tenåringer i huset....

[Anonym bruker]

noen flere her som har mine og dine barn,.. har 2 tenåringer som er 14.. gutt og jente.. jenta er mi og gutten hans.... i tillegg har jeg ei jente på 6 år som bor 1mnd hos meg og 1 mnd hos faren , vi er ikke kommet lenger enda med tanke på høsten og skolegang...men til problemet.....

gravid med to og to teenager som holder på å gjøre forholdet helt slutt fordi man ikke blir enig om oppdragelse..

han og sønnen har bodd alene, mens mine er vant til å bo mange å dele....

Alt har gått veldig fort , vært ilag siden juni og plutselig 2 på vei..flyttet sammen, meen så er det hvordan takle andres barn som ikke vil gi fukk respekt til deg når du ike er mamma ? er bare voksen... min samboer er heller ikke hans biologiske pappa, han har vært i hans liv siden han var 2,5 år og ser han som sin sønn, som jeg syns er helt ok,men han ser ikke at han gjør gutten en bjørnetjeneste med å gi alt til han , føler at han er mer pappa en en biologisk pappa er.. eller prøver for å bevise at han er en ekte pappa.. er jeg dum eller?

[Rakri]

Jeg har to fra før, der den ene er snart 9 den andre 14. Ja, tenåringer kan være utfordrende vesener. og er de det ikke i seg selv er det jo nok av problemer rundt dem - de er jammen lite greie med hverandre disse jentene på ungdomsskolen!!

 

Vi fikk tvillinger sammen litt før jul - så nå ble det både pubertet og dobbelt opp med baby. Krevende situasjon!!

 

Jeg tror det er viktig å snakke sammen - forklare dem hva du forventer av dem. Det har vi gjort her.. Vi krever blant annet at hun må gjøre seg fortjent til rettigheter som å være ute lengre, at friere spillerom krever tillit - og den må man gjøre seg fortjent til. Hun var supersløv med skolearbeidet før jul - så etter jul har jeg innført en times hjemmearb uansett lekser eller ei. altså jobbe med noe skoleretta.. dette har gitt umiddelbart utslag i bedre karakterer.. Har laget arbeidsliste over oppgaver som skal krysses ut hver dag.. blir det ikke gjort blir det trekk i "lønna". Det hun har ansvar for er eget rom, skolearb og støvsuge en dag i uka i leiligheta vår.. Hun viser oss respekt begge to, og vi tilbake også selvsagt..Vi gjør det klart for henne hvordan hun får lov å snakke til oss eller ikke.. Når det gjelder dere vil det jo være viktig at det er likt for de to - så der må jo dere være enige først - ellers nytter det jo ikke å kreve barnas respekt (forstår det litt sånn at du er "strengere" enn han?

 

Viktig å ha dette på plass før babyene kommer. Vi koser oss glugg ihjel her, men om det ikke hadde vært ryddet opp i forhold til tenåringen, hadde det vært en slitsom situasjon. Nå føler jeg vi spiller på lag, og hun koser seg med de små hun også.. men ja - trekker grenser så det suser, og må følge med hun gjør det hun skal..