Pappa lenger permisjon og mamma kortere? (Anniken Huitfeldt-tråd nr 2)

[Gjest]

Gratulerer med ny jobb, Anniken!

 

Jeg er utdannet barnevernpedagog og jobber i barnevernet på 5. året.

I tillegg har jeg straks 3 barn selv.

 

Jeg er av flere grunner I MOT en tvungen deling av foreldrepermisjonen:

 

 

1. AMMING

Norge har vært et foregangsland når det gjelder ammingens fordeler for barn. Etter flere tiår med kampanjer og prioriteringer ligger vi på verdenstoppen i amming, noe man mener å se positive følger av ved norske barns helse, bl.a. ifht astma.

En tredeling av permisjonen, der mor må ut i jobb allerede ved 6 måneder vil med stor sannsynlighet medføre at antall mødre som ammer vil gå ned.

- Hvilke konsekvenser vil dette få for barna det gjelder? Helsemessig? Utviklingsmessig? - Og er man villig til å risikere de konsekvensene i likestillingens/ likelønnens navn?

 

 

2. TILKNYTNING

I likhet med psykolog Leif Edward Ottesen Kennair, må jeg også si at jeg reagerer på at grunnleggende tilknytningsteori ikke synes å ha vært i fokus på noe tidspunkt i denne debatten.

I tilknytningsteorien vektlegges spedbarnstidens symbiotiske forhold mellom barnet og den primære omsorgspersonen. Denne primære omsorgspersonen er vanligvis den biologiske moren, men kan også i enkelte situasjoner være far. Poenget er at det er èn person som er den viktigste tilknytningspersonen, og som er barnets første trygge base.

Forutsatt at denne tilknytningen er trygg og god for barnet vender barnet etter hvert oppmerksomheten utover mot resten av omgivelsene på en positiv og hensiktsmessig måte for dets utvikling.

 

Vi vet ikke hva det vil kunne medføre å legge opp til ordninger som påvirker barneomsorgen så til de grader som en deling av permisjonen, der mor (primær tilknytningsperson) må tilbringe det meste av dagen borte fra barnet FØR barnet har utviklet nødvendig begrep og forståelse for hva dette plutselige fraværet betyr. Så små barn har f.eks. ikke språk, og kan dermed ikke forberedes, og de har heller ikke begrep om tid eller en kognitiv forståelse som er nødvendig for å forstå at mamma fortsatt finnes, selv om hun ikke er der, og at hun vil komme tilbake.

Å utsette små barn for dette kan medføre at de får en utrygg tilknytning til sin primære omsorgsperson, med påfølgende skjevutvikling.

- Hvilke konsekvenser vil en tvungen deling av permisjonen kunne få for utviklingen til disse barna? Og er vi villige til å risikere de konsekvensene i likestillingens/ likelønnens navn?

 

 

3. TVUNGEN BARNEOMSORG

Et annet element jeg savner i denne debatten er hva slags omsorg et barn vil få dersom far - eller mor - tvinges til å ta en viss del av permisjonen

MOT SIN VILJE.

 

I denne debatten opplever jeg at man uten videre forutsetter at alle har den nødvendige omsorgskompetansen til å ivareta sitt spedbarn alene på fulltid et gitt antall måneder, bare de må.

I barnevernet ser vi dessverre at mange ikke har det.

Det fokuseres i hovedsak på at fedre ØNSKER, men FRARØVES muligheten til å være mer sammen med sine egne barn.

De fedrene som IKKE ønsker mer tid med barna det første året stemples som politisk ukorrekte, umoderne og i enkelte diskusjoner (f.eks. her inne) som uegnete, og man kan gjerne diskutere disse holdningene og disse manglene, men det snakkes lite om hva en tvungen tredeling vil innebære for de familiene som har en slik pappa.

