Kjære Muttern

[Anonym bruker]

Med en stor fare for å bli halshugget nå, må jeg bare si noe til deg. Her inne er det mange jenter som trenger støtte og råd i en vanskelig tid. Alle situasjonene er veldig forskjellige. Har ikke vært her inne på en stund. Jeg ble gravid med en jeg ikke kjenner så godt, men vi har klart å bli litt kjent med hverandre. Ja, far har rett på samvær, men det er jo viktig at foreldrene klarer å respektere hverandre, ekser eller ei, bare som medmennesker. Derfor har jeg en snill bf som har lyst til å gjøre det beste ut av det sammen med meg og virkelig prøve å samarbeide for det beste for barnet. Vi snakker sammen, han er med på det han vil være med på og vi tar en kaffe av og til, pinlig i starten, og veldig klare på at det ikke var en date! Men det har gått fint. Jeg føler meg veldig heldig til tross for situasjonen.

 

Her skriver man inn om råd med vanskelige fedre, historier om svangerskapene sine, "glad-historier" osv. "Godt" å vite at vi er fler som er i samme situasjon. Synes du er veldig kriitisk til alle. Du kjenner ikke hver enkelt sin historie, og mitt inntrykk er også at mange her har lyst til å få til et godt samarbeid og inkludere fedrene. Men man trenger også råd på hva man kan gjøre og har rett på når bf er vanskelig. Det å være gravid er en stor påkjenning psykisk uansett, og det å være alene gjør ikke saken bedre. Man må høre det som er rett, og skal ikke lyve for å skåne noen her, men synes måten du svarer på er krass og nesten ond til tider. Bare husk at alle er i forsjkellige situasjoner. Du har tydeligvis mye du skulle sagt siden du har svart på alt på en gang!

 

Det jeg mener er kanskje at du skal prøve telle til ti og prøve å forstå. Er det noe du ikke er enig i, så si det, selvfølgelig! Det er mer måten du sier det på... Og gi jentene her en sjanse til å være litt lei seg og frustrerte. Det er vanskelig å være alene. Noen dager er verre enn andre.

[Anonym bruker]

Ah endelig som sa det mange andre har reagert på å, fikk litt sånn haka i gulvet av noen av svarene hennes jeg...

[Anonym bruker]

Ja, som jeg sa, så har jeg vært heldig med bf. Men noen ting er vanskelig her også, feks uenigheter om 50/50 osv.. men vi har klart å bli venner igjen og behandle hverandre ordentlig. men det er så fint å kunne skrive/lese her og få råd. Så ble faktisk såret av mange av innleggene, enda jeg ikke har svart på eller startet noen av de hun har svart på.

At man feks må "legge vekk voksenkonfliktene" i et innlegg der noen spør om hva de skal gjøre når de blir truet? Hadde det vært mor, så hadde det vært like ille! Det er ikke snakk om "voksenkonflikter" men det å respektere andre! Så måtte bare si noe! Dette er ikke et personangrep,. Bare ber om forståelse for oss her inne som er i en vanskelig situasjon.

 

 

[Anonym bruker]

Veldig enig i dette innlegget. Vedkommende som har skrevet de "strenge" og lite fortåelsesfulle innleggene er kanskje egentlig en frustrert deltidspappa som lusker inne her og studerer Alenemødrene

 

;-D

[Anonym bruker]

Støtter helt opp om denne.

 

Har et hjertesukk / opplysning til : en del av det du kommer med i forhold til fedres rettigheter er faktisk feil ! Synes det er ganske ufint å feilinformere jenter i en vanskelig situasjon !

 

Har selv et godt samarbeid med barnefar til eldste, hva jeg får til med ekssamboer som jeg nå venter barn med gjenstår å se, men målet og håpet er jo der.

 

 

Hilsen jurist med lang erfaring i barnerettsaker men som nå jobber med andre områder

[Anonym bruker]

Fantastisk bra innlegg HI, Muttern går meg på nervene av og til, alt hu kan finne på å skrive (av både meninger og feilinformasjon)!!

 

Men dette turde hu ikke svare på nei..

 

[Anonym bruker]

Signerer denne, HI. Ble også helt satt ut av Muttern og hennes krasse svar til flere av innleggene. Fint at hun har funnet en løsning som fungerer for henne og har tinga sine på stell, men som sagt; Vi er alle i forskjellige situasjoner. Enkelte ting gjelder bare ikke for alle uansett hvor mye man snur og vender på situasjonen.

 

Tusen takk, HI, for at du tok deg tid til å skrive innlegget ditt!

