Det ble januar på meg ;o)

[melkekua™]

Ja....da kom lillegutt 8 dager før termin.....jeg som hadde forventet å gå over denne gangen også...

 

Det hele startet med at vi var på besøk hos familie av mannen min...jeg skulle til å reise meg opp da jeg hørte rare lyder der nede. Reiser meg så opp og skjønner at her kommer det noe, tiss eller fostervann......mange tanker i hodet da ja! Klokka er da halv ett.

 

Klarer å karre meg på do, har en veldig rar gange siden jeg prøver å holde meg. Kjenner at jeg blir litt bløt i buksa.....tenker...så flaut å tisse på meg. Mannen min og hun vi besøkte ser rart på meg, og så sier jeg at jeg tror at jeg har tissa litt på meg....da sier hun at det er helt normalt når man er på slutten av svangerskapet. Jaja tenker jeg...jeg har jo klart å komme meg på do tidligere i tide.

 

Endelig framme på do og så tømmer jeg meg for alt jeg har......de lurer på fra stua om det er gult i do....ja sier jeg....da har du bare tissa da ser du.....og da skjønner jeg det....det fortsetter nemlig å renne masse masse masse...og det er ikke tiss.....sier da til de at nei, her er det mer enn bare tiss. Må rope på mannen min og han kommer til do. Sier at klære mine er bløte og at fostervannet har gått. Da blir det fart i han, han får låne litt klær og noen store bind (takk og lov for at hun hadde det i hus). Kommer meg så ut til stua igjen, der har de ordnet en stol til meg med plastikk i bunn og håndklær øverst. Og jeg lekker så mye at buksa blir våt igjen og håndkleet er klissvått. Skal si magen ser rar ut etter fostervannet har gått...hehe. Får skiftet meg på nytt og nå er det minimalt som kommer. Mannen min ringer sykehuset og får kontrolltime kl 17 samme dag.

 

Kommer til kontrolltimen med veldig svake rier, kjenner ut som svake menssmerter. Vil føde på avdelingen som gir akupunktur og uten epidural, men de er ikke sikre siden riene ikke er igang ordentlig og siden lillemann i magen sover.....de vil at han skal våkne slik at han får jobbe med. Etter litt registrering på magen får jeg bli, da har nemlig lillemann våknet og riene begynner å ta seg opp.

 

Det går sakte fra 4 til 5 cm. Jeg får beskjed om at hvis jeg skulle ta klyx bør jeg ta det nå, så kommer meg på do og får satt det. Og er så takknemlig for at jeg gjorde det. Etterhvert får vi gå over til fødestuen, et råflott rom med badekar, dobbeltseng og masse annet diverse utstyr. B7 på Fredrikstad sykehus anbefales ;o)

 

Får satt akupunkturnåler på beina mine, de er utrolig effektive. Riene kommer oftere og mer intenst. Jeg bruker mye prekestolen, den hjelper meg masse. Jeg ser kanskje ikke så råflott ut der jeg henger over den, men den anbefales.

 

Jordmor er kjempedyktig, faktisk hun som tok imot førstemann ) Det hjalp meg masse. Det var helt tilfeldig at det ble henne.

 

Merker at jeg får pressrier når jeg bruker prekestolen og veldig intense rier når jeg ligger i senga...så det blir til at jeg ligger i senga litt for jordmor sier at jeg ikke har full åpning ennå. Jeg skulle få lov til å presse når hun sa ifra. Så der ligger jeg og jobber med skikkelige rier, lystgassen er i nærheten og den hjelper godt når man får inn pusteteknikken. Så merker jeg at pressriene kommer når jeg ligger, og da spør jeg kan jeg presse nå....får til svar ja...og så begynner pressingen. Og fy flate det var deilig samtidig som jeg skriker nei, jeg vil ikke ...hehe....flere ganger.. Får beskjed om å konsentrere pusten og bruke den. Klarer å hente meg inn. Jordmor tøyer kanten litt ekstra for meg for den er ikke helt klar ennå. Jeg sier da med skikkelig sint stemme: Ikke gjør det...... Mannen min har forresten ikke hørt meg så sinna før ) jeg vet jo at jordmor bare hjelper til, men akkurat da er man litt sinnsyk i øyeblikket.

 

Føler at jeg koker opp så får noen våte kluter på pannen. Nå kjenner jeg at jeg vil ha den ungen ut og spør jordmor hvor mange pressrier tror du jeg kommer til å bruke for å få ut babyen. Hun sier 2...og da bestemmer jeg meg at den babyen skal ut på 2 pressier. Første pressrie kommer hodet litt lenger ned og jordmor spør om jeg vil kjenne. Skulle ønske jeg sa ja, men da var jeg så inn i å presse at jeg takket nei. Neste pressrie kom og jeg presset alt jeg kunne....og plutselig lå han så fint på brystet mitt. Trodde ikke jeg var ferdig med pressria en gang før han var ute. Jeg ble så overrasket fordi jeg trodde at jeg måtte jobbe lenger. Det kom mange tårer når jeg fikk han på brystet og mannen min gråt noen tårer også. For en flott fødselsopplevelse jeg hadde! Jeg anbefaler å føde uten epidural! Det blir en helt annen opplevelse!

 

Gutten var ute 30/1 klokka 07.10 på morgenen, da hadde vannet gått kl 12.30 dagen før.

 

Hans vitale mål: 36cm rundt hodet, 50 cm lang og 3410gr. Perfekt størrelse )