 

Når man innfører barneomsorg med tvang er det viktig å være klar over at det dessverre finnes MANGE av disse fedrene også, i tillegg til en del mødre, og at man dermed legger opp til en ordning der små babyers ve og vel også vil bli lagt i hendene på personer som i utgangspunktet kan være både uegnet og/ eller uinteresserte i å ta hånd om dem alene.

 

- Hvilke konsekvenser vil en tvungen deling av permisjonen kunne få for disse barna? Og er vi villige til å risikere de konsekvensene i likestillingens/ likelønnens navn?

 

 

Min mening:

Barna er viktigere enn både karriere og penger.

Endre gjerne på foreldrepermisjonens MULIGHETER, ved å gjøre den mer fleksibel og allsidig, slik at flere familier kan finne en god inndeling som passer deres situasjon, men ikke gjør inndelingen TVUNGEN.

 

 

 

Takk for at du spurte!

 

 

 

 

 

[To + en?]

Kjære Anniken

 

Gratulerer så mye med ny jobb :-)

 

Når det gjelder denne permisjondelingen er jeg totalt imot. Hva har skjedd med demokratiet? Må vi få denne likestillingen tredd nedover hodet? Hva med å la hver familie bestemme selv hva som er best for seg. Familier er ikke alle like institusjoner som man kan tvinge til noe som helst. Alle er forskjellige og trenger å kunne velge hva som passer best for seg. Gi gjerne far noen uker ekstra permisjon, men ikke på bekostning av mor. Selv slet jeg med fødselsdepresjon og ammeproblemer. Skulle jeg kun hatt 6 mnd perm ville jeg nesten ikke fått noen kvalitetstid med barnet mitt da de 2 første månedene var tøffe.

 

Min mann har også startet eget selskap og har ikke muligheten til å være borte så lenge uten at det betyr kroken på døre for hans virksomhet.

 

For de som ønsker en slik deling er det bare å dele i vei, men for oss andre fungerer det ikke alltid slik. DERFOR MÅ HVER ENKELT FAMILIE FÅ VELGE SELV!!!!!!

 

For å være ærlig vil det bli vanskelig for oss å kunne få nr. 2 med en slik deling.

 

Det er ett ran å frata mor så mye permisjon.

[.....]

Jeg er helt imot å øremerke permisjonen, det bør være opp til hver enket familie hvordan de vil løse dette!

Hadde pappan til mine barn måtte vært hjemmeværende pappa i 3 mnd. tror jeg det ville vært veldig uheldig!!!

[spurvemamma]

Hei Anniken!

 

Så fint at du ønsker å høre småbarnsforeldre sine meninger i denne saken.

 

Jeg er imot at en skal ha en 3 deling av permisjonen. Det er bedre at en bruker f.eks kontantstøtte til å dekke inn flere uker til far itilegg til de 6 man har i dag. Det i mellom bør være valgfritt for foreldrene. Desverre er det slik at det nesten altid er slik at det er far som tener mest i familien. Da vil det være slik at mor tar det meste av permisjonen for at familien ikke skal tape økonomisk.

 

Med en slik 3 deling, der mor må tilbake etter 6mnd ville jeg som mor føle at jeg fikk alt det negative. Først sliter en seg gjennom 9 fæle mnd graviditet, deretter ofte en hard/komplisert fødsel og så skal en være hjemme de travleste mnd med barnet. For min del er det først etter 4-5 mnd jeg med hånden på hjertet kan si det er hyggelig og trivelig å være hjemme med barnet. Høres litt tåplig ut men i så fall ville jeg krevd å få begynne i jobb etter 6 uker og så gått på nytt ut i perm etter at far hadde tatt sin kvote slik at jeg også kunne fått noen fine mnd med barnet. Amming ville da vært uaktuelt etter 6 uker.

 

Lykke til håper 3 deling ikke blir vedtatt!

[Eliise]

Nei til tvang, og ja til at familien klarer å velge det som fungerer best for seg selv!

 

Første permisjonen hadde jeg hele, da jeg var uten jobb, og far var i ny jobb. Han ville jobbe, og jeg ville være hjemme.