[Muttern]

Det er flere andre enn jeg som anbefaler at man tar vanskelige samtaler på fvk. Hvorfor da kreve at bf skal stille for en kaffikopp (i en annen tråd)? Han er ikke nødvendigvis en dårlig far fordi om han ikke vil tilbringe så mye tid med barnemor?

 

En far blir kalt et troll i en tråd fordi han vil være med å bestemme vedr. barnedåpen.

 

Samarbeid kan være så mye. Det kan være alt for å lage barn klar til samvær, sendre med rene og hele klær og møte opp til avtalt tid/sted for avlevering. Og det kan være å samtale om barnet, diskutere, etc. Mange her vil så mye. Og; vil for mye. Man bør ikke forlange så mye inntil konfliktnivået er på et håndterlig nivå. Jeg har heller aldri skrevet annet en at barnet skal være trygg i situasjonen før faren kan ha barnet alene. Men; faren skal ikke oppføre seg på en bestemt måte før han får treffe barnet. Man kan kreve at han er edru og alt det der; men man kan ikke kreve en viss type oppførsel overfor barnemora. Og; hans oppførsel overfor mora har ingenting å si for hans evner som far. Man må skille mellom hans oppførsel overfor mora, og hans oppførsel overfor barnet. Kanskje går de hånd i hånd, men ikke alltid! Derfor; man må skille mellom voksenkonflikten og samværet. Selv om man hater bf kan man ikke hindre samvær eller at han involverer seg. Om han stilte opp under svangeskap eller ikke skal ikke påvirke samvær senere, eller om han får delt foreldreansvar eller ikke.

 

 

[Anonym bruker]

Helt enig med deg muttern! Skjønner det er vanskelig å være alene. Og man ikke alltid vil høre sannheten. Men det er så viktig at man er den voksne og svelger kameler for å få ting til å fungere. Hvite løgner trengs i blant. Sier ikke det er lett, men man må sette barnet først. Klarer man å gi helt slipp på bf, ikke involvere han i livet sitt i det hele tatt. Men holde døra open for å komme å ha samvær med barnet. Ikke baksnakke bf til barnet og bidra så godt man kan for at en eventuell stemor blir godt tatt imot, vinner man i lengden.

 

Vet om flere alenemødre som er prakteksempler, skikkelig hverdagshelter..

[Anonym bruker]

"Om han stilte opp under svangeskap eller ikke skal ikke påvirke samvær senere, eller om han får delt foreldreansvar eller ikke."

 

Noe så fullstendig latterlig! Hvilken verden lever du i egentlig? Middelalderen? I 2008 styrer kvinner sitt eget liv, uavhengig av en mann sine infall. "nei i dag vil jeg ikke være far, men om et år, ja DA vil jeg være far..." Å ja, selvsagt, kom inn i mitt hjem og forsyn deg av barnet som JEG ikke ville drepe fordi du ikke gadd å bruke kondom, som JEG gikk gravid med i 9 mnd og har gitt mat, klær, et hjem og omsorg. Værsågod kom og lek pappa.....

 

Jeg ler meg ihjel...nei stikk fingern i jorda, og la de patetiske mennene som tror pappa er en fritidsaktivitet de kan bedrive når de passer seg et godt spark i ræven!!!

 

[Anonym bruker]

Signerer denne med og av hele mitt hjerte!!!

[Muttern]

Du to innlegg over meg. Har du snakket med advokat, familievernktr - har de bekreftet at far ikke får samvær senere, selv om han ikke er intr fra begynnelsen av? Nekter du samvær med en slik begrunnelse vinner han en evt sak i retten. Det foreligger en høyesterettsdom på akkurat dette, der mor nektet samvær og faren vant daglig omsorg. Forutsatt at han ellers er skikket.

 

Ja, det er jæ... kjipt at en far kan komme og gå som han vil. Men det er desverre virkeligheten. Mora må stille opp, gang på gang og levere barn til samvær med en slik far. Ikke skyt meg, jeg bare referer virkeligheten. Jeg har vært der. Har ikke hatt en barnefar som har oppført seg akkurat slik, men blant annet fikk vi ny megler på fvktr fordi hun første synes han hadde vært så stygg mot meg mens jeg gikk gravid at hun ikke visste om hun greidde å være nøytral. Samvær nektet jeg aldri, da visste jeg at jeg kunne miste barna. Hatt min del av dritten. Verden der ute er brutal. Ja, slike fedre fortjener et spark i ræva! Men samvær får dem. Forutsatt at de ellers er skikket til å ta seg av et barn.

 

 

[Muttern]

Les Shae sitt innlegg på tråden som heter Til barnefar.

