GUTTEN MIN BIIITER!!!!!!!

[Anonym bruker]

...han kan være den sjarmøren..Kose,klemme og flørte. Plutselig hogger han til og biter. Spesielt når han blir sint selvfølgelig,men han kan også gjøre det under litt aktiv lek og han blir ivrig. I dag hadde han bitt to stykker i barnehagen. Hvordan takler man dette på best mulig vis? Lange avhandlinger hjelper ikke,kjefter jeg ser han bare tomt ut i lufta. Er virkelig redd han blir en ramp! Han er 19 mnd!!

 

 

[Anonym bruker]

Hadde samme problemet en periode, jeg gav bestemt beskjed at det gjorde vondt hvis han feks. bet meg. (sa AU kjempehøyt -litt høyere enn nødvendig- så han skulle skjønne at dette var vondt, og sa: nå fikk mamma aua, sånn gjør vi ikke, du må heller være god isteden -tok hånda hans og klappet den på der bitemerket var.) så avledet jeg ham med noe helt annet så fokuset ble vendt bort fra bitingen. det gav seg temmelig raskt.

[Anonym bruker]

takk ;-)..

Ja har forsøkt dette. Det fungerer noen ganger med oss voksne, men det er verre med jevnaldrene barn dessverre. Innimellom biter eller slår han, for så umiddelbart etterpå å kose slik at vi nesten ikke rekker reagere på bitingen før han koser. Han skjønner veldig tydelig at han gjør noe galt og det kommer så spontant.....! Når gikk dette over for barnet ditt?

[Anonym bruker]

Sønnen min biter også, han er 15mnd gammel...

Når han gjør det tar jeg han i hånden å følger han inn på rommet å sier at det ikke er lov til å bite, at det er aua...at mamma fikk aua...

at han må være snill gutt og at han skal få komme å leke når han blir snill gutt.

 

Henter han når det har gått noen minutter... som en slags time out.

Når jeg henter han er veldig kosete og nusser meg, å er lei seg får at han var slem....

 

 

[Anonym bruker]

det tok noen uker, de i barnehagen var veldig flinke til å ta tak i dette også. merket meg i ettertid at dette kom i en periode hvor jeg selv var litt fjern pga flytting og litt problemer rundt dette. (kan selvsagt ha vært tilfeldig) så er jo mulig det er en måte for barnet å avreagere litt på? men vet om flere som har hatt det sånn og det går vanligvis over, så tror ikke du skal være så bekymret men viktig å være konsekvent på at man ikke skal gjøre det, vise alternativet og ellers ikke gi det så mye oppmerksomhet tror jeg. (unger er så ulike også, så vanskelig å gi råd.)