Hva er det som feiler meg?

[Anonym bruker]

Jeg er 38 år og venter mitt andre barn i slutten av april. Jeg har en nydelig fireåring og en fantastisk mann. Jeg har fleksibel jobb, god inntekt, hjelpsomme foreldre og svigerforeldre og mange gode og støttende venner.

Bortsett fra en traumatisk fødsel med påfølgende svangerskapsdepresjon, er det ingenting som kan forklare den lammende panikken jeg har i forhold til å føde mitt andre barn. Jeg klarer rett og slett ikke å tenke på det. Jeg har en svart vegg som tårner over meg ca åtte uker frem i tid, og denne veggen klarer jeg ikke tenke på å nærme meg.

Det er så ille at jeg, som tross alt er en voksen dame, erfaren småbarnsmor og driftig mellomleder, begynner å gråte hvis noen spør meg om noe som helst som dreier seg om graviditeten eller fødselen. Tårene renner uansett. Det er håpløst. Vi har gått til terapi på sykehuset pga dette gjennom hele svangerskapet, men det har ikke hatt noen merkbar effekt dessverre, og nå skal vi ha samtale om keisersnitt med en fødselslege. Jeg tror kanskje at det kan åpne opp litt, men jeg er på grensen av panikk konstant. Det som er så vannvittig er at jeg naturligvis vet at barnet MÅ ut til slutt, men alt i meg skriker ”Nei!”

 

I tillegg til fødselsangsten har jeg nå begynt å bli redd for å få depresjon igjen, og engster meg da for forholdet til fireåringen etc etc etc.

Du kan si at jeg ikke akkurat er mottakelig når folk minner meg på at jeg må huske å ”kose meg med graviditeten…”.

 

Stakkars små…

 

[mamma tiL 1stor+2små]

Huff da,dette hørtes ikke kjekt ut,du spør hva som feiler deg,vel jeg tror vel du har fått litt angst pga det som skjedde sist og det er ikke bare bare å komme seg over.

 

Har hørt at det kan hjelpe med hypnose,kanskje du skulle hive deg rundt og prøve å finne en som driver med det og prøve det. Skade kan det i alle fall ikke gjøre.

 

Jeg har virkelig medfølelse med deg,det kan ikke være kjekt å ha det slik,men vet liksom ikke helt hva jeg skal si for å hjelpe deg,bortsett fra det råde jeg allerde har gitt deg.

 

Jeg håper at du finner noe som kan hjelpe deg og at du får en fin fødselsopplevelse og får en fin tid etter det.

[sekstisjuer]

Jeg vil anbefale at du får deg en time til kinesiolog. De behandler traumer som kroppen bærer med seg.

 

Jeg går jevnlig til kinesiolog og er nå i mye mer harmoni med meg selv enn jeg noen gang har vært før.

[Shabby*]

Jeg må også si at jeg føler med deg med den angsten du føler. Det er ikke lett å komme over slikt. To fødsler er aldri like, og vanligvis så er den andre fødselen lettere enn den første. Hvis du føler at et keisersnitt vil hjelpe deg ut av den verste angsten, så vil jeg anbefale deg at du får tatt det. Jeg vil også anbefale deg å ikke oppsøke så altfor mye informasjon, fordi man klarer ofte finne slike negative historier. Vær heller litt nøye med å gjøre ting du faktisk liker å gjøre nå. På den måten så vil du ikke tenke så mye negative tanker heller og dermed tror jeg nok at panikken ikke kommer så ofte.

 

Hva slags ting liker du å gjøre?