Kan noen være veldig snille å legge dette på skrevle for meg?

[Anonym bruker]

Vi vet virkelig ikke hva vi skal gjøre med 4-åringen vår lengre. Hun hører aldri etter hva vi sier, og det har aldri gjort heller, bare at konsekvensene nå blir større, fordi hun er større og sterkere. Hvis jeg sier nei, du får ikke hoppe i sofaen, kaste leker, sparke lillesøster, slå meg osv. hører hun overhodet ikke. Virker nesten som et nei bare trigger et eller annet i henne som gjør at hun gjør det enda mer. Vi begynner å bli desperate, fordi vi overhodet ikke har kontroll over henne. Dette er ikke noe som er nytt i det siste, men fra det øyeblikket hun lærte og forflytte seg som baby, og dermed kunne begynne å gjøre ting hun ikke fikk lov til, har hun fullstendig ignorert nei og at ting ikke er lov. Som baby kunne jeg flytte henne vekk og prøve å avlede henne ca 100 ganger fra ting hun ikke fikk lov til, og hun ble bare mer og mer besatt på at det skulle hun gjøre. Også i barnehagen sa de at de syntes det var vanskelig med henne, fordi hun bare lo dem rett opp i ansiktet når de sa nei til henne.

 

For å få henne til å holde opp nå med ting hun ikke får lov til, må vi rett og slett holde henne fast hardt, og da kjemper hun i mot alt hun kan, sparker, slår og hyler. Føler at dette er helt feil, men samtidig er jeg redd for at hun skal skade søsteren eller oss når hun hiver leker rundt seg og hun kan jo ikke fortsette på denne måten.

 

Vi står på venteliste på BUP for vi mistenker ADHD eller noe liknende, fordi hun har noen voldsomme raserianfall, som kan vare i timer, og hun kan ha dette mange ganger om dagen, utløst av bagateller. Imidlertid er det en stund å vente for å komme på BUP, og vi begynner å bli rimelig desperate over ikke å ha kontroll. Før var det mest flaut, nå begynner jeg å føle at det er farlig også, hun sparker oss/søsteren gjerne i ansiktet, hvis det er nærmest.

 

Er så ufattelig sliten, lei meg og frustrert av å ha et barn som ikke tåler og respekterer ordet nei eller oss. Føler meg vanvittig mislykket som mamma, eneste trøsten er at søsteren er utrolig veloppdragen med samme oppdragelse... Hva gjør vi mens vi venter på time på BUP?

[Ane**]

Sånn. Nå ligger det på skravle