Til barnefar!

[Anonym bruker]

Hvordan kan du gi faen i det som skjer? Det er snakk om ditt barn som kommer til verden i løpet av året, noe du har vært med på å lage?

Jeg vet du er sur på meg for at jeg ikke tok abort, men det er noe du visste at jeg ikke kom til å gjøre hvis jeg ble gravid. Og vi var to om å gjøre meg gravid. Jeg vet ikke hvorfor du er så sur på meg. En av oss må jo trossalt ta ansvar for det som skjer, det er ofte ting som skjer som ikke alltid er lett, men det å få et barn ser ikke jeg på som noe negativt. Det er et barn som er ønsket selv om det ikke var planlagt.

 

Jeg skulle ønske jeg hadde klart å sagt til deg hva jeg egentlig vil, men jeg klarer ikke sette ord på det. Du har såret meg så mye, men jeg prøver å se vekk fra det å tenke på barnet. Kunne ikke du også vært så lite egoistisk. Alt dreier seg ikke om deg, ikke denne gangen. Nå dreier det seg om et lite barn som skal bli født. Det er du som kommer til å gå glipp av noe stort hvis du ikke stiller opp. Men vær så snill å ikke være så umenneskelig å sleng drit til både meg og barnet. Jeg kan ikke avgjøre om du stiller opp eller ei, men håper du viser meg såpåss respekt at hvis du velger barnet vekk at du faktisk lar oss være i fred. Slutt å trakasser meg, slutt å spre usanne rykter om meg, slutt å tru meg. Kutter du ut barnet så kutt det ut også, ikke regn med at jeg vil ha døren åpen når du føler for det, du har din sjanse nå før barnet blir født, ta den eller kast den.

 

Det er som sagt du som kommer til å gå glipp av noe. Du som vil angre til sist. Bare vent å se!

[Shae]

Kjære deg.

 

Det du går igjennom nå kjenner jeg altfor godt igjen. Altfor altfor godt. Det blir snakket om at svangerskapet er en lykkelig tid, men for min del var det mye stress. Jeg var ung den gangen, 18, og barnefar var like ung som meg. Han ble kjempesint da jeg ikke klarte å ta abort. Hadde bestilt time og alt, men bestemte meg dagen før at nei.. det var en mening med dette barnet. Jeg har ikke angret en dag siden.

 

Han spredde så mye dritt om meg rundt omkring til alle. Jeg mistet nesten alle vennene mine fordi de trodde på alt det syke han sa, og endte opp som veldig isolert mot slutten av svangerskapet. Ikke skulle han ha noe med den "jævla drittungen" å gjøre heller.

 

Det tok mange år. Barnet hadde kontakt med sin farmor og farfar og på den måten ble barnefaren tvunget til samvær. Idag har han sitt barn annenhver helg, og i ferier, og det går bra. Så det kan hende han dukker opp og er klar for å være far om en stund selv om han er sint og sur nå. Ikke gi ham opp som far helt, og ikke gi ham et ultimatum nå, for han vet faktisk ikke hva det er han gir opp. Det er en helt grusom tid for deg, det er jeg klar over. Men det kan hende han blir en god far for barnet ditt om noen år.

[qwana]

godt skrevet:)

har en far som ikke har tatt kontakt etter fødsel, men prøver heller glede meg over barnet, voksne mennesker kan man uansett ikke styre....du vil få det bedre når barnet kommer, skjønner godt graviditeten er ensom alene. Som den andre sa, ikke gi han helt opp, skjønner tankegangen, men om han bare vil ha litt kontakt senere så er det godt for barnet....har to så vet litt hva jeg snakker om:)

lykke til, det kommer til å komme bedre tider.