 

Neste permisjon skal far ha hele permisjonen. Han har lyst, og jeg er student med fleksible dager så det lar seg fint gjøre med henhold til amming ol. Da får jeg unna studiene fortere, og kommer meg inn på arbeidsmarkedet et år tidligere.

En tvungen deling her ville bety at jeg mista et år studie pga de 3 mnd jeg MÅTTE ha tatt permisjon, pluss mange mnd uten 'lønn' i mellom tiden.

 

Ved en eventuell neste permisjon vil vi nok vurdere å løse det på en måte hvor mor tar de 3-4 første mnd, og så delt 2-3 dager i uka mellom oss resten av tiden. Men alt kommer jo ann på hvilken form mor er i etter svangerskap og fødsel, og hva slags jobb man er i og om amming praktisk lar seg gjøre...

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er mor og førskolelærer og er helt imot en tredeling av fødselspermisjonen. Jeg synes det er helt hårreisende hvis ikke foreldre selv kan få bestemme hvordan de vil fordele permisjonen. Det er greit at fedrekvoten er på 6 uker som den er i dag, men vær så snil, ikke ta fra oss foreldre muligheten til å velge hvem av oss som skal være sammen med barna våre i denne første tiden. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg tenker på dette. Mest av alt kunne jeg tenkt meg en utviding av fødselspermisjonen der man kunne være hjemme med barnet til det var 2 år, gjerne 3år. Nå kommer jeg innpå min andre hjertesak-kontantstøtten. Vær så snill å ikke fjern den. Hvis dere da ikke kan gi oss lengre permisjon. Vi er mange som ønsker å være hjemme lenger med våre små barn og som synes det er hjerteskjærende å måtte forlate dem nesten hele dagen fordi vi ikke har råd til å være hjemme. Det er ikke mye man får i kontantstøtte, men det kan være den lille store forskjellen for mange.

 

På utdanningen min lærer vi at det er bra for barna å være sammen med jevnaldrende og det stemmer nok i de fleste tilfeller, men de minste kan møtes på barselgrupper, i åpen banehage eller de kan treffe venners barn. Det som ikke ble nevnt i det hele tatt på førskolelærerutd min var hvordan en så tidlig barnehagestart ville virke inn på forholdet mellom mor og barn. I ettertid føler jeg vel at vi har blitt utsatt for en slags propaganda.

 

En lignende type ensidig vinkling ser jeg også i media i dag. Jeg så for noen uker siden en TV-debatt der de hadde invitert flere foreldre med positiv erfaring og ingen med negativ erfaring der mor hadde tatt ut kortere del enn det som er vanlig i dag (og jeg vet at det fins mange med negativ erfaring). På programmet "Puls" på NRK ble det for noen uker siden vist et innslag der de nevnte en undersøkelse som viste at mor var best for barnet de tre første årene. Dette ble rundet av med et innlegg der de snakket om å få full barnehagedekning!!!! Nok et eksempel på at vitenskapelige undersøkelser blir dysset ned fordi de ikke er politisk korrekte i manges øyne. Det har også vært sosiologer og andre eksperter ute og advart. Disse fortjener vår oppmerksomhet. Mor er barnets viktigste tilknytningsperson i de fleste tilfeller. Først vokser det i hennes kropp, så ammer hun det (i de fleste tilfeller). Det sier seg selv at dette skaper unike bånd. Far er også viktig for barnet, men mor er mor og han kan verken føde eller amme. Tiden man ammer vil også garantert rase ned ved en avkorting av den delen mor kan ta ut i dag. Folk kan jo likevel velge en slik løsning i dag, så mange av oss vil lide under en tvang som dette jo er, ikke minst barnet-og ja mor og far også.

