Eldre søsken med på ultralyd?

[<3 coccinelle]

Min datter på 15 har lyst til å være med på ultralyd i uke 18. Har ikke tatt duotest så alt kan komme fram på ordinær UL. Har noen erfaring. Kunne kanskje tenkt meg en ultralyd uten henne først. Noen synspunkt?

[#4 i 2008]

vi hadde med eldre søster på ultralyden da jeg var gravid med nr. 2. Vi fikk da beskjed fra sykehuset at ultralyden var ikke "underholdning", men en medisinsk undersøkelse som hadde til hensikt å utelukke event. feil + fastsette termin. Jeg tror at denne reaksjonen ikke er helt vanlig, men vi har ikke siden hatt med barna. Kan kanskje tenke meg å ha med de eldste på en privat ultralyd senere som da blir bare for kos.

[<3 coccinelle]

Det var kanskje ikke så dumt nei :-)

[viny]

Jeg kunne ikke tenke meg å ta med eldre barn på ultralyd og det er fordi det faktisk kan komme fram ting som ikke er hyggelig. Som eksempel kan jeg nevne at jeg hadde ultralyd med en ukes mellomrom i sommer som var . Var da i uke 9 alt var helt i orden på den første og en uke etter hos en privat gyn hadde faktisk hjertet stoppet. Jeg sier ikke dette for å skremme men for at det faktisk ikke er for underholdning denne undersøkelsen. Dere bør ihvertfall vite at alt er i orden først. Lykke til med ultralyden . Klem fra viny

[indigo]

Vår datter på elleve var med på ultralyd i 18.uke. Jeg ringte på forhånd og spurte - og fikk, litt overraskende, til svar at det var absolutt helt ok - ingen betenkeligheter. Men vi hadde betenkeligheter selv - vurderte det allikevel slik at siden UL i uke 12 ifbm duotest tilsa at alt var iorden, ville vi ta henne med, for det kan jo være en fin måte å inkludere de store barna på. Det er klart at det er risiko for vanskelige beskjeder - man ser jo mye mer i 18.uke enn i 12. uke - I vårt tilfelle gikk det bra, og hun syntes det var stor stas å være med.

[Shabby*]

Jeg hadde mine to barn på hhv. 7 år og 10 år med meg på ultralyd i uke 18. Dette var en utrolig vellykket begivenhet. I forkant hadde jeg ringt ned og hørt om det var i orden at jeg hadde dem med, og det var helt velkomment (privat klinikk som jeg hadde henvisning til fra lege). Tidligere hadde jeg vært på ul og sett at alt var ok og jeg hadde hørt hjertelyd hos fastlegen min uka i forveien.

 

Jeg har tidligere hatt en senabort hvor barna ikke fikk se noe. Dette snakker de fremdeles om og ville så gjerne ha fått oppleve ham litt mer enn en begravelse (anonym begravelse). De hadde altså i forkant en forståelse for at ting kan gå galt og under selve ultralyden så snakket spesielt han minste om hvordan han håpet at denne babyen skulle få leve. Begge to forstod godt hva de så for noe, både hjertet, hodet og at vi skulle få en gutt De så fingrene og at han vinket med hånden til dem.

 

Jeg anbefaler det uansett. Om noe skulle være galt så tror jeg unger også ønsker å få høre hva som er feil og også få være med på å trøste og sørge. Både gleder og sorger er en del av livet og jeg synes det er fint å kunne dele alt med barna (litt tilpasning av informasjon kan jo være greitt).