Jeg kommer til å takke nei til konfirmasjonsinvitasjon fra mitt stebarn...

[Anonym bruker]

Opp gjennom alle år jeg har vært stemor, så har moren til stebarnet vrengt og vridd på alt jeg har sagt/gjort, og løyet om ting jeg ikke har gjort.

 

Når jeg treffer på folk hun kjenner, så skuler de på meg, og rett og slett ser stygt på meg.

 

Jeg orker ikke gå i stebarnets konfirmasjon, for å oppleve å bli uglesett en hel dag. Ikke ønsker jeg å dra fellesbarna dit heller. Vil skjerme de mest mulig.

 

Mannen min sier at han heller ikke kommer til å gå dit. Han sier han har bestemt seg for dette. Jeg har prøvd å overtale ham til å gå, men han nekter plent. Han vil ikke gå, og spesielt ikke uten meg og barna.

 

Egentlig så bryr jeg meg døyten om han går eller lar være. MEN jeg sliter litt med at dersom han ikke går, så blir det jeg som er syndebukken når det gjelder det også. For sånn er det jo alltid med oss stemødre. Dersom mennene våre gjør noe negativt, så er det selvfølgelig automatisk oss stemødre som står bak det også.

 

Andre som sliter med noe liknende?

[Anonym bruker]

Jeg ville hevet meg over det du føler for biomor og gått på konfirmasjonen. Hvis du ikke går, straffer du kun stebarnet ditt, og biomor vinner forresten også. Møter du ikke, så vil dette kun underbygge biomors agrumentasjon.

 

Svelg stoltheten din og ta en del av denne dagen, som IKKE handler om hverken deg, mannen din eller biomor, men om stebarnet ditt. Faren burde ihvertfall ta med søsknene til konfirmanten og gå.

 

Har noen spurt hva konfirmanten ønsker da? Jeg ville blitt dødelig fornærmet om ikke engang mine foreldre giddet møte opp på konfirmasjonen min. Har også et anstrengt forhold til min eks, men ville aldri drømme om å ødelegge dagen for vårt barn.

[Anonym bruker]

JA der hører du. far bryr seg f'en i hele konfirmasjonen og mor gidder ikke engang la deg føle deg velkommen, bør du ordne opp.

så siden foreldrene ikke gidder by seg bør jo du ta ansvar for at barnet får en fin dag. for det gjør sikkert det store utslaget på barnets fremtidige lykke, om du kommer i konfirmasjonen eller ikke. tror nok det skal litt mer til med sånne foreldre.

[vimsan]

Jeg er enig med anonyn 19:35..

Her må du svelge noen kameler og tenke på barnet som faktisk skal ha en av sine største dager i livet.

Om far ikke kommer fordi du og deres barn ikke skal dit, er det faktisk din feil om han ikke kommer på datterens store dag. Her synes jeg de voksne må være voksne og ikke sette seg selv foran barnet.

Barnet kommer alltid til å klandre deg og å være sint på sim far og hate alt som har med dere å gjøre.. Jeg snakker av erfaring.

[mamma til twins]

Jeg er enig! Ta ansvar! Gjør ditt for at dette skal bli en fin dag!

[Anonym bruker]

Nei, jeg kommer ikke til å gå. Men mannen min kommer til å si til konfirmanten at det er han som ikke kommer, og årsaken til det. Da er det jo naturlig at jeg og fellesbarna ikke kommer også. Så heldigvis støtter han meg såpass.

 

Han synes det er bedre at konfirmanten får en fredelig og ok dag, enn at h*n skal slite med at gjestene skuler på hverandre, og at noen føler direkte ubehag.

 

Han er like sint på dette som jeg er, så vi står faktisk sammen om å mene dette.

 

Vi har diskutert om vi skal lage en egen fest for konfirmanten med denne siden av familien her hos oss. Men vi får se. dersom vi må betale halve gildet hos mor også, så blir det nok for dyrt for oss å ha egen fest.

 

[vimsan]

Nå virker jeg kanskje veldig slem mot deg. Det var kanskje ikke dette svaret du ventet da du skrev innlegget, men..

 

Du velger som du vil, men jeg synes det er råttent av et voksent menneske og som biomor ville jeg klandret deg. Du vet selv at det er din feil og det er du som må leve med det. Glad det ikke er meg.