[Anonym bruker]

Jeg er imot tredeling. Vi må få velge selv for barnet vårt og vår egen skyld. Barna våre er viktigere enn høy lønn, 100 % stilling og alt annet. Blir provosert over likelønnskommisjonens innspill der de vil tvinge mor til å ta ut kortere permisjon. Ingen har spurt meg. Gi meg gjerne mer penger, men ikke ta fra meg den verdifulle tiden sammen med barnet mitt! Den kan ikke måles i penger!

[Bilingüe]

En fin idé at pappa blir "tvunget" til permisjon, siden mange pappaer ikke naturlig velger dette.

Men er samtidig mot at politikere skal blande seg for mye oppi familiesituasjonen, og syns dette er noe som foreldrene ofte kan bestemme best selv. Noen ganger er en fordeling mer hensiktsmessig enn en annen, av forskjellige grunner.

Jeg kjenner jeg blir provosert av at lovverket skal komme og bestemme hvem av meg og mannen min som skal være hjemme med barnet vårt.

[Gjest]

*dytter*

[*FLoRinA* Har født!!!!]

Syntes jeg til stadighet leser avis innlegg som sier at kvinner i Norge ¨må føde flere barn...

 

Om en innfører en tredelig av permisjonen kan jeg med sikkerthet si at fødselsraten vil dale.. i tillegg tror jeg det blir spikeren i kista for den rødgrønne regjeringa..

 

Jeg er som Tommelise over her utdannet med mastergrad i pedagogikk og vil si meg enig i hennes tre punkter over..

 

Ellers vil jeg også nevne at en kan gjerne innføre en egen farspermisjon som kommer etter mors permisjon...F.eks 3 mnd... Med tanke på dårlig barnehagedekning rundt omkring så kunne kanskje dette være en løsning....

 

Sosialdemokratiet i Norge kommer til å minne om en kommunist stat om en skal frata foreldrene rett til å bestemme over egne forhold innad i familien.....

[snart mor til 3]

Kjære Anniken!

Her kommer enda et par tilbakemeldinger..

 

Jeg må først og fremst få si i klartekst at jeg er MOT en tredeling.

Kontakt mellom far og barn er kjempeviktig uten tvil. Det å tvinge fram en tredeling derimot er rett og slett forkastelig.. vi er ansvarlige og voksne nok til å bli gravide og få barn,så la oss nå få fortsette å bestemme selv hvem som er hjemme med barnet.

I mitt og min manns ekteskap er fordelingen veldig grei. Min manns drømmer og ambisjoner er mer karriærerettet enn hva jeg har. Min drøm og mitt mål i livet er å få en stor familie,kunne være hjemme med barna våre og sikre dem en trygg og god oppvekst. Mannen min elsker barna like høyt som meg selvfølgelig,men vi er alle forskjellige og har alle forskjellige behov. Han verken ønsker eller har mulighet til å være hjemme i permisjon mer enn en måned maks.

Jeg mener at vi som foreldre må få ta denne avgjørelsen selv. Såppas tillitt bør dere jo gi oss. Vi er i ulike situasjoner både bostedsmessig og yrkesmessig rundt omkring ilandet. En løsning som vil kunne være god for noen vil være totalt ødeleggende for andre. Det beste man kan gjøre er å la oss bestemme selv.

 

Sist gang var jeg hjemme med sønnen vår til han var to år. Hadde aldri kunnet gådd tilbake i arbeid etter 6 måneder. Nattevåke,alt som foregikk og alt arbeidet som er når man har en liten baby gjør at noe slikt ikke ville fungert.

Det første året hadde jeg et snitt på 4 timers søvn hver natt. ellers måtte jeg prøve å snike meg til litt søvn på dagen for å få det til å gå rundt. Det sier jo seg selv da at man ikke kan fungere på en arbeidsplass når man nesten ikke sover om natten. men klager ikke..var en fantastisk tid..og gleder meg til å gjøre alt på nytt nå til sommeren.

Man får si hva man ønsker om likestilling,men hjemme hos oss er vi forskjellige..min kjære ser ikke sjarmen med tenner som kommer,nattevåk og amming..siste delen kan han vel heller ikke utføre,så greit at han ikke forstår den biten.

