Orker ikke å ha sex!

[Anonym bruker]

Jeg er så lei av at samboeren min prøver seg på meg støtt og stadig. Har mistet lysten på ham helt og tror det bunner i kommentarene han kommer med til stadighet. Når du blir møtt med kommentarer som "Jeg sier det ikke for å være frekk, men hadde du trent litt hver dag så hadde ikke celulittene dine vistes så godt" eller "Du kan jo evt bare ta et løft på puppene når du er ferdig med å amme". Når jeg kommenterer at jeg faktisk blir ganske såret og at jeg ikke har tid med to små barn, jobb, studier og andre engasjement, svarer han med "Du har tid til det du har lyst til", eller "Jeg sier aldri noe negativt om noe du ikke kan forandre på", så får jeg lyst til å denge løs på han, men det ender bare med at jeg blir lei meg og hevnlysten. I det siste har jeg tenkt ganske mye på at jeg ikke vil være sammen med ham lenger, men føler at det bare er filleting og at det beste for guttene er at jeg blir. Han er ikke så jævla perfekt selv, bortsett fra at han har vært heldig med det ytre.

 

Jeg holder på å gjøre ferdig mastergraden min, mens han har en yrkesfaglig utd, noe jeg også synes påvirker samtalene oss i mellom. Ofte synes han synd på seg selv, og jeg må alltid spørre pent om han ikke gidder å stå opp med barna, og da har jeg alltid alt nattevåket. Han prøver nå å sette en bremser for min videre akademiske utdanning ved å støtt og stadig mase om at jeg må komme meg ut i jobb. Når jeg prøver å spe på inntekten ved å jobbe ved siden av studiene, blir han sur når jeg må ta igjen tapt tid i helgene. Han er veldig mye sur, og sist gang han tok opp et viktig samlivsproblem var natt til min siste eksamen med minstemann på samme rom Da følte han seg glemt og lurte på hvor jeg ville med forholdet. Han sa at jeg var en utrolig egoist som ikke tenkte på andre enn meg selv, og at han klarte seg greit uten meg, men at jeg måtte se litt lenger for en dag trengte kanskje guttene meg. Ikke lenge etter dette fortalte jeg ham at jeg ville dra min vei, og da ble han helt fra seg og fokuserte alt på hvor slem jeg var som dro fra ham.

 

Jeg orker ikke dette lenger, jeg er ikke den samme gamle, blide jenta som jeg en gang var. Jeg gruer meg til han kommer hjem hver dag og lurer på om jeg virkelig har valgt feil mann å dele livet med.

 

Ulykkelig

[Anonym bruker]

dette hørtes ikke mye greit ut. Tror dere må sette dere ned å ta en skikkelig prat om dette, og du må fortelle at du tar deg nær av kommentarene. Si at han heller må kommentere det positive i deg.

 

Ønsker deg lykke til.