 

Hva gjør dere når invitasjonen til brylluppet kommer? Sier "nei, ikke hvis moren din kommer"??

 

Ærlig talt. Synes dette er trist lesing at det faktisk er sånn noen steder..

[maria isabell]

huff så fælt du er blitt behandlet..men det er stebarnet ditt det er snakk om...det er stebarnet ditt som blir såret...viss du er glad i han/hun så er det lurt å gå, forstår godt at du ikke vil..men at ikke mannen din går, det er sinnsykt dårlig gjort...

[~~DoraDora~~]

Jeg forstår deg veldig godt jeg. Har det sånn som deg, og det er jammen meg ikke like lett å bare sette stebarnet først. Av og til må en ta litt hensyn til seg selv og ens egne barn også.

 

Vi har opplevd at biomor har skreket til oss foran fellesbarna, og etter det har vi blitt bestemte på å skjerme barna mot hennes oppførsel. Antakelig vil moren til stebarnet mitt oppføre seg ok i jentas konfirmasjon, men jeg og mannen min ville ha sittet på nåler i redsel for hva hun kan komme til å si/skrike ut. Så her er det helt uaktuelt å ta med fellesbarna i halvsøsterens konfirmasjon.

 

Det vi har planer om er å ytre ønske til jentas mor om at vi har hver vår konfirmasjonsfeiring, i stedetfor en felles. (Dette er mine svigerforeldre enige med oss i også, så det er ikke bare vi som er vanskelige her). Håper hun har vett nok til å være enig i at vi gjør det slik. (Stedatteren min synes iallfall det er like greit å ha to feiringer.

[Anonym bruker]

Hvis pappan min ikke hadde kommet i min konfirmasjon har jeg avlyst hele greia. Han burde i hvertfall gå.

[Anonym bruker]

Hm.. skjønner hva du mener.. Jeg kommer også til å velge å ikke gå i konfirmasjonen- mest fordi jeg og biomor overhodet ikke går overens. Og da synes jeg heller at det er biomor som skal være der den dagen..Faren har heller ikke særlig lyst til å gå...Men; om jeg skulle bli tvunget ivei (noe jeg kommer til å gjøre alt for å slippe unna), så håper jeg at knærten vår holder meg i aktivitet, eller kanskje "ikke er helt i form" den dagen, slik at jeg kan holde på med litt andre ting..

 

Er så vant med at det er "min" skyld alt som ikke gjøres eller gjøres, at det bryr meg katta..

[Gjest]

Jeg forstår deg godt HI

 

Jeg vil heller ikke dra, siden både konfirmanten og moren behandler meg som luft, men jeg drar for min kjæres del og vår del av familien. Noen kameler er større enn andre.... men jeg har blitt veldig flink med årene! Har ikke involvert meg i planleggingen/gjennomføringen og vil opptre som en gjest på den STORE dagen. Dette er stebarnet og foreldrenes dag, jeg unner dem en fin dag. Moren er heldigvis flink til å ta seg sammen når andre enn oss er tilstede - hun er verdensmester i å spille for galleriet

 

Jeg skal komme meg gjennom dagen ved å fokusere på våre små

 

Lykke til alle dere

[Anonym bruker]

Halvsøsknene mener du vel? Forstår at det sannsynligvis ikke føles som søsken for HI så lenge forholdet er så dårlig der!

[Anonym bruker]

JEG forstår deg kjempegodt, HI!

Jeg hadde heller ikke gått hvis jeg var deg! Her er det også dårlig forhold til biomor, men ungen er egentlig ganske ok. Alikevel har vi meget lite kontakt med henne fordi moren har flyttet veldig langt vekk og det gjør samvær litt vanskelig. Mine barn vet ikke engang hvem stebarnet er fordi det er her så sjelden. Og selv om jeg ikke har noe personlig imot stebarnet, kjenner jeg at det ikke bryr meg noe særlig. De er ikke søsken sånn jeg ser det. Søsken vokser opp sammen med hverandre, med samme regler og retningslinjer, og ikke minst samme mor! Så den dagen konfirmasjonen kommer, får far gå alene! Syns ikke det har så mye med meg og mine å gjøre, samt at jeg ikke orker å bli sett stygt på en hel dag

[Anonym bruker]

Fy søren så slem pappa hun har! Hadde pappan min nektet å komme i konfirmasjonen min hadde det vært slutten på det far-datter-forholdet. Tenk å sette seg selv og sine behov først på en slik dag. En dag som handler om dattern og ikke de voksne.

