Dere med babyer på rundt 3 uker...

[Sunniva78 har to små]

Hvordan går det?

 

Her har følelsene vært som en jo-jo, synes det har vært tøft å bli mamma jeg...

Det hører med til historien at vi har ventet på ønskebarnet i 4 år, og etter 6 prøverørsforsøk fikk vi endelig oppleve å bli mamma og pappa.

Dette tror jeg har vært med på å gjøre baby-drømmen til et slags glansbilde for oss... Alt arbeidet og nattevåket har ikke vært i tankene engang.

Så kommer lille nurket, og verden blir snudd opp ned.

Mye kos- javisst, men også en helt ny verden der jeg som mamma har levd i en liten boble disse ukene.

I tillegg bor jeg og sambo langt borte fra familie, det er også tøft!!

 

Lillegutt har ikke noen rutiner enda, og ingen dager/netter er like.

Men nå vet vi hvorfor det gråtes, og rapingen har vi fått orden på.

Og fremover blir det nok lettere å dra rundt med den lille, det gleder jeg med til!! Likeså når barselgruppen kommer i gang, og jeg kan få litt "liv" igjen...

 

Nå skrikes det etter puppen:-)

 

Hadde vært fint å høre hvordan dere andre nybakte mammaer har det:-)

 

[MM&J]

Jeg har en gutt nå på litt over en uke, og her er vi veldig slitne enda:)

Vi bytter på å stå opp om natten, men det blir jo uansett lite søvn. Har heller ikke kommet inn i noen form for rutiner enda.

Ting er vel slik jeg trodde det ville bli, men jeg er langt mer sliten enn jeg trodde jeg ville være. Orker knapt å gå på butikken. Da er jeg helt skutt når vi kommer hjem. Håper dette forandrer seg:)

Orker heller ikke tanken på besøk. UFF!!!!

[15.mai :)]

Hei Sunniva78,

Du beskriver det akkurat som jeg har det. Det var en stor overgang i livet selv om hun var veldig ønsket og planlagt. Det ble litt av et sjokk å oppleve en så hektisk hverdag og tanken på at man er bundet til hjemmet og har knapt nok frihet til å ta seg en dusj når man vil.. Jenta vår er 3 uker. Og først nå jeg klarer å sette meg ned og se ordentlig på henne og kose meg med henne. Vet ikke om jeg begynner å bli vant til denne hverdagen eller om det er håpet om at ting blir bedre som holder motet oppe. For alle sier det blir bedre og bedre. Men ting er faktisk bedre idag enn det det var de aller første dagene. Men gleder meg også til å komme i kontakt med andre i området i barselgruppe. Man har liksom ikke noe til felles med sine venner som ikke har barn.

 

Hyggelig at det går an å dele erfaringer her da. Noe man kan gjøre mens man ammer(90%av dagen) hehe

[Snupsipus]

Vet hvordan du har det... Vesla her er 5 uker, og ingen dag er lik. Men har begynt å sove litt lengre om nettene. Prøver å ha natt fra kl 22-9 om morgenen, og det går nogen lunde. Får mat ca 3 ganger i denne perioden på natt.

 

Humøret mitt er bedre enn de første ukene men fortsatt ikke på topp... Orker fortsatt ikke ut på noe spesielt, energinivået er på bunnen.

[happy og to små]

Jeg har en jente på snart 3 uker. Hun er veldig snill og sover stort sett 16-20 timer i døgnet, og våkner kun for mating og skifting av bleie. Var veldig godt forberedt på at de første ukene var et slit, og har derfor blitt positivt overrasket! Men nå har vi jo fått en veldig rolig jente da, uten kolikk eller andre plager. :-) Det er selvfølgelig noen dager som er mer slitsomme enn andre, men stort sett går rolig for seg. Men gleder meg til hun blir litt større så vi kan ta henne med ut på lengre turer og besøke venner og kjente igjen. Barselgruppa gleder jeg meg også til, for jeg har heller ingen vennegjeng med små barn.

[Sunniva78 har to små]

Så godt å høre at det er flere som har det likedan:-)

 

[Kakebakesøte]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver da vi fikk førstemann. Alt var nytt, mye ble snudd på hodet og den store frustrasjonen over alt og ingeting var virkelig til å føle på. Den manualen man sårt trenger på sånne små finnes jo ikke... Det er en vannvittig læringskurve for babyen, men mamma og pappa skal også lære en hel del - var forbredt på mye, men å være 100% forbredt er helt umulig. Men alt går seg til og når babyen blir litt større og rutinene kommer så blir det lettere.

 

Nå som vi har fått nr to er jeg mye roligere og har mye mer troen på meg selv og de erfaringene jeg skaffet meg når førstemann var liten. Jeg kan virkelig kose meg og det er så deilig! Har STOR glede av å bli mamma nå. Min lille gutt er nå 2 uker

[❤lille stjerne❤]

Hei og gratulerer med ønskebarnet! Den første tida er kjempetøff! Alt er helt nytt både for foreldre og barn. Kroppen er i ulage og hormonene er elleville. Jeg svettet som en sil og melka rant i hytt og pine. Babyen min krevde mat hver time og sov aldri mer enn 20 minutter av gangen.Og som hun skrek! Vrælte som en tåkelur!

Ordentlig slitsomt og styrete i starten. Men det går seg til. Gradvis blir kroppen mer og mer normal og man blir kjent med babyen og vant med foreldrerollen. Babyen tilpasser seg verden og livet utenfor livmoren også og blir lettere å hanskes med. Datteren min er 5 mnd gammel nå og det føles som om jeg har hatt henne i all evighet. Hun har i det siste utviklet et ganske greit sovesystem på dagtid og er mindre våken om natten.

Prøv å bare ta dagene (og nettene) som de kommer. Han er ennå liten og det har ikke noe for seg å prøve å presse ham inn i en rytme, for rytmen kommer når babyen er klar for det (mener jeg da). Litt forskjellig fra barn til barn, men et eller annet sted mellom 3-5 mnd vil du merke at ting forandrer seg og at han blir mer forutsigbar med soving og spising. Det betyr at dere plutselig får mer tid for dere selv igjen når han sover. Prøv å holde ut denne tiden hvor det er som tøffest og tenk på at det snart blir annerledes. Gi hverandre en time eller to fri innimellom og prøv å hvile/sove mens babyen gjør det. Ikke ta det så nøye om huset er litt rotete og hybelkaninene blir frittgående en periode, de fleste forstår at man ikke rekker alle ting når man har en baby. Kanskje dere kan finne en trillepike eller en "reservebestemor" som kan trille ham en liten tur av og til så du kan ta en dusj i fred eller lese avisen?