[Anonym bruker]

Innlegget jeg skrev til deg var mer om måten DU svarer her på. Hvis du virkelig har vært i situasjonen selv, forstår jeg ikke hvorfor de svarer som du gjør. Ikke pynt på sannheten, men svar ORDENTLIG!! Og som ei lenger her oppe her sier (juristen)så er mange av opplysningene dine feil.

 

Har vært i kontakt både med fvk og advokat selv. Det jeg sliter mest med er ei "svigermor" som ødelegger. Hun har kjempet mye for egne barn en gang, og sloss på sønnens vegne nå. Men hun har feilinformert han og han fikk hakeslepp på fvk, Han fikk ingen respons hos advokaten sin osv fordi de kom med urimelige krav. Han ville ikke ta imot tilbudet om mye samvær med oss, men skulle ha med seg ungen alene når den er to uker gammel på overnatting feks. Jeg og bf har ordnet opp oss imellom nå, fordi han ikke blir styrt av sin mor lenger, det er meg han må samarbeide med.

 

Jeg har alltid latt døra stå åpen for at han skal få være pappa, selv når ting var som verst. Og det ville jeg gjort uansett. Samvær skal han få, han skal få bli med på fødselen og jo mer samvær jo fortere samvær alene. En pappa skal få være pappa hvis han vil det, men det er snakk om å sette barnet først, hva er bra? Kan ikke sende et spebarn vekk en helg fordi pappa vil ha samværet alene og si at det bare er å pumpe melka. Det er handler om trygghet. Og som en rådgiver sa til meg også, hadde jeg vært typen til å la meg overtale og latt han gjøre det, kunne jo noen funnet på å melde MEG til barnevernet fordi jeg ikke tenkte på hva som var best og trygt for barnet mitt. Men mener at vi som mødre må være villige til å ha bf på besøk noen timer i uka og gradvis øke samværet, det mener jeg. Men da må også bf kunne oppføre seg, og forstå at det handler om barna, ikke oss. Eller hva han har "krav" på.

 

Jeg tror det er en stund siden du gikk gjennom dette selv og derfor feilinformerer mye her, samme som mora hans har gjort til han. Han har virkelig firt på kravene sine etter en prat med fvk og advokat. Vi trenger ikke å være venner, men som ei annen her sier, barnet merker jo stemningen mellom oss eldre det blir!! Det er samarbeid det er snakk om. Og det og hente/levere i bhg så man slipper å møte hverandre er greit, men hva med bursdager, konfirmasjoner, osv.. Man må møtes noen ganger, og ta avgjørelser sammen. Man har faktisk et barn sammen og kommer til å ha det for alltid, også når barnet blir voksen selv... Han/hun har en mamma og en pappa.

HI

[Muttern]

Hvordan en bf evt stiller opp underveis i svangerskapet har INGENTING å si for evt senere samvær. Stikk fingeren i jorda selv.

[Anonym bruker]

Nei, men det har noe med at vi som mødre må kunne sette ned foten hvis far flyr hit og dit som han vil. I en rettsak ville dette bli tatt hensyn til.

[Anonym bruker]

Jeg har sett meg lei på alle innleggene fra "Muttern". Det er KUN fokus på BF rettigheter hele veien. Null forståelse eller innsikt andre veien. Masse preik som blir servert konstant, men ingen sikre kilder å vise til. Stakkars Muttern, må være jævlig og ha tapt en samværssak, og så la din egen bitterhet gå utover andre her inne hvor flere av oss vil slippe lettere unna enn deg. Oppsøk hjelp er mitt råd.

 

BIM - Snart alenemor, er ikke en støttegruppe for MENN. AleneMØDRE derimot..

[Muttern]

Tråden som jeg ikke husker navnet på, men der det spørres "Er det for mye å forlange at faren skal ta en kaffe med meg?" er sjokkerende lesning. Trådstarter virker reflektert, men mange av svarene er sjokkerende: ett svar var "Hvis han vil ha kontakt med barnet så får han behandle deg bra!" Det er ille at en gjeng med mødre utvikler et lukket forum som bærer i helt feil retning. Fedre blir latterliggjorte, "de har vel lest om delt bosted i Vi menn og så er de så korka at de tror at jeg går med på det?" er tonen til mange innlegg. Forsvarer fedre, jeg? Forsvarer barnets rett til samvær med faren, uavhengig om han vil gå på kafe med barnemor eller ikke. Forsvarer barnets rett til samvær med faren uavhengig av om han er en dust mot barnemor eller ikke. Uavhengig av om han blir kvalm av å møte barnemor, uavhengig av om han følger opp under svangerskap eller ikke. Alle støttegrupper inneholder elementer av fakta, info, realitetsorientering. En barnefar blir kalt for et troll fordi han vil være med og bestemme barnedåp. Skam dere dere som støtter trådstarter i akkurat den tråden.