At han hadde kommet hvis du hadde kommet sier bare enda mer synes jeg. Det vitner om en tafatthet fra som savner sidestykke. At barn og biomor reagerer på dette har jeg full forståelse for.

 

For det første synes jeg han bør ta seg sammen og komme seg i datterns egen konfirmasjon. Så synes jeg at du også bør ta deg sammen å gå. Hvis biomor er klin gæren, så kan dere holde barna hjemme, men hvis dere tror hun kommer til å oppføre seg (holde fasaden) synes jeg dere bør ta med hennes søsken også

 

Dette er nå min mening. Og jeg er ikke biomor, kun stemor. Jeg har full forståelse for at dere ikke orker kontakt med en gal biomor til vanlig. Men i en konfirmasjon bør man jammen meg klare å ta seg sammen.

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Du bør absolutt gå i konfirmasjonen. Det er barnet som er i fokus denne dagen, ikke de voksne!!! Blir helt oppgitt av å lese slike innlegg, man må da klare å sette seg selv og sine egne følelser til side i noen stakkars timer for å glede barnet. Gå heller tidlig.

 

Far er jo helt tåpelig i denne sammenhengen, helt skammelig at han svikter ungen sin på den måten.

 

Biomor forventer sikkert at du ikke tør komme, så den eneste som har noe å vinne med at du blir hjemme er henne! Ikke gi henne den gleden ;-)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg....Men hensynet til konfirmanten bør gå først synes jeg.

Har selv konfirmant selv i vår,og faren har sagt at han ikke kommer..

Gutten er dypt ulykkelig for det.

Jeg synes at vi som voksne må huske på at barna er uskyldige i sin livssituasjon-og at vi som voksne må svelge noen kameler for barnas skyld. Konfirmasjonen er en dag konfirmanten forhåpentligvis skal huske med stolthet og glede.

Så hvis du ikke vil gå,så send iallfaill halvsøskene og faren dit. Og prøv å gjør dagen til den beste for konfirmanten.

 

Jeg er selv stemor å vet at det kan være vanskelig.

[junijente fikk julijente]

For det første vil jeg si dere i utgangspunktet er heldige som har et såpass forhold til biomor at det faktisk er aktuelt å ha ett selskap, det er nok av dem som har to. Men så virker det jo ikke som om dette forholdet er så bra likevel...

Likevel, når dere har valgt å ha bare ett selskap (som jeg mener er det mest fornuftige og naturlige, barnet konfirmerer seg jo tross alt bare en gang, ikke to), så synes jeg dere må ta dere sammen nok til å kunne tilbringe denne dagen sammen med konfirmanten og hennes familie. For det er det det er snakk om her, prøv å se på det som familien til konfirmanten, ikke familien til biomor.

En ting er om du som stemor ikke går, men noe annet er om far og søsken ikke går. Og at han bruker deg som unnskyldning for dette er ikke greit, verken ovenfor deg eller konfirmanten. Om du og stedatteren din ikke har verdens beste forhold fra før (dette sier du ikke noe om), så tror jeg ikke forholdet blir noe bedre av at faren bruker deg som unnskyldning for å ikke dra i konfirmasjonen hennes. Og hva med hans familie, skal de dit?

Nei, jeg synes at noen ganger må man bare ta på skylappene og late som om man ikke ser evt stygge blikk fra biomors familie. Dere får heller satse på at dere får sitte sammen med hverandre, og ha det så hyggelig som dere kan der. Datteren hans fortjener vel tross alt å se pappa i konfirmasjonen sin?

[januarsurprise]

Unnskyld meg, men det er ikke noe som heter "det orker jeg ikke" når det er snakk omm en slik begivenhet!

 

Er det så ille fatt med dere at dette kommer til å gå ut over barnet hvis dere skal feire sammen får dere lage hver deres fest. Å la være å stille opp i sitt eget barns komfirmasjon, slik mannen din har planer om, er noe av det dummeste jeg har hørt.

[januarsurprise]

Et ps til et innlegg du har inni tråden her: Lager dere en egen fest for deres del av familien skal dere selvfølgelig ikke betale halvparten av festen som er hos moren til barnet.