 

Jeg kan ikke se hvordan denne forskjellen mellom oss gjør vårt familieliv til noe negativt sammenliknet med idealfamilien.

vi har forskjellige interesser,forskjellige roller og ønsker å leve våre liv på en måte som gjør at vi får våre drømmer oppfylte..

gutten vår har et kjempeflott forhold med mannen min og har på ingen som helst slags måte lidd noen nød over å være hjemme med meg.

 

Hvordan kan man overhodet vurdere å tvinge ene parten å være hjemme med et barn? til hvems beste er det?

kan ikke forestille meg at noe barn har godt av å være hjemme med noen som egentlig skulle vært et annet sted, eller som rett og slett ønsker å være et annet sted.

har vi kvinner virkelig synket så lavt nå at vi ønsker en lov for å slippe å ta vare på barnet vårt?

hvis familiesituasjonen i norges land virkelgi har sunket så lavt at verken mor eller far ønsker å være hjemmeværende med barnet så må man gjøre noe med det, eller slutte å få barn.

Dette er noe hvert enkelt par burde vurdere og tenke gjennom før de blir gravide!

 

lykke til!

det er mange forslag ut og går nå,så du har nok en vanskelig jobb foran deg....

[Caramell, 3-barns mamma!]

Hei Anniken! Og gratulere så mye med ny jobb!

 

Her er min mening; Jeg har 2 barn, på 1 og 2 år. Venter nå vårt 3.barn... Vi får altså tre tette..

Med ¨vår første, var jeg student. Vi fant ut at det passet best at far tok permisjonen.. Første hinder; JEG måtte ta de første 6 ukene... ergo, ta babyen med på skolen, hvilket jeg gjorde, for at pappan skulle få resten.. OG for å få fullført siste året på sykepleien. Det var hardt, men det gikk! (Kunne tatt perm, men det gikk ikke bare å hoppe av 6 uker, droppe eksamen etc... da måtte jeg ta et semester...).

Vi gjennomførte det vi hadde bestemt oss for, men noe ergret oss KOLLOSALT; Når barnet var 7 1/2 mnd gammelt, var permisjonen over? Pappa hadde ikke rett på sin pappa kvote, fordi jeg var student.. URETTFERDIG!!! Og litt tidlig å sende en så liten baby i barnehage.. ble til at jeg fortsatteå ta han med på skolen o.l. Noe som egentlig var veldig upraktisk, men likestillingen lenge leve... Vi angrer ikke en dag på at pappan tok permisjonen,..

 

Så kom nr.2 13 mnd etter nr.1. Denne gangen passet det best at jeg var hjemme. Pappan hadde ikke rett på noe pappa permisjon, siden jeg studerte under graviditeten, ergo; ingen perm på han denne gangen.. Det synes vi var VELDIG dumt og urettferdig..

 

Når nr.3 kommer, har vi bestemt oss for å dele. Jeg er hjemme til babyen er 6 mnd, så får pappan resten. Synes egentlig problemet me dagens ordning er at den er for kort, sammenlagt.. Ingen barn under 1 år burde være nødt å begynne i barnehage!! Slik det er idag..

 

Dessuten; skal dere TVINGE oss til å dele sånn og slik, blir dere bare upopulære! VI har hvertfall klart å bevise at vi er voksne nok til å ta en slik avgjørelse selv!§ Og jeg kjenner mange andre som har gjort det slik som oss.. Skal pappakvoten bli lenger, får dere legge til ekstra til det som vi alt har! OG kontantstøtten kunne vært større, og sluttet ved 2 år..

 

Jeg er altså sterkt IMOT tvang ... vi vil bestemme over oss selv..

[Anonym bruker]

...har A. Huitfeldt bedt om en ny remse med svar, eller er dette noe hun ikke kommer til å lese?