[Anonym bruker]

Jeg ler meg ihjel.

 

Vi må rett og slett bare ignorere disse innleggene til "Muttern".

Han er nok en frustrert "pappa", og ikke noen alenemor, så har dermed ingenting her inne på denne debatten å gjøre.

[Anonym bruker]

Enig. Ler også av denne Muttern. Håper hvertfall han/hun skjønner snart at vi ikke tar NOEN ord fra den kanten som hverken seriøs eller oppmuntrende. Er bare vas alt sammen. Og vi driter vel langveis i hva DU, Muttern, mener om samvær eller ei med BF. Du kjenner ikke til hver enkelt situasjon her, gjør du !? NEI! Om en trådstarter mente at BF var et troll som ville være med å planlegge dåp, så er hvertfall ikke DU den som skal komme å si at hun skal skamme seg. Du vet vel for pokker ikke alt hun har opplevd med BF før dette!

 

Her inne er det mange sjeler som har gjennomgått og fortsatt gjennomgår tøffe, emosjonelle og vanskelige ting både med og uten BF, og da skal jammen meg de damene få lov til å tømme seg litt her inne uten at Muttern skal komme med en moralsk preken og pekefinger etterpå. Begynn å VIS TIL SIKRE KILDER før du er så påståelig om "rettigheter" i hytt og vær. T.o.m en jurist som var innom her kunne påpeke at det du hadde skrevet i et innlegg var FEIL.

 

Skam deg selv. Ikke vær så forbaska trangsynt og misunnelig bare fordi du ikke fikk det som du ville med BF i ditt tilfelle. Lei meg på dine vegne at han fikk samværsrett mot din vilje.

 

 

 

[Anonym bruker]

Minner om denne:

 

"Støtter helt opp om denne.

 

Har et hjertesukk / opplysning til : en del av det du kommer med i forhold til fedres rettigheter er faktisk feil ! Synes det er ganske ufint å feilinformere jenter i en vanskelig situasjon !

 

Har selv et godt samarbeid med barnefar til eldste, hva jeg får til med ekssamboer som jeg nå venter barn med gjenstår å se, men målet og håpet er jo der.

 

 

Hilsen jurist med lang erfaring i barnerettsaker men som nå jobber med andre områder"

 

 

[Supermamma;-)]

Meee toooo!!!;-)

[Shae]

Til og med støttegrupper for alenemødre må ta til seg kritikk innimellom. Jeg er selv en alenemor som synes en del innlegg jeg har lest her har vært direkte hårreisende og de underbygger mye av påstandene fra menn om hvordan alenemødre behandler barna som sin personlige eiendom. (Slik som "hvis han vil se barnet så får han behandle deg bra.)

 

Til og med en støttegruppe for alenemødre må kunne innse at den typen "råd" ikke er annet enn destruktive. For ikke å snakke om hva slags problemer disse "rådene" kan få moren opp i hvis barnefar drar henne inn i rettssalen. "Nei, han gadd ikke å drikke kaffe med meg så da får han bare ha det så godt." Den kommer man særdeles lite langt med, og den får barnemoren til å se ganske umoden ut. At disse rådene blir kritisert betyr dermed at "muttern" har gjort en GOD jobb.

 

Jeg vil også si det at de mange angrepene på barnefedre her gjør at jeg også har sittet og lest og følt for å skrive en del av de tingene muttern har skrevet. Hvorfor? Fordi det er så ensidig og enspora, lite konstruktivt og til tider direkte destruktiv feilinformasjon om barnefedre og alt vi kan "nekte" dem. Noen må faktisk legge et lodd eller to på den andre siden av balansestangen også. Realitetsorientering er tydeligvis ikke noe folk her inne tåler.

[Anonym bruker]

Tror Shae og Muttern er samme person jeg...

[Shae]

Den beskyldningen kan du ta til de som er ansvarlige for denne siden, så kan de sjekke ip-adresser opp mot pålogging. Min er statisk så du kan ikke skylde på en scrambler heller.

 

Bare fordi det finnes alenemødre som faktisk ikke er fanatiske tilhengere av barn som personlig eiendom betyr ikke at alle disse er en og samme person, ei heller menn. Jeg har lest innlegg av muttern her inne og tror neppe det er en mann. Det er en kvinne som synes at mange av holdningene her ikke holder mål.

 

Er det bra å gi råd til mødre som kan skade dem i en eventuell rettssak? Nei det er det ikke.