inspirert: Er det status å "mestre" en "vanskelig" unge?

[Anonym bruker]

I vennegjengen min er det mange småbarnsforeldre (babyer 0-1 år). Det er jo store forskjeller på hvor "lette" eller "vanskelige" babyer er, og jeg synes det er utrolig vanskelig å sammenligne fordi vi bare treffer hverandre korte stunder og på dagtid. Babyene er jo ofte mest urolige på kveld og natt. Og jeg tror det er veldig forskjellig hvordan foreldre vurderer sin baby mot "det normale". Noen har som utg.punkt at babyen skal være rolig og fornøyd og syns derfor det har vært en ILLE natt om småen har vært litt sutrete. Andre derimot er vant med mye skriking og fremstiller det først som slitsomt når det er virkelig ille.

 

Tror min baby er ganske gjennomsnittlig eller kanskje litt urolig (men aner egentlig ikke...!). Men er redd for at de andre skal tro at hun egentlig er veeldig rolig (hun er som oftest rolig på dagtid når de treffer henne), og at jeg overdriver når hun har vært urolig. Føler at det blir litt konkurranse. Føler at jeg ikke har rett til å være sliten viss min baby er roligere enn de andre. Skjønner dere hva jeg mener? Burde jo ikke være så opptatt av dette egentlig, men er det visst likevel..

[LadyJones]

Jeg vet ikke men OM så er, så tenker jeg umiddelbart at dette er nok et overskuddsfenomen i samfunnet vårt.......:-) Vi har energi til å diskutere og konkurrere om det aller meste.

[Anonym bruker]

I vår gjeng er det motsatt; det er status å ha en rolig og "snill" baby, for da er man flink mamma og pappa, da gjør man ting riktig osv. Hvis babyen gråter, gjør man ikke jobben sin, da er man litt mislykka...

 

All sammenligning er så dumt, barn er så forskjellige, alle har sitt fra tid til annen. Men jeg sammenligner masse jeg også. Dessverre. Men blir flinkere og flinkere til å la være.

[brummemamma-]

Jeg skjønner hva du mener ) I min familie er det ingen som tror oss helt når vi sier at han er urolig. de synes han er så stille.Han er ganske rolig, men kan være urolig og, og da blir vi slitne. Tror kanaskje at man venner seg til det ,an har, og når babyen er mer urolig enn den bruker å være så blir man sliten. Dessuten er mange slitne uansett fordi det er mye ansvar og altoppslukende å få barn.