[Gjest]

I den første tråden som det er linket til står følgende opplysning øverst:

 

"Denne tråden har maks antall innlegg(300). Du må starte en ny tråd for å fortsette.

(Denne begrensningen er satt for å sikre best mulig ytelse for brukerne.)"

 

Derfor startet jeg ny tråd.

Håper for all del at hun får også denne tråden med seg, ja.

Vi får holde den aktuell! :-))

 

[Gjest]

*dytter igjen!*

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg tror ikke tvang er løsningen. La oss få velge selv, og finn heller på andre tiltak mot de bedrifter som ikke legger opp til at pappa kan ta større deler av permisjonen.

 

For oss er det ikke praktisk mulig at mannen min kan ta ut noe særlig permisjon, så en tredeling vil bare stjele av min permisjon og gjøre det enda vanskeligere og dyrere for oss i en by uten full barnehagedekning.

[Millsie]

Man må i alle fall gå ut i fra at Annikken Huitfeldt & Co leser meldingene de får på Arbeiderpartiets sider. Her spør de om innspill på nettopp permisjonen. Se link nedenfor - kopier meldingene deres dit!

 

http://www.dna.no/index.gan?id=79412&subid=0

[Anonym bruker]

Å innføre en tre-deling av foreldrepermisjonen er å gå tilbake mener jeg. Vi i Norge har den beste permisjonsordningen jeg noen gang har hørt om. Og det finnst ingen grunn til å forandre på den.

 

Nå har vi muligheten til å bestemme selv over nesten hele permisjonstiden. Og vi har allerede muligheten til å tre-dele den selv dersom det er ønsket.

 

Nå er det slik at mange fedre tar ikke ut permisjonstid pga det økonomiske, og det vil sikkert ikke bli annerledes med en tre-deling. Mange fedre sier neitakk til å ta permisjon, og det ender med at permisjonstiden plutselig er kuttet ned til 6 mnd bare. Staten sparer penger på det, men det gagner familien og ikke minst barnet veldig lite.

 

Jeg håper virkelig ikke at denne tre-delingen blir gjennomført. Men dersom det er ønskelig å sikre far flere permisjonsuker bør man ha de i tillegg til de som allerede er der,for visst ikke så syns jeg vi går mange skritt tilbake.

 

Takk for at du lytter til oss

 

 

[Anonym bruker]

Hei!!

Dette med tre deling av foreldrepermisjonen har både fordeler og ulemper. Klart det er bra for pappa å være hjemme med barnet sitt!! Det er jo sikkert kjempekoslig for både far og barn..

Men så er det dette med jobb da... Fedre ( og kvinner og self) har jo forskjellige yrker. Min mann er sjømann, han er 1 mnd ute og 1 mnd hjemme. Det vil egentlig si at han har helt fri fra jobb den mnd han er hjemme:) Kjempekoslig for både han, meg og ungen vår det:) Men hvordan vil en sånn tredeling kunne gjennomføres for pappaer i denne bransjen?? ( ikke bare sjømenn, men f.eks folk på oljeplattform ol også)

Vi var på NAV og snakket med de før ungen kom om foreldrepermisjon, der fortalte damen oss at desverre er sjømenn o.l lidende under dagens permisjonsregler...

Vi er helt avhengig av min manns inntekt, måttet flyttet fra hus og hjem om han bare skulle fått 80 % av sin lønn ( for ikke å snakke om min..hehe)

Synes det må gåes litt dypere i saken så vi virkelig får se hvordan en slik permisjonsdeling spiller inn på vare arbeidssituasjoner. Og dette med lønn... ja barnet kommer jo self i første rekke, men vi er avhenging av vår lønn, det er ikke alle pappaer som kan ta seg permisjon for å gå hjemme med barnet. Det er vel derfor at så få menn tar seg ut pappapermisjon nå til dags, man er avhengig av lønnen sin!!

Hvorfor blir ikke dette tatt skikkelig opp egentlig??