barna samme utgangspunkt, er ikke bare bare med "dine, mine og våre barn" -Spesielt ikke for barna. Har selv tenkt om en veninne som er alene som sier at hun ønsker seg flere barn, at hun burde snakke frempå til den første barnefaren om å få en til. Selv om de ikke er sammen. De har et fint forhold, å sammarbeider godt om han de har, å synes barna hadde vært heldige om de fikk samme far.

Ikke bry deg om negative kommentarer, du er tøff og sterk som gjør dette!

[Chezka]

Jeg er litt i begge leire...var alene med min datter fra jeg ble gravid. Nå er jeg gravid med min mann, og lever i et veldig lykkelig ekteskap.

 

Første gangen jeg var gravid opplevde jeg nok en del av det du nevner, spørsmål om hvem er barnefaren - og så påfølgende "dumme" spørsmål. Jeg var ung og usikker, og ble til tider lei meg pga alle kommentarer omkring mitt liv.

 

Selvsagt er det ingen ønskelig situasjon å bli gravid uplanlagt. Men jeg syns man bør ha respekt for andres valg, og at jeg valgte å bære frem barnet alene var det jo i grunnen ingen andre som hadde noe med. Jeg stilte jo ikke "dumme spørsmål" til momenter i deres liv som for meg syntes rart.

 

Og det er klart at man har det bedre som alenemor enn i et dårlig forhold, der er jeg enig med deg. Men derfra å insinuere at alle jenter som er i forhold egentlig er "ulykkelige med utroe menn" er drøyt....

 

Men jeg måtte trekke litt på smilebåndet når jeg leste det i innleggene lenger ned. Dette var faktisk noe jeg også tenkte da jeg var overarbeidet og sliten alenemor. Man blir lett litt bitter og vil helst tillegge de som er i forhold litt "ulykke". Man mister troen på mennesker når man selv strever, og jeg hadde seriøst ingen tro på at det virkelig finnes gode menn der ute :-)

 

Det var nærmest et sjokk for meg å få oppleve å møte en mann som tok ansvar og ville satse på familie sammen med meg. Det å faktisk kunne være totalt lykkelig og harmonisk i et parforhold er mulig. OG ikke alle menn er utro, jeg har ingen grunn til å mistenke min mann for det, jeg stoler totalt på ham - og jeg er ikke naiv etter alt jeg har sett på byen opp gjennom årene ;-)

 

Men tilbake til hovedinnlegget ditt: Det å få to barn alene er da ingen stor sak nå idag. Du har jo til og med begge barna med samme mann - og det er jo slettes ikke verst! (Jeg ville nok ikke hevet øyebrynene om du hadde to forskjellige fedre heller).

 

Forsøk å ikke legge så mye i kommentarer og spørsmål, det er DITT liv det gjelder. Mange er utrolig uforskammet og viser mangel på folkeskikk, slik er det på alle områder her i livet. Vi som mener å inneha litt "oppdragelse" får bare bære over med disse ;-)

 

Lykke til!!