Noen som kan gi meg litt håp;-(?

[kosejent1]

Hei jenter,

 

Etter 4 mislykkede innsettinger (1IVF, 2ICSI og 1 frys) i Porsgrunn var vi hos Aleris i dag for å høre litt om mulighetene videre. Jeg har middels endo og eggene er noe vanskelige å befrukte ellers ser alt bra ut. Eggene ser også perfekte ut ved innsetting (4,6 eller 8 delte). Likevel fikk vi en utrolig nedtur i dag. Vi fikk besjed om at det er lite de kan gjøre anderledes eller anbefale oss og at vi burde begynne å forberede oss på et liv uten biologiske barn. Det er så langt fra det jeg vil gjøre nå!!! Legen sa vel dette for at vi skulle slappe av litt og være klar over at dette kan bli en realitet, men på meg virket det mer som et slag i magen;-( Er utrolig lei meg og har mistet alt håpet på at vi noen gang skal klare det. Vi var egentlig klare for å prøve tre forsøk på Aleris etterhvert (har to egg på frys igjen i Porsgrunn), men nå vet jeg ikke lenger. Føler litt at toget vårt er gått, selv om jeg kun er 28 (29 neste uke), kun hatt 4 innsettinger og alle leger har vært optimistike hittil......

 

Etter legens anbefalinger skal han ihvertfall henvise oss til Langbrekke på Ullevål for lap nummer 2 slik at all endoen og en cyste blir fjernet bort før neste innsetting. Han nevte da at vi kanskje kan klare det på egenhånd etterpå, men hvorfor sa han da at vi måtte forberede oss på et barnløst liv? Jeg ble ihvertfall ikke roligere, bare motløs og utrolig lei meg. Sitter og gråter nå jeg;-( Er det noen av dere jenter som endelig har klart å bli gravide etter mange innsettinger uten resultat, trenger litt håp nå!

[Brumm]

Å kjære lille deg. Renner tårer hos meg også nå, etter å ha lest innlegget ditt. Ikke så mye til oppmuntring...

Det høres jo veldig positivt at Langbrekke skal ta en ny lap for å fjerne endo og cyste, det kan jo være en stor fordel. Men skjønner jo at du virkelig fikk et slag i trynet... Litt hardt å skulle komme ut med en kommentar om at dere må forberede dere på et liv som barnløse, samtidig med en henvisning til lap...

 

Men toget deres har IKKE gått. Skjønner at dette må føles helt jævelig. En må selv kunne sette en grense for hvor lenge vi faktisk makter å holde på med forsøk også. Jeg har selv begynt å tenke på adopsjon. I sommer da noen foreslo dette for meg, ble jeg kjempe sur, jeg var jo overhodet ikke der. Men etter å ha fulgt med på programmet på nrk på mandager "Når storken svikter", fikk det meg på andre tanker. Hadde jeg visst jeg skulle igjennom alt dette, ville jeg aldri ha startet, men begynt med adopsjon med en gang. Er jo ikke helt klar for adopsjon ennå, men har lest en del om det. Det har hjulpet meg igjennom denne prosessen. Tanken på at det finnes en løsning og at vi kan få et søsken, det hjelper. Jeg er nå bestemt på at vi skal igjennom de to forsøkene vi har på Hausken, så er det ikke flere forsøk. Da tror jeg at jeg er klar for adopsjon.

 

Jeg hadde lap og hystereskopi hos Langbrekke på Aleris. Han jobber der 2 ganger i uken. Jeg ville anbefalt lap og få fikset på endo og cycte. Du kan jo be om en hysteroskopi også, da sjekker de inni livmor. Når du har tatt denne undersøkelsen, har du gjort det du selv kan gjøre.

Hva med å ringe til Hausken og snakke med han? Har lest at han har mye peiling på endo. Tror du får et mer ærlig svar av han.

 

Skjønner dette var veldig tøft å høre, men prøv å ta det med en klype salt. Du kan jo ikke begynne å forberede deg på et liv uten barn, det er tull å si. Adopsjon er alltid noe uansett, og dessuten er det jo en grunn til at ting har vært vanskelig, nemlig endo. Så om problemet blir borte, blir forhåpentlighvis ting lettere. Tenker på deg lille venn. Du får si fra om du vil jeg skal gjøre noe eller om du vil prate.

Dette skal gå bra! En dag skal du kunne se tilbake på denne tiden! Nå smiler du litt:o) håper jeg:o)

 

Mange varme klemmer

[rampete robin]

Hei

Lett å miste håpet, men så lenge det finnes håp så finnes det håp! Ikke glem det!!! Vi har også vært gjennom IVF med frys, med negativt resultat, så kjenner litt til nedturer... Men har lyst til å i deg et håpens eksempel. Et vennepar slet med å bli gravide. 3 IVF med frys, samt inseminasjoner og alt som tenkes kan. 8 år uten å bli gravide. De prøvde til slutt akupunktur, selv om de samsynligvis ikke ville bli gravide og hadde forberedt seg på det. Etter 6 mnd med akupunktur var de gravide!!! Så det er håp, selv om alt ser svart ut!! Skjønner at det er vanskelig å tro innimellom, men det er også farlig å håpe for mye. Nedturen blir så mye større.. Er en vanskelig situasjon dere er i, med masse følelser i sving.

 

Kan ikke annet enn å ønske dere lykke til :-)

[kosejent1]

Så godt å høre fra deg Brumm (selv om jeg gråter enda mer nå etter å ha lest svaret ditt). Jeg er vettskremt av tanken på at vi ikke skal få egenfødte barn og har absolutt ikke lyst til å gi meg enda. Samtidig må vi vel forberede oss på at adopsjon kan være en utvei. Som du skriver kanskje det til og med gjør prossesen videre litt enklere. Fikk bare et skikkelig slag i trynet i dag;-( Men vi har jo noen får ting som er uprøvd enda, så må tenke fremover. Nå blir det lap og forhåpentligvis siste innsetting i Porsgrunn i mai. Du er virkelig en god motivator Brumm, du har vært gjennom så mange forsøk og fortsatt ikke mistet motet! Lykke til fremover og håper vi sees en dag!

 

Stor klem

 

[Tryne_ nr.3 på vei]

Nå er jeg kanskje ikke den rette til å muntre dg opp da jeg er langt nede selv for tiden, men jeg prøver likevel.

 

samme hva legene sier, uansett hvor lite håp det er, så er det faktisk håp. jeg vet det. Jeg har helt siden jeg har vert 18 år vert klar over min tilstand. Jeg fikk beskjed om at jeg kom nok aldri til å få barn da jeg slet med dette samme som de i overgangsalderen. kan tro jeg var knust, hvordan kunne noen si noe sånnt i en alder av 18 år?? uansett så gikk det to år. Vi skulle til samtale for prøverør. men vet du hva, mot alle odds klarte vi det faktisk selv. dett eer noe som sjeldent skjer i forhold til mitt probelm. jenten min er i dag 15 mnd.

 

Vi har prøvd på nr 2 i 14 mnd. Jeg har nettopp vert til forsamtale, å det var som vanlig INGEN oppløftende nyheter. det meste er bare negativt. Jeg vet at vi aldri har hatt stor kjangs ved natur metoden og helle rikke ved IVF, men vi har klart det en gang før. jeg prøver så godt jeg kan å tenke at det kan skje igjen. Håpet er enda ikke ute, selv om jeg føler det forsvinner.

 

 

Poenget mitt er vel, ikke gi opp. det er ingen som kan spå din fremtid. Helle rikke glem at det er mange som må gjennom maaaaaaaaaaaaaaaaaaaange forsøk før di endelig blir gravid.

 

Stå på, stor klem fra meg

[Søskenhåp adopterer]

Ja det er vel i grunnen en litt vanskelig jobb legene har, de skal gi en håp men samtidig ikke skru forventningene i taket, og de må hele tiden snakke ut ifra "sannsynlighet". Husk det. Men det er ikke alltid at de som "sannsynligvis" vil lykkes gjør det heller. Jeg tror det er lurt å "forvente det værste" og forberede seg på at det kan bli en realitet, samtidig så får en se på perioden med prøverør som "noe en må gå igjennom" for å se om det kan bli noe allikevel. Så får det evt. bli en enormt positiv overraskelse om det skulle lykkes. Vi har også hele tiden fra vi fikk beskjed om at vi nok ikke ville greie dette med naturmetoden vært inne på tanken med adopsjon. Så det har vært noe vi har hatt som en alternativ løsning hele tida, og dermed er det heller ikke SÅ vanskelig å gå igjennom perioden med IVF. Var helt klar for å adoptere etter 3dje forsøk forrige runde, men da fikk vi jo en gutt. Er også helt innstilt på at det blir adopsjon hvis vi ikke lykkes nå etter 3 søskenforsøk. Har foreløpig 1 el. 2 frys og to ordinære forsøk igjen. Det kan være lurt å sette en grense tror jeg på hvor mange ganger en er villig til å gå igjennom påkjenningen med ivf.

[snøfilla - mamma til 2]

Kjære deg - veldig trist å lese at du har det så tungt om dagen... Jeg vet ikke om det er særlig trøst, i og med at jeg sitter her og venter på en SA, men vi fikk i hvert fall napp på 5. innsetting - og det gir håp!

 

Som mange andre skriver har adopsjon vært veldig aktuelt for oss det siste år, men jeg må innrømme at nå som jeg vet hvor deilig det er å se den pos. teste og være gravid så er det DET jeg kommer til å lengte etter framover. Og så bli jeg samtidig redd for at vi kommer til å "kaste bort" masse penger på flere forsøk som ikke gir resultat... Håper Aleris tar godt vare på deg, at lapen gir resultat og at 2008 blir DITT år!